Kleomenes I

Kleomenes I
Født		6. århundre f.Kr. Sparta
Død		ca. 490 f.Kr. Sparta
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Konger av Sparta
Far		Anaxandridas II
Søsken		Cleombrotus Leonidas I Dorieus
Barn		Gorgo
Nasjonalitet		Sparta

Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta som sønn av Anaxandridas II av det agidiske kongehuset og hans andre kone, og dermed halvbror til den senere kong Leonidas, som også var hans svigersønn, ettersom Leonidas giftet seg med Kleomenes' eneste kjente barn, datteren Gorgo. Kleomenes er hovedsakelig kjent fra skrifter av Herodot og den langt senere Pausanias.

Dorieus som døde i 510 f.Kr, var sønn av Anaxandridas' første kone og hadde derfor bedre arverett til tronen enn Kleomenes, som likevel etterfulgte sin far på Spartas trone rundt 520 f.Kr.

Alkmaionidene som var forvist fra Athen, ba i 510 f.Kr. Spartas konge om hjelp til å frata Hippias makten over Athen. Hippias var sønn av Peisistratos og tyrann i Athen. Alkmaionidene var ledet av Kleisthenes som klarte å bestikke oraklet i Delfi til å påvirke spartanerne til å hjelpe dem. Kleomenes gikk til krig mot Hippias, men det første angrepet på Athen mislyktes. Neste angrep ble ledet av Kleomenes personlig, der han beleiret Hippias og hans tilhengere på Akropolis.

Hippias overga seg først da noen av hans slektninger ble tatt som gisler av spartanerne. For athenerne var det nokså pinlig at det ikke var deres egne forfedre som forviste den siste tyrann i Athen, men en fremmed hær - attpåtil fra Sparta.

Kleisthenes og Isagoras kjempet så om kontrollen i Athen. Kleomenes støttet Isagoras, og styrken hans tvang Kleisthenes og alkmaionidene til å gå i eksil for andre gang. Kleomenes oppløste boule (et administrativt råd som på slutten av 500-tallet f.Kr. var opprettet i bystatene Korinth, Argos, Athen, Khios og Kyrene), et råd som i Athen var satt sammen av Kleisthenes med 500 medlemmer. Kleomenes okkuperte i 508-07 f.Kr. Akropolis, men athenerne tvang ham ut av byen. Året etter samlet han en hær for å få innsatt Isagoras som tyrann, og inntok Attika. Men korintherne nektet å hjelpe ham ved et angrep på Athen, så invasjonen slo feil. Han innså at et demokratisk Athen truet Spartas herredømme i Hellas, og forsøkte å samle en hær for å gjeninnsette Hippias som tyrann, men Spartas allierte nektet å hjelpe.

Da perserne invaderte Hellas etter å ha slått ned opprøret i 494 f.Kr., så mange greske bystater ingen annen utvei enn å underkaste seg. Blant disse var Aegina, en øy utenfor Athen, og derfor forsøkte Kleomenes å arrestere de viktigste kollaboratørene der. Men aeginerne ville ikke utlevere sine egne, og den andre spartanske kongen, hans egen halvbror Demaratos, forsøkte også å undergrave hans forsøk.

Kleomenes innså at han måtte fjerne Demaratos, og besluttet å trekke brorens arverett i tvil. Perialla som da var pythia ved oraklet i Delfi, fikk spørsmål om Demaratos virkelig var spartanerkongens biologiske sønn. Det lyktes for Kleomenes å vinne for seg en viss Kobon som i sin tur presset Perialla til å gi et orakelsvar som var ufordelaktig for Demaratos. Han tapte dermed sin arverett til kongedømmet Sparta og slo seg i stedet sammen med perserkongen Darios I; men bedraget ble avslørt, Kobon forvist, og Perialla måtte fratre som orakel.

Kleomenes erstattet Demaratos med sin annen halvbror Leotykidas II som satt på Spartas trone 491–76 f.Kr. Sammen fikk de overtalt folk på Aegina til å utlevere gisler. Kleomenes klarte dermed å tvinge en dorisk befolkning som var medlem av det peloponnesiske forbund, til å utlevere sine egne borgere som gisler til fordel for Athen, trolig Spartas verste rival, og byen som to ganger hadde forårsaket Kleomenes' største fiaskoer som konge - tilbaketrekningen fra Athen i 508/07 f.Kr. og deretter den feilslåtte invasjonen av Attika i 506 f.Kr.

Kleomenes' eneste barn var datteren Gorgo, som viste seg særskilt gløgg alt i 8-9-årsalderen, da hun i 499 f.Kr. overhørte en samtale mellom sin far og tyrannen i Milet, Aristagoras, som ba om militær støtte fra Sparta til sine opprørsplaner mot perserne. Kleomenes svarte Aristagoras at forslaget var uhederlig, og ba ham forlate Sparta, men da begynte Aristagoras å friste kongen med bestikkelser. Kleomenes nølte og hørtes ut som om han lot seg friste, da datteren blandet seg i samtalen, normalt en uhørt ting å gjøre for en gresk kvinne i en hvilken som helst alder: «Pappa, gå heller din vei, ellers vil den fremmede forderve deg.» Hennes far fulgte rådet, som viste seg klokt, for Athens støtte til det joniske opprøret var det som utløste persernes angrep på Hellas. Det ble derfor sagt at det var lettere å lure 30 000 athenere enn en eneste spartansk småjente. Herodot gjengir en annen historie om Gorgo, da hun gjennomskuet et triks utpønsket av den forviste kong Demaratos som da oppholdt seg ved hoffet i Susa. En tom vokstavle forvirret spartanerne da den ble funnet; men Gorgo skjønte hvordan det hang sammen. Den hemmelige meldingen om perserkongen Xerxes' plan for en invasjon av Hellas, stod ikke skrevet på vokstavlen; i stedet var vokslaget skrapt vekk, budskapet risset inn i tretavlen under, og voks smurt over dette.

Lyrikeren Telesilla av Argos, slik Levy Dhurmer tenkte seg henne.

Slaget ved Sepeia

Kleomenes seiret over Argos i 494 f.Kr. i slaget ved Sepeia, angivelig etter at oraklet i Delfi hadde lovet ham seier. Argiverne var nervøse, ettersom oraklet skal ha spådd nederlag for både dem og Milet, og søkte tilflukt i en hellig lund viet til guden Apollon. Ved lureri skal Kleomenes lyktes med å ta livet av rundt 6 000 av dem, det største kjente tap av hoplitter i ett eneste slag kjent i hele den klassiske perioden. Herodot nevner at før hjemreisen avla Kleomenes besøk i Heras helligdom nær Mykene, der han ofret til gudinnen og fikk