Kristina Nilsdotter Gyllenstierna
| Kristina Nilsdotter Gyllenstierna | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 1494[1][2][3][4] | ||
| Død | 5. jan. 1559[5] Hörningsholm Castle[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Sten Sture den yngre (1511–) Johan Turesson (1527–)[6] | ||
| Far | Nils Eriksen Gyldenstierne | ||
| Mor | Sigrid Eskilsdotter | ||
| Søsken | Cecilia Månsdotter | ||
| Barn | Svante Stensson Sture Nils Stensson Sture Gustav Johansson Gustaf Sture | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Trosa lands kyrka[7] | ||
.jpg)
Kristina Nilsdotter Gyllenstierna, (født i 1494, død 5. januar 1559[8] på Hörningsholms slott) er en av svensk histories mest berømte kvinner. Hun var gift med riksforstanderen Sten Sture den yngre, og etter hans død ledet hun den svenske frigjøringskampen mot Danmark, organiserte landets forsvar og ledet forsvaret av Stockholm mot tronfølgeren Christian II, som var utpekt av riksrådet.
Kristina Nilsdotter var datter av Nils Eriksson (Gyllenstierna) og Sigrid Eskilsdotter (Banér), og halvsøster av Gustav Vasas mor Cecilia Månsdotter. Kristina var dermed Gustav Vasas tante. Den 16. november 1511 giftet hun seg med den 18 år gamle Sten Sture den yngre i Stockholm; selv var hun 17 år gammel. Året etter ble han landets regent, noe som i praksis gjorde henne til dronning. I samtiden ble hun kalt «Fru Kristina».
Stockholms blodbad
[rediger | rediger kilde]
Etter at hennes 27 år gamle ektefelle døde i en slede på isen på Mälaren i 1520, ble Kristina valgt til regent i Uppsala. Senere samme år var det hun som ledet an i motstanden mot Christian II.[9] Da Christians danske hær angrep Stockholm forsøkte svenskene, med Kristina som regent, å stanse dem. Til slutt kapitulerte Kristina, etter at Christian II hadde gitt løfte om amnesti.
I amnestibrevet som ble utferdiget av Christian i september 1520 ble det gitt amnesti for Kristina, hennes avdøde ektefelle, samt alle deres medhjelpere for alt som var blitt gjort mot Christian, hans far kong Hans samt kong Christian I. I og med dette skulle trusselen om pavelig bannlysing være avverget. Kristina ble i tillegg gitt økonomiske garantier. Hun skulle få beholde Tavastehus slott og len, Kuhmo gård i Finland, Hörningsholm i Södermanland samt Eksjö i Småland.
Kristina og de militære lederne på Stockholms slott utferdiget deretter et brev hvor de forpliktet seg til å overgi slottet til Christian den 7. september.
Til venstre ser man bøddelen løfte øksen for å halshugge Vincens Henningsson, den ene av de to biskopene. Liket som ligger i forgrunnen tilhører biskop Mattias Gregersson; han har allerede blitt henrettet og i scenens nedre høyre hjørne kan man skimte det mitraprydete hodet.
Scenen til høyre framstiller ekshumeringen av liket til Sten Sture den yngre og knekter som fjerner både hans og de halshuggedes lik for å brenne dem på kjetterbål på Södermalm.
Christian svek imidlertid sitt løfte till Kristina straks etter at han ble kronet i november 1520. Løftebruddet manifesterte seg i Stockholms blodbad.
Etter kroningen ble det arrangert et stort ball med festligheter som varte i tre dager. Etterpå ble den svenske adelen innkalt av kongen til et møte på slottet; Kristina var også tilstede. Da møtet ble innledet stengtes dørene, vakter ble satt ut og kongen anklaget alle for å ha avsatt den dansklojale biskopen Trolle. Kristina steg frem og påpekte at dokumentet for Trolles avsettelse var signert av alle i rommet som hadde deltatt i opprøret. Det skulle innebære at kongen ikke kunne straffe dem for dette ettersom avsettelsen av biskopen hadde vært en del av det opprøret som kongen hadde gitt dem amnesti for. Kristina påpekte at det fantes bevis for det ettersom dokumentene fantes på slottet.[9]
Dokumentene ble fremskaffet. De viste navnene på alle som hadde deltatt i avsettelsen av biskopen og dermed opprøret; på grunn av amnestiet trodde man at dette nå var klart og saken oppgjort. Men det fantes et moment som hverken Kristina eller noen av de andre svenskene ser ut til å ha tenkt på. Saken var at avsettelsen av en biskop ble regnet som en forbrytelse mot kirken, som kjetteri, noe kongen ikke kunne gi amnesti for og dette gjorde han klart for dem. Det innebar at kongen fant en måte å straffe dem for opprøret tross amnestiet, under dekke av å straffe dem for kjetteri.
