Langskalle

«Bredde-lengde-indeksen» angir forholdet mellom lengde og bredde av hodeskallen målt ovenfra. Ifølge «raseforskere» på 1800-tallet stod «langskaller» med avlange hjerner på et høyere utviklingstrinn og hadde bedre «sjelsevner» enn «kortskaller» med rundere form.

Langskalle, også kalt dolikocefal skalle, er et foreldet uttrykk fra fysisk antropologi som ble brukt om mennesker med hodeskalle der den største bredden er mindre enn 75 prosent av den største lengde målt ovenfra. Betegnelsen ble tatt i bruk etter at Anders Retzius fant måleformler i 1840-årene for å kartlegge mennesker og personlige egenskaper og gruppere folkegrupper systematisk i ulike «menneskeraser». Mennesker med rundere hodeform enn «langskaller», kaltes «kortskaller».

De psevdovitenskapelige antakelsene om skalleindeks og rasepsykologi fikk stor betydning for rasistiske forestillinger om «menneskeraser» og «befolkningshygiene» (eugenikk) helt fram til etter andre verdenskrig. Ifølge «raseforskere» var «langskaller» åpne, ærlige og modige. Antropometriske skallemålinger (kraniometri) i Norge viste atde angivelig hadde gode lederegenskaper, ofte stemte det frilynte rene Venstre og foretrakk fele, durtoner og fargene rødt og gult,

Pseudovitenskap

Ifølge Tore Pryser ble teoriene om langskaller og kortskaller forlatt etter andre verdenskrig, men oppfatningen levde videre i noen miljøer mange år senere. Forskningen på kortskaller og langskaller er eksempel på dårlig vitenskap, sier biolog Dag Olav Hessen. Mye av forskningen innen fysisk antropologi viser hvordan høyt akademisk utdannede personer har utformet vitenskapelige rasebegreper som i dag blir sett på som rasisme og krenkelser av menneskeverdet.

Se også

• Skalleindeks
• Kortskalle
• Kraniometri, skallemålinger
• Frenologi
• Biologisk antropologi, fysisk antropologi
• Rasebiologi
• eugenikk, rase- og befolkningshygiene