Hopp til innhold

Liste over gamle riksveier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1928–1965

[rediger | rediger kilde]

Riksveier med nummer ble innført i Norge i 1931. I Østfold ble nummer innført i 1928. I 1965 ble et nytt nummersystem for riksveier innført. Før 1965 bruktes blant andre følgende numre:

  • 1 Oslo – Svinesund[1]
  • 3 Lillestrøm – Mysen – Halden – Holtet
  • 5 Rygge – Fredrikstad – Sarpsborg[1]
  • 6 Oslo – Ørje
  • 10 Drammen – Seljord – Skafså, Rotemo (Valle) – Langeid (Bygland), Sinnes – Byrkjedal – Ålgård – Sandnes[2]
  • 20 Sandvika – Hønefoss – Geilo – (ferge Kinsarvik – Kvanndal) – Bergen
  • 40 Oslo – Kristiansand – Stavanger[1]
  • 50 Oslo – Dombås – Trondheim – Narvik – Alta – Ifjord – Kirkenes (det var 7 ferger i 1960; 6 på strekningen Fauske – Jerkvik i Nordland og Lyngseidet – Olderdalen i Troms)
  • 60 Hønefoss – (ferge Lærdal – Gudvangen) – Kvanndal
  • 70 Oslo – Brandbu – Fagernes
  • 80 Kongsvinger – Elverum – Tynset – Ulsberg[1]
  • 90 Eidsvoll – Gjøvik – Lillehammer
  • 100 Hamar – Støa
  • 130 Tynset – Røros – Støren
  • 160 Otta – Stryn – Måløy
  • 170 Lom-Sogndal – (ferge Hella-Dragsvik) – Førde
  • 185 Dombås – Ålesund
  • 316 Skien – Steinsholt (Lardal)[3] (tilsvarer del av fylkesvei 32)
  • 340 Skare (i Odda) – Haukeligrend – Seljord – Eidanger[4] (tilsvarer riksvei 36 og del av Europavei 134)
  • 345 Gvarv – Notodden[5] (tilsvarer fylkesvei 360)
  • 350 Ormemyr – Rjukan – Åmot – Steane – Drangedal – Kragerø[6] (tilsvarer fylkesvei 364, del av fylkesvei 37 og fylkesvei 38)
  • 360 Seljord – Kristiansand[7] (tilsvarer riksvei 41)
  • 390 Egersund – Evje – Arendal
  • 400 Haukeligrend – Kristiansand
  • 500 Haugesund – Odda – Kinsarvik
  • 580 Vadheim – Førde – Stryn – (ferge Sykkulven – Magerholm) – Spjelkavik[1]
  • 620 Sunndalsøra – Molde
  • 640 Oppdal – (ferge Kvisvik-Kvalvåg) – Kristiansund
  • 650 Kvisvik – (ferge Kanestraum-Halsa) – Svorkmo
  • 710 Stjørdal – Storlien
  • 740 Grong – Foldereid – Rørvik[1]
  • 810 Svolvær – Å
  • 860 Nordkjosbotn – Tromsø
  • 870 Nordkjosbotn – Kilpisjärvi
  • 905 Alta – Enontekis
  • 930 Lakselv – Karigasniemi
  • 950 Varangerbotn – Vardø

1965–1992

[rediger | rediger kilde]

Fra 1965 til 1992 bruktes europaveinummer og riksvei 1 – 19 for de viktigste veiene, og 21 – 99 for andre riksveier, og 100 – 899 for primære fylkesveier.[8][9]

  • E6 Svinesund – Oslo – Trondheim – Nordkjosbotn, fra 1983 til Kirkenes
  • E18 Stavanger – Oslo – Ørje
  • E68 Oslo – Lærdalsøyri – Gudvangen – Norheimsund – Bergen
  • E69 Dombås – Ålesund
  • E75 Storlien – Trondheim
  • E76 Haugesund – Drammen
  • E78 Kilpisjärvi – Tromsø
  • E79 Umbukta – Mo i Rana
  • 2 Kløfta – Kongsvinger – Magnor
  • 3 Kongsvinger – Ulsberg
  • 4 Lillehammer – Gjøvik – Oslo
  • 5 Florø – Gaularfjell – Kaupanger
  • 6 Nordkjosbotn – Kirkenes til 1983
  • 7 Granvin – Geilo – Hønefoss
  • 8 Larvik – Kongsberg – Geilo
  • 9 Arendal – Evje – Tonstad – Egersund
  • 12 Haukeligrend – Kristiansand
  • 13 Balestrand – Vangsnes – Voss – Dale – Gjermundshamn – Skånevik, Sauda – Jørpeland – Sandnes
  • 14 Stavanger – Skudeneshavn – Haugesund – Bergen – Førde – Volda – Ålesund
  • 15 Måløy – Otta
  • 16 Oppdal – Kristiansund
  • 17 Bodø – Sandnessjøen – Namsos – Steinkjer
  • 19 Å – Bjerkvik

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Europaguide Raben&Sjögren 1964. (men det finnes andre bøker)
  2. ^ KNA 1948, s. 7, 24, 29a, 31 (kart).
  3. ^ KNA 1948, s. 7, 25a (kart).
  4. ^ KNA 1948, s. 7, 25a, 30–31 (kart).
  5. ^ KNA 1948, s. 7 (kart).
  6. ^ KNA 1948, s. 7, 23, 31 (kart).
  7. ^ KNA 1948, s. 23, 31 (kart).
  8. ^ Cappelens Bilatlas Norge 1989
  9. ^ Historiske kart

Litteratur

[rediger | rediger kilde]