Lettres édifiantes et curieuses
Lettres édifiantes et curieuses, écrites des missions étrangères er en 34 binds samling av brev sendt til Europa av jesuittmisjonærer i Kina, Levanten, India, Amerika og andre steder. Serien ble publisert mellom 1702 og 1776, og bidro i høy grad til å åpne europeernes - og især de fransktalende europeeres - øyne for ikke-europeiske kulturer.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]For at ledelsen av jesuittordenen skulle være godt kunnskapsbasert, forordnet ordensstifteren Ignatius av Loyola et system med at deres misjonærer skulle korrespondere jevnlig med ordenens ledere (Konstitusjonene, nr. 674, 790). Dermed ble det hvert år sendt personlige og grundige rapporter til Ignatius og hans etterfølgere.
Lettres édifiantes
[rediger | rediger kilde]Ettersom ordenens arbeid både i Europa og i misjonene var avhengig av generøse gaver fra ordenens velgjørere, var det tjenlig å informere dem jevnlig om hvordan deres donasjoner kom til nytte. Det ble skrevet to slags brev. Den ene typen var ment for ordenen internt slik at ordensledelsen bedre kunne utføre sitt ledelsesoppdrag, møte utfordringer og løse problemer. Den andre typen var generelt oppløftende (édifiantes) og ment for å kunne kopieres og spres blantvvenner, prelater og andre velgjørere.
Lettres curieuses
[rediger | rediger kilde]På 1500- og 1600-tallet var reiser til andre kontinenter, som til Amerika og Asia, noe som ble omfattet av stor nysgjerrighet, en nysgjerrighet (kuriøsitet) ikke bare fordi det var noe relativt nytt, men fordi informasjon om dette var av stor nytte blant annet for handelsfolk. Det viste seg snart at de beste informasjonskilder ikke var handelsreiendes spredte øyenvitneskildringer, men de skildringer som kunne presenteres av lærde og observante misjonærer som hadde lært seg de fremmede språk, bodd lenge i landene, satt seg inn i regionenes historie, samfunnsforhold og skikker på en systematisk måte, og som var vante og gode formidlere.
Blant annet for interessen for Kina var misjonærenes beretninger av umåtelig betydning. Den chinoiserie som kom på moten i Europa, fikk meget av sin drivkraft fra studier av disse beretningene, og de gav også støtet for den tidlige sinologiske vitenskap.
Brevene fra andre verdensdeler hadde ogaså stor betydning, men mest interesse ble knyttet til beretningene fra Kina. Det var også Kina som var den fremste brevredaktørens, pater Jean-Baptiste Du Haldes, store interesse. Selv om han satt i Paris og aldri besøkte Det fjerne østen, ble han en ledende europeisk formidler av og eksperrt på Kina, basert på arbeidet med misjonærenes korrespondanse.
Publikasjon av samlingen
[rediger | rediger kilde]Tidlige publikasjoner, av mer spredt karakter, fant sted allerede på 1500-tallet. Det første brevet som ble utgitt i trykt form var et fra Frans Xavier til hans studenter i Paris i 1545).
Så begynte pater Charles Le Gobien, misjonsprokurator i Paris for kinamisjonene, å samle og utgi korrespondansen på en mer systematisk måte. Første bind, utgitt i 1702, ble meget godt mottatt, og så fulgte nye bind i en takt på omtrent ett i året (vol. I- VIII). Det var Le Gobien som gav serien dets navn. Fra 1711 til 1776 hadde pater Jean-Baptiste Du Halde redaksjonsansvaret, og utgav (fra 1709 til 1743 ) bindene IX til XXVI . Så fulgte bindrene XXVII, XXVIII, XXXI, XXXIII og XXXIV publisert av pater Louis Patouillet (1749 til 1776), og bindene XXIX-XXX-XXXII redigert av pater Ambrose Maréchal.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Publikasjonene hadde en stor betydniung for opplysningstidens tankeutvikling. Mange av samtidens store tankere, som Voltaire og Montesquieu, uttrykte at disse bindene betød svært meget for dem. Leibniz omtalte jesuittenes kinamisjoner som en av tidens fremste prosjekter. Den presise objektivitet, store mangfold og betydelige refleksjonsdybde gjør at dee inntar en entral stilling i den franske opplysningstidens encyklopediske publikasjoner. Den åpnet for en første virkelig dyptpløyende relativisering av den eurosentriske oppfatning av skikker og seder.
Oversettelser, bearbeidelser
[rediger | rediger kilde]Oversettelser av dette franske verket ble foretatt til mange språk, helt eller delvis: Til spansk (16 bind, 1753-1757) , italiensk (18 bind, 1825-1829) , tysk (7 bind, 1726-1761) og engelsk (bare to bind, 1743). På 1800-tallet kom nyutgivelser, utgivelser organisert på ny måte - som etter verdensregion - og etterhvert analyser og kritiske utgaver.
Sentrale utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Jean-Baptiste Du Halde: Lettres édifiantes et curieuses… (34 vol.), Paris, 1703-1776.
- Antoine Caillot: Beauté des Lettres édifiantes anciennes et nouvelles, Paris, 1838.
- L. Aimé-Martin: Lettres édifiantes et curieuses concernant l'Asie, l'Afrique et l'Amérique, 4 tomes, éd. Société du Panthéon littéraire, Paris, 1848.
- (Lettres de Chine) : Isabelle et Jean-Louis Vissière, Lettres édifiantes et curieuses de Chine par des missionnaires jésuites (1702-1776), éd. Garnier-Flammarion, Paris, 1979 ; réédition sous le titre Lettres édifiantes et curieuses des jésuites de Chine (1702-1776), éd. Desjonquères, Paris, 2002.
- (Lettres de Nouvelle-France) : François Roustang, Jésuites de la Nouvelle-France, éd. Desclée de Brouwer, Paris, 1960.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Isabelle Landry: La Preuve par la Chine: la Description de J.-B. Du Halde, jésuite, 1735, Éditions de l'École des hautes études en sciences sociales, Paris 2002.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Exemples de trois lettres
- Universitetet i Michigans samlinger, førsteutgaver, hos Internet Archive