En stor del av Kristinas nærmeste slektninger og pårørende ble henrettet under blodbadet, blant andre hennes to brødre Erik og Eskil. Dessuten ble levningene etter ektefellen og hennes yngste barn som trolig døde sommeren 1520 gravd opp og brent på bål. Ingen kvinner ble henrettet, men det var nære på at Kristina ble den eneste.[9] Kong Christian kalte på henne og spurte hva hun foretrakk; å bli brent på bål eller begraves levende. Hun klarte ikke svare og besvimte av skrekk, men ingen av disse straffene ble iverksatt.
Kristina var fengslet på Stockholms slott til august 1521.[10] Hennes to sønner Nils og Svante ble ført i fangenskap til Danmark sammen med Kristinas mor Sigrid Eskilsdatter sommeren 1521. Et par måneder senere ble også Kristina ført til Danmark og hun satt fengslet i Blåtårn i perioden 1521–1524. Da hun ble løslatt i returnerte hun til Sverige. Etter at hun ble løsløtt gikk det rykter om at hun var villig til å gifte seg med Søren Norby mot at han skulle hjelpe henne og barna til makten. Gustav Vasa likte dette dårlig og Kristina fornektet senere disse planene i et brev fra 1525.
Senere år
[rediger | rediger kilde]Kristina giftet seg igjen i 1527 med Johan Turesson, sønn av Ture Jönsson (Tre Rosor) som to år senere rømte fra Sverige etter å ha deltatt i Västgötaherrenes opprør. Johan Turesson sin sønn med Kristina, Gustav Johansson (1531-1566) (Tre Rosor), var fetter av Gustav Vasa. (Sigrid Eskilsdotter [Banér] var deres felles mormor).
Historikeren Peder Swart (d.1562) oppgir at Kristinas sønn Nils skal ha dødd i 1527, en opplysning som motsies ved at han omtales i et brev fra påfølgende år.
I forbindelse med et mislykket opprør i Dalarna i 1527 fremsto en opprørsleder som ble kalt Daljunkern og hevdet at han var Sten Stures og Kristina Nilsdotters sønn Nils. Kristina skrev på Vasas anmodning en bekreftelse om at han ikke var hennes sønn. Daljunkern ble senere tatt og henrettet i Rostock. Moderne forskning tyder på at Daljunkern i virkeligheten var identisk med Nils Sture.[11]
Familie
[rediger | rediger kilde]Kristina var gift to ganger. Den 16. november 1511 giftet hun seg i Stockholm med Sten Sture den yngre. I 1527 giftet hun seg på nytt med Johan Turesson, som tilhørte en av de to gamle adelsslektene som svenskene betegner som «Tre Rosor»..
Barn i første ekteskap
[rediger | rediger kilde]- Nils Stensson Sture (1512–1528)
- Iliana Stensdotter Sture (1514–?)
- Magdalena Stensdotter Sture (1516–1521)
- Svante Stensson Sture (1517–1567)
- Anna Stensdotter Sture (1518–?)
- Gustav Sture (1519–1520)
Barn i andre ekteskap
[rediger | rediger kilde]- Gustav Johansson (Tre Rosor) (1531–1566)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00174828, oppført som Kristina Nilsdotter av Fogelvik[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:28314[Hentet fra Wikidata]
- ^ The National Biography of Finland, oppført som Kristina Nilsintytär Gyllenstierna, Kansallisbiografia-ID 246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som Kristina Gyllenstjerna, SELIBR 249066, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Kristina Nilsdotter Gyllenstierna», Svensk biografisk leksikon-ID 13412[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt handlexikon, runeberg.org, side(r) 354, utgitt 1906[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kristina Nilsdotter Gyllenstierna», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID KristinaNilsdotterGyllenstierna, besøkt 27. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sverige och dess regenter under 1000 år, Lars O. Lagerqvist, Bonnier Förlag, Stockholm 1982 ISBN 91-0-041538-3 s. 122
- ^ a b c Gert Z. Nordström: Stockholms blodbad (1979)
- ^ Alla Sveriges drottningar, Åke Ohlmarks, Almqvist & Wiksell Förlag, Stockholm 1973 ISBN 91-20-04795-9 s. 100
- ^ Larsson, Lars-Olof: Gustav Vasa – landsfader eller tyrann?, Prisma, Stockholm 2002, sid. 156-157.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Herman Lindqvist: Historien om Sverige. Gustav Vasa och hans söner och döttrar (1997)
- Gert Z. Nordström: Stockholms blodbad (1979)
- Ohlmarks, Åke: Alla Sveriges drottningar (1976)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christina Gyllenstierna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kristina Nilsdotter (Gyllenstierna) hos Historiesajten