Hopp til innhold

Ligurisk (oldtidsspråk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ligurisk språk ble talt av oldtidens ligurere nordlige Italia og sørøstlige Frankrike i førromersk tid og inn i romersk tid. Tidsrommet synes å ha vært fra 300 f.Kr. til 100 e.Kr.[1] Svært lite er kjent om språket, kun stedsnavn og en del personnavn, men det er generell enighet om at språket var indoeuropeisk,[2] da det synes å ha delt mange trekk med andre indoeuropeiske språk, hovedsakelig nabospråkene keltisk (gallisk) og italisk (latin og osco-umbriske språk).[2]

Den greske geografen Strabon indikerte at ligurerne var forskjellige fra gallerne:[3]

Som for Alpene... Mange stammefolk (éthnê) bor i disse fjellene, alle keltere (keltikà), unntatt ligurerne; men mens disse ligurerne tilhører et annet folk (hetero-ethneis), er de fortsatt like kelterne i deres levevis (bíois).

Strabon: Geografi[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ligurian (ancient)», MultiTree on the Linguist List
  2. ^ a b «Ligurian language», Britannica.com. 2014
  3. ^ Haeussler, Ralph (2016): Becoming Roman?: Diverging Identities and Experiences in Ancient Northwest Italy, Routledge
  4. ^ Strabo: Geography, Book II Chapter 5