Hopp til innhold

Kristiansand festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Situations Plan over Christiansands tvende Havne (1814)
Tegning:Den Norske topographiske Opmaaling

Kristiansand festning hadde betegnelsen «Kristiansand befestninger» fra 1905 til 1937. Før dette var navnet «Odderøen med Topdalsfjordens befestninger».

Historisk bestod besfestningene rundt Kristiansand av fort på Flekkerøy og Christiansholm og battereier på Lagmannsholmen, Odderøya, Sandviken, Dybingsholm og Galgebergtangen.

Utbyggingen av Gleodden batteri startet i 1897. I 1898 var batteriet bestykket med tre 15 cm Armstrong kanoner og to Hotchkiss 65 mm hurtigskytende kanoner. Batteriet fikk økt betydning da Marvika Orlogsstasjon ble etablert i 1898. Odderøya fort ble utbygd (nok en gang) i 1903 og 1904, og i 1913 og 1914 ble det ytterligere utvidet. Galgebergtangen batteri ble anlagt for forsvar av østre havn sammen med Nordre batteri på Odderøya. Disse to batteriene kunne sette havnen under kryssild. Galgebergtangen batteri hadde 7 kanoner i 1807 og i 1813 ble dette økt til 9. I 1839 ble batteriet utvidet med ny festningsvoll og krutthus i stein. Batteriet ble nedlagt i 1848. Området ble befestet på nytt under andre verdenskrig da et flakbatteri med 4 luftvernkanoner og tilhørende skyttergraver og beskyttelsesrom ble anlagt.

I tiden frem til andre verdenskrig bestod Kristiansand festning av kystartilleribefestningene i Kristiansand og i innløpet til byen. Anleggene var i hovedsak utbygd i tiden fra 1897 og frem til 1914.

Fra 1. juli 1928 ble festningen stilt i reserve.[1] Fra 1. juli 1934 ble festningen en del av kystartilleriet og lagt inn under sjøforsvaret. I 1938 ble festningen utstyrt med Coltmitraljøser som også skulle brukes som luftvern. Fra 1. juli 1939 ble det oppsatt en garnisonsavdeling som sikkerhetsvakt ved festningen.[2]
Festningen dekket Kristiansand krigshavn. Som en følge av dette ble utenlandske krigskip nektet å passere krigshavnen. Som nærforsvar og sikring mot angrep fra landsiden ble det satt opp ett landvernskompani i september, men dette ble trukket tilbake 25. september.[3]

I angrepet på Kristiansand den 9.april 1940 ble 8 mann drept[4]. Under andre verdenskrig var Kristiansand festning lagt under den tyske avdelingen Artillerigruppe Kristiansand og senere «Festung Kristiansand» i 1944. Tyskerne la ned enkelte elementer. Blant annet ble Gleodden batteri flyttet til Ålesund. Men først og fremst dreide det seg i disse årene om modernisering, utbygging og nyanlegg.

Kanonen på Møvik fort

Ved slutten av andre verdenskrig og i etterkrigstiden bestod Kristiansand festning av 6 fort med følgende artilleri:

  • Odderøya fort, 4 x 24 cm Haubitz St. Chammond (Fortet utfaset 1999)
  • Randøya fort, 3 x 15 cm Armstrong (skuddvidde 12 000 m) (Fortet utfaset 1999)
  • Krossodden fort (Krossodden/Flekkerøya), 105 mm kanonbatteri (Fortet utfaset 1997)
  • Møvik fort («Batterie Vara» og Sumatra), 3 x 38 cm og 6 x 8,8 cm Flak (luftvernkanoner) (Sumatra nedlagt ca. 1953, Fortet nedlagt 1958)
  • Belteviga fort (Belteviga/Flekkerøya), 3 x 15 cm Armstrong (skuddvidde 12 000 m)(Fortet nedlagt 1958)
  • Laksevika fort (Laksevika, Kragevika/Flekkerøya) 2 x 21 cm (Fortet nedlagt 1958)

Møvik fort (Batteri Vara) gikk fra 5. oktober 1946 inn i Kystartilleribrigade Sør. I 1953 ble det igjen en del av Kristiansand festning frem til nedleggelsen i 1958.

Gråheia kommandoplass (Flekkerøya) var dessuten med i planene helt fra 1891.

Som en følge av Stortingsproposisjon nr 3 1960/61, ble festningsorganisasjonen opphevet.[5] Selve overgangen skjedde i løpet av 1962

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ribsskog, Asbjørn (1998). Kystartilleriet under Den annen verdenskrig: 1939-1945. Vinterbro: Atheneum. s. 10. ISBN 8250311108. 
  2. ^ Klar til strid: Kystartilleriet gjennom århundrene. Oslo: Kystartilleriets offisersforening. 1999. s. 95. ISBN 8299520800. 
  3. ^ Steen, Erik Anker (1954). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal. 
  4. ^ Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940: avdelingenes påkjenninger og tap. [Oslo]: Rikstrygdeverket. s. 241. ISBN 8255104135. 
  5. ^ Forsvarsdepartementet. St. prp. nr. 3. (1960—61) Kystartilleriets innpassing i Marinen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Kystartilleriet for Agder-kysten (Kystartilleri ved Agder-kysten 1899-1999)