Hopp til innhold

Kuldeblanding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kuldeblanding er en sammenblanding av to eller flere kjemiske stoffer for at reaksjonen dem imellom skal kreve mere varme enn den som er til stede i stoffene. Det fører til at varmen må tas fra omgivelsene, som blir nedkjølt. Resultatet er en frysepunktsnedsettelse av blandingen. Før mekaniske metoder for kjøling ble oppfunnet på midten av 1800-tallet var kuldeblandinger den eneste måten til å oppnå kunstig kjøling.[1] Den kjemiske betegnelsen på denne prosessen er en endotermisk reaksjon.

Den vanligste kuldeblandingen er vann og salt. Saltstrøing av veier fører til at veien kjøles ned når der kommer fuktighet til. Saltlaken som dannes er imidlertid flytende ved temperaturer godt under nullpunktet, og gir dermed bedre friksjon enn vann alene, som blir til is. Virkningen er ikke varig, siden laken blir tynnere og tynnere etter hvert som luften avgir mere fuktighet på grunn av kjølingen. Svak saltlake har høyere frysetemperatur.

Hundeeiere som lufter hund langs saltede veier bør være oppmerksomme på mulige frostskader, og skylle godt av labbene etter turen.

Også salpeter kan gi grunnlag for kuldeblanding. Metoden ble populær fordi den ikke trengte is.

Kuldeblanding med salt og is ble brukt til å kjøle ned iskrem med, mens den ble laget. I rett blandingsforhold, med 23,3 % salt, kan temperaturen komme ned mot -21 grader celsius. Is ble saget ut av fjorder og vann om vinteren og lagret i ishus til bruk utover sommeren. Ingrediensene ble blandet sammen i et metallkar som ble senket i kuldeblandingen og vispet mens «suppa» langsomt ble stivere og stivere. Uten visping ble blandingen full av isnåler. Før elektromotorene gjorde arbeidet lettere, ble røringen utført for hånd.

Noen kuldeblandinger

[rediger | rediger kilde]
Sammensetning Minimaltemperatur i °C
100 g vann + 100 g is 0
100 g vann + 43 g NaNO3 −5,3
100 g vann + 71 g CaCl2 · 6 H2O −12
100 g vann + 57 g NH4SCN −16
100 g is + 38 g (NH4)2SO4 −19
100 g is + 23 g NaCl −21
100 g is + 14 g MgCl2 −34
100 g knust is + 48 g H2SO4 66 % −37
100 g is + 55 g CaCl2 · 6 H2O −40
Etanol + CO2 (tørris) −72
Aceton + CO2 (tørris) −86
Dietyleter + CO2 (tørris) −100

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fischer: über die Herstellung von Eis.». Deutsche Forschungsgemeinschaft. Besøkt 14. april 2014.  Polytechnisches Journal 1877
Autoritetsdata