Leynar
| Leynar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Streymoy | ||
| Kommune | Kvívík | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Befolkning | 108 (2020[1]) | ||
 Leynar 62°07′00″N 7°02′00″V | |||
Leynar (IPA: [ˈlɛiːnaɹ], foreldet dansk skrivemåte: Lejnum) er en bygd på Færøyene. Den ligger på vestkysten av Streymoy ved Vestmannasund, som skiller Streymoy fra Vágar. Vágatunnilin løper fra Leynar og under sundet. Tunnelen er en del av hovedveiforbindelsen mellom Vágar lufthavn og hovedstaden Tórshavn.
Den 1. januar 2020 hadde Leynar 108 innbyggere, mens nabobygda Stykkið hadde 40.[1] Leynar og Stykkið tilhører Kvívíkar sókn i Norðurstreymoyar prestagjald. Administrativt tilhører bygdene Kvívíkar kommuna.
Bebyggelsen ligger spredt i åsene ovenfor stranden Leynasandur, som er en populær badeplass om sommeren. I dalen innenfor Leynar ligger innsjøen Leynavatn, hvor det er populært å fiske.[2]
Leynasandur er godkjent av de færøyske myndighetene for grindhvalfangst.[3]
Leynar er første gang nevnt skriftlig som Lønnhafne i jordeboken fra 1584.[4][5] Stedsnavnet kommer antagelig fra norrønt Launhafn, «lun havn». Den naturlige havnen i Leynar skal ha blitt sandet til, slik den fremstår i dag, under «kyndelsmessestormen» i andre halvdel av 1600-tallet.[5]
-
Leynar. -
Leynasandur.
.jpg)
.JPG)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. mai 2020.[død lenke]
- ^ «Leynar» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk. Besøkt 7. mai 2020.
- ^ Fielding, Russell (2013). «Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands». Area (på engelsk). 45 (1): 88–97. doi:10.1111/j.1475-4762.2012.01123.x.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 18. desember 2014.
- ^ a b Guttesen, Rolf (1992). «New Geographical and Historical Information from Lucas Janz Waghenaer's Faroe-chart». Geografisk Tidsskrift (på engelsk). 92 (1): 22–28. doi:10.1080/00167223.1992.10649311.
