Liste over gamle riksveier
Utseende
1928–1965
[rediger | rediger kilde]Riksveier med nummer ble innført i Norge i 1931. I Østfold ble nummer innført i 1928. I 1965 ble et nytt nummersystem for riksveier innført. Før 1965 bruktes blant andre følgende numre:
- 1 Oslo – Svinesund[1]
- 3 Lillestrøm – Mysen – Halden – Holtet
- 5 Rygge – Fredrikstad – Sarpsborg[1]
- 6 Oslo – Ørje
- 10 Drammen – Seljord – Skafså, Rotemo (Valle) – Langeid (Bygland), Sinnes – Byrkjedal – Ålgård – Sandnes[2]
- 20 Sandvika – Hønefoss – Geilo – (ferge Kinsarvik – Kvanndal) – Bergen
- 40 Oslo – Kristiansand – Stavanger[1]
- 50 Oslo – Dombås – Trondheim – Narvik – Alta – Ifjord – Kirkenes (det var 7 ferger i 1960; 6 på strekningen Fauske – Jerkvik i Nordland og Lyngseidet – Olderdalen i Troms)
- 60 Hønefoss – (ferge Lærdal – Gudvangen) – Kvanndal
- 70 Oslo – Brandbu – Fagernes
- 80 Kongsvinger – Elverum – Tynset – Ulsberg[1]
- 90 Eidsvoll – Gjøvik – Lillehammer
- 100 Hamar – Støa
- 130 Tynset – Røros – Støren
- 160 Otta – Stryn – Måløy
- 170 Lom-Sogndal – (ferge Hella-Dragsvik) – Førde
- 185 Dombås – Ålesund
- 316 Skien – Steinsholt (Lardal)[3] (tilsvarer del av fylkesvei 32)
- 340 Skare (i Odda) – Haukeligrend – Seljord – Eidanger[4] (tilsvarer riksvei 36 og del av Europavei 134)
- 345 Gvarv – Notodden[5] (tilsvarer fylkesvei 360)
- 350 Ormemyr – Rjukan – Åmot – Steane – Drangedal – Kragerø[6] (tilsvarer fylkesvei 364, del av fylkesvei 37 og fylkesvei 38)
- 360 Seljord – Kristiansand[7] (tilsvarer riksvei 41)
- 390 Egersund – Evje – Arendal
- 400 Haukeligrend – Kristiansand
- 500 Haugesund – Odda – Kinsarvik
- 580 Vadheim – Førde – Stryn – (ferge Sykkulven – Magerholm) – Spjelkavik[1]
- 620 Sunndalsøra – Molde
- 640 Oppdal – (ferge Kvisvik-Kvalvåg) – Kristiansund
- 650 Kvisvik – (ferge Kanestraum-Halsa) – Svorkmo
- 710 Stjørdal – Storlien
- 740 Grong – Foldereid – Rørvik[1]
- 810 Svolvær – Å
- 860 Nordkjosbotn – Tromsø
- 870 Nordkjosbotn – Kilpisjärvi
- 905 Alta – Enontekis
- 930 Lakselv – Karigasniemi
- 950 Varangerbotn – Vardø
1965–1992
[rediger | rediger kilde]Fra 1965 til 1992 bruktes europaveinummer og riksvei 1 – 19 for de viktigste veiene, og 21 – 99 for andre riksveier, og 100 – 899 for primære fylkesveier.[8][9]
- E6 Svinesund – Oslo – Trondheim – Nordkjosbotn, fra 1983 til Kirkenes
- E18 Stavanger – Oslo – Ørje
- E68 Oslo – Lærdalsøyri – Gudvangen – Norheimsund – Bergen
- E69 Dombås – Ålesund
- E75 Storlien – Trondheim
- E76 Haugesund – Drammen
- E78 Kilpisjärvi – Tromsø
- E79 Umbukta – Mo i Rana
- 2 Kløfta – Kongsvinger – Magnor
- 3 Kongsvinger – Ulsberg
- 4 Lillehammer – Gjøvik – Oslo
- 5 Florø – Gaularfjell – Kaupanger
- 6 Nordkjosbotn – Kirkenes til 1983
- 7 Granvin – Geilo – Hønefoss
- 8 Larvik – Kongsberg – Geilo
- 9 Arendal – Evje – Tonstad – Egersund
- 12 Haukeligrend – Kristiansand
- 13 Balestrand – Vangsnes – Voss – Dale – Gjermundshamn – Skånevik, Sauda – Jørpeland – Sandnes
- 14 Stavanger – Skudeneshavn – Haugesund – Bergen – Førde – Volda – Ålesund
- 15 Måløy – Otta
- 16 Oppdal – Kristiansund
- 17 Bodø – Sandnessjøen – Namsos – Steinkjer
- 19 Å – Bjerkvik
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Europaguide Raben&Sjögren 1964. (men det finnes andre bøker)
- ^ KNA 1948, s. 7, 24, 29a, 31 (kart).
- ^ KNA 1948, s. 7, 25a (kart).
- ^ KNA 1948, s. 7, 25a, 30–31 (kart).
- ^ KNA 1948, s. 7 (kart).
- ^ KNA 1948, s. 7, 23, 31 (kart).
- ^ KNA 1948, s. 23, 31 (kart).
- ^ Cappelens Bilatlas Norge 1989
- ^ Historiske kart
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dahl, Thor (1948). Kartbok for Norge. Kongelig Norsk Automobilklub.