Hopp til innhold

Korinteidet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Landtangen ved Korint»)
Korinteidet
Ligger vedKorintbukta (retning ut fra posisjon: vest)
Saroniabukta (retning ut fra posisjon: øst)
Høyde o.h.94 meter
Kart
Korinteidet
37°55′59″N 22°59′01″Ø

Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange eidet eller landbroen som forbinder Peloponnes med det øvrige fastlandet i Hellas. Den ligger nær byen Korint. Vest for eidet ligger Korintbukta, mens Saroniabukta ligger i øst. Eidet var kjent i den antikke verden som landemerket som skilte Peloponnes fra det greske fastlandet. I det første århundre e.Kr. bemerket geografen Strabon[1] en stele på Korinteidet, som bar to inskripsjoner. En mot øst, det vil si mot Megara, som leser: «Her er ikke Peloponnes, men Ionia» (τάδ᾽ οὐχὶ Πελοπόννησος, ἀλλ᾽ Ἰωνία), og en som var vendt mot vest, det vil si mot Peloponnes: «Her er Peloponnes, ikke Ionia» (τάδ᾽ ἐστὶ Πελοπόννησος, οὐκ Ἰωνία). Plutark tilskrev reisingen av stelen til den attiske helten Thesevs, på hans vei til Athen.[2]

Vest for eidet ligger Korintbukta, og i øst Saronbukta. Siden 1893 har Korintkanalen gått gjennom det 6,3 km brede eidet og som i teorien gjorde Peloponnes til en øy. I dag forbinder to veibroer, to jernbanebroer og to nedsenkbare broer i begge ender av kanalen fastlandssiden av landtangen med Peloponnes-siden. Også en militær nødbro er plassert i vestenden av kanalen.[3][4]

Peloponnes sett fra rommet med Korinteidet oppe til høyre.

Det har vært menneskelig bosetning ved eidet siden minst 5000 f.Kr.[3] Det fikk betydning i løpet av 900-tallet f.Kr. og byen Korint ble grunnlagt i 750 f.Kr.[3]

Ideen om en snarvei for å unngå at båter og skip måtte seile hele veien rundt Peloponnes ble lenge vurdert av grekerne i antikken. Det første forsøket på å bygge en kanal der ble utført av tyrannen Periander på 700-tallet f.Kr. Han forlot prosjektet på grunn av tekniske vanskeligheter, og konstruerte i stedet en enklere og rimeligere steinrampe over land, kalt Diolkos (Δίολκος, fra gresk διά, dia, «over», and ὁλκός, holkos, «transportmaskin»),[5] som en transportvei. Rester av Diolkos eksisterer fortsatt i dag ved siden av den moderne kanalen.[6]

Da romerne tok kontroll over Hellas, ble en rekke ulike løsninger prøvd. Julius Cæsar forutså fordelene med et ledd for sin nybygde Colonia Laus Iulia Corinthiensis («Kolonien Korint til ære for Julius») i 44 f.Kr. Under Tiberius’ regjeringstid prøvde ingeniører å grave en kanal, men måtte oppgi forsøket av mangel på moderne utstyr. I stedet bygde de en enhet fra oldtidens Egypt: båter ble rullet over landtangen på tømmerstokker, ettersom egypterne hadde rullet blokker av granitt for å lage pyramidene sine. Dette var i bruk i 32 e.Kr. I 67 e.Kr. beordret den romerske keiseren Nero 6000 slaver til å grave en kanal med spader. Historikeren Josefus skrev at de 6000 slavene var jødiske pirater, tatt til fange av Vespasian under jødekrigene.[7]Ifølge Plinius den eldre avanserte arbeidet fire stadier (omtrent 0,8 km eller 1⁄2 mil).[8] Året etter døde Nero, og hans etterfølger Galba oppga prosjektet fordi det var for dyrt.

I moderne tid ble ideen først for alvor foreslått i 1830, kort tid etter Hellas’ uavhengighet fra det osmanske rike, og ble brakt til fullføring i 1893 etter elleve års arbeid.[9]

Heksamilion-muren

[rediger | rediger kilde]

Hexamilion er en romersk forsvarsmur bygget på tvers av Korinteidet som vokter den eneste landveien inn til Peloponnes fra det greske fastlandet. Den ligger nær Korintkanalen, og er den største enkelt arkeologiske strukturen i Hellas.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Strabo: Geography. 9.1.6 Arkivert fra originalen 13. desember 2013
  2. ^ Plutarch: Parallel Lives, Theseus Plut. Thes. 25
  3. ^ a b c «Where is the Isthmus of Corinth?», WorldAtlas
  4. ^ «Submersible Bridges of Corinth Canal, Greece», Amusing Planet
  5. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert; A Greek–English Lexicon hos Perseus Project
  6. ^ «The father of the railway: The Diolkos», Railroad History
  7. ^ Flavius Josephus: The Wars of the Jews, bok 3 kapittel 10 paragraf 10
  8. ^ Pliny the Elder: The Natural History, Plin. Nat. 4.5
  9. ^ Α.Ε.ΔΙ.Κ., The history of the Canal
  10. ^ «Hexamilion Wall», The Byzantine Legacy
  11. ^ «Hexamilion Wall» Arkivert 13. mai 2021 hos Wayback Machine., Mythical peloponnese

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]