Langvassgrenda
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Langvassgrenda er en grend i Rana kommune som omfatter de fleste gårdene og fritidsbebyggelsen omkring Langvatnet og nordvestover langs Glomåga.
I vest strekker fjelltoppen Høgtuva seg til 1276 meter over havet, og er synlig fra nesten overalt i Langvassgrenda.
Glomådeltaet landskapsvernområde ble opprettet i 1997, Hammarnesflåget naturreservat ble opprettet i år 2000 og Fisktjørna naturreservat ble opprettet i 1992. I Glomdalen, lengst nordvest i Langvassgrenda, er det et unikt karstlandskap. Glomåga forsvinner et sted under jorda for så å komme fram i dagen igjen lengre nede i dalen. Ett sted ved elva er gitt navnet Marmorslottet, for der har elva laget merkelige skulpturer som setter fantasien hos de besøkende i aktivitet.
Næringslivet er preget av land- og skogbruk samt videreforedling av landbruksprodukter. De første gårdene, Hammernes, Ravnå og Gullvik, ble etablert på 1640- og 1650-tallet. Grenda har tidligere hatt egen skole, men denne er i dag nedlagt.
Langvassgrenda ble etter hvert kjent for et sterkt og meget aktivt åndsliv. I 1893 ble «Langvassgrendens læse og diskutionsklub» stiftet av den svært aktive sosialistagitatoren Hans Berntsen. Denne foreningen var en av de aller første i Nord-Norge som ble betraktet som en del av arbeiderbevegelsen. Klubbens ti første år ble preget av intens åndskamp og splittelse, for da vokste vekkelsesbevegelsen og frikirken seg sterk med mange tilhengere.
Først på 1900-tallet gjorde brødrene Ole O. Ravnaa (1868–1948) og Nils O. Ravnaa (1870–1947) seg bemerket i vide kretser med sitt forsker- og samlerarbeid. Begge var sterke i naturvitenskap, mens Nils også samlet mye verdifullt innen folkeminnevitenskap. Idrettsmann og brefører Karl Johan Westermark (1910–98) var også bosatt i Langvassgrenda.
Langvassgrenda fikk veiforbindelser med resten av Rana i 1958 og 1967. Før den tid måtte befolkningen benytte seg av båt- eller is-trafikk over Langvatnet. 14. oktober 1982 ble det åpnet en veiforbindelse til bygda Melfjordbotn innerst i Melfjorden i Rødøy kommune. Melfjordbotn har per 17. juli 2009 kun 3 fastboende.