Kringkasting

Tyholttårnet i Trondheim brukes for å kringkaste NRKs signaler

Kringkasting (fra engelsk broadcasting) er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemediene.

Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet broadcasting. Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i desember 1922 en konkurranse om et norsk ord for broadcasting. Det kom inn flere hundre forslag, «en hel syndflod av umulige ord». 112 forslag ble offentliggjort, og viser at forstavelsen «kring-» og «rund-» forekom flest ganger. Verbet var som regel «-kaste» eller «-sprede». Slik fikk man «braadkastning», «vidkastning», «rundkasting», «lydkasting», men også «kringtuting», «kringmelding», «kringljoming», og fra mytologien «stentor» og «gjallarhorn». Det ble også foreslått «radioria», «radiospredning», «radiofon», «publiofon», «allemannslyd», «varderop» og «ljoming». Aftenposten valgte selv «rundtelefonering», foreslått av direktør Karl Holmvang i Telefunken, men dette slo aldri igjennom. Broadcasting ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels Stockfleth Schultz Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket.

Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.

Verdens første offentlige kringkasting fant sted 13. januar 1910 da operaene Cavalleria rusticana og Pagliacci ble sendt fra Metropolitan Opera i New York. Enrico Caruso opptrådte i rollen som Canio. Sendingen ble sendt via en sender på 500 watt.

Eksterne lenker

•  (en) Broadcasting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Ordet kringkasting», Finn-Erik Vinjes omtale av ordet på Språkrådets nettsider