Kulturkampen (litteraturhistorie)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kulturkampen refererer til en debatt som foregikk innad i norsk kulturliv i 1930-årene. Navnet er hentet fra kulturkampen i Tyskland, som egentlig var en strid mellom regjeringen og katolikkene på 1870-tallet.
I 1930-årene gikk Norge igjennom en politisk, økonomisk og sosial krise. Det var stor arbeidsløshet som innebar mange streiker og lockouts. Det var politisk kaos, fascismen vokste frem, og den kapitalistiske økonomien datt sammen. Likevel fokuserte ikke den litterære hovedstrømmen på politikk og økonomi, men på psykologi.
Psykologien ble videreutviklet av Sigmund Freud, og hans teorier ble videreført til Norge av skjønnlitterære forfattere i Europa. Hans teorier som vi samlet sett kaller psykoanalysen, er veldig radikale og revolusjonære. Psykoanalysen er teorien om menneskenes naturlige drifter. Den viktigste delen av menneskets utvikling foregår i barndommen. Barnet har en fri, spontan livsglede, som må utvikles for at man skal få tro på seg selv. Samfunnet i 1930-årene dreide seg mye om straff og lydighet – dette ødela barna mente Freud. Det kan komme tilbake igjen i det voksne liv og kan ødelegge en person. Er man ufri som barn, blir man ufri som voksen. Dette skildres i mange verk i 1930-årene. Freuds tanker støttes av de kulturradikale.
Blant de kulturradikale var Sigurd Hoel, Aksel Sandemose og Arnulf Øverland. Blant de kulturkonservative var Eivind Berggrav, Ole Hallesby og Sigrid Undset.