Laksefjorden
Laksefjorden | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Laksefjorden 70°46′00″N 26°53′00″Ø | |||
Laksefjorden (nordsamisk: Lágesvuotna) er en fjord i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden er den tredje lengste fjorden i Finnmark etter Porsangerfjorden og Varangerfjorden og strekker seg 92 km sørover til bygden Kunes i enden av fjorden.
Den ytre delen av fjorden ligger mellom Sværholthalvøya og Nordkinnhalvøya og har innløp mellom Sværholtklubben i vest og Store Finnkjerka i øst. Vest for Sværholthalvøya går Porsangerfjorden sørover, mens Tanafjorden ligger på østsiden av Nordkinnhalvøya. Store Finnkjerka markerer også den ytre og vestlige grensen for Kjøllefjorden som går sørøstover til Kjøllefjord på østsida av Dyrfjordhalvøya.[1]
Fjorden er 327 meter på det dypeste, nesten helt ute ved munningen.
Fylkesvei 98 går langs østsiden av fjorden ut til Ifjord, og herfra går fylkesvei 888 langs deler av østsiden. Når Fylkesvei 888 er stengt på grunn av uvær går det ferge fra Kalak til Kifjorden.
Bosetninger
[rediger | rediger kilde]Det ligger ikke så mange bosetninger langs fjorden. På vestsiden finnes en grend, Veidnes, og på østsiden ligger bygdene Dyfjord, Bekkarfjord, Lebesby og Ifjord og grenden Brenngam, mens Kunes ligger innerst i fjorden.
Fjordarmer
[rediger | rediger kilde]Laksefjorden har mange fjordarmer, særlig på østsiden. På vestsiden er den eneste fjordarmen Lille-Porsangen. På østsida finner en fra nord til sør Dyfjorden, Kifjorden, Eidsfjorden, Mårøyfjorden, Store Torskefjorden, Lille Torskefjorden, Bekkarfjorden, Ifjorden med Friarfjorden, Landersfjorden, Adamsfjorden og helt innerst ligger Storfjorden.
Øyer
[rediger | rediger kilde]Det ligger flere øyer i fjorden. Den største er Brattholmen som ligger nesten helt inne i fjorden, mens Mårøya er den nest største. Andre øyer er Kartøya, Store Bratholmen, Langholmen, Skjåholmen, Rypøya og Bonøya.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Laksefjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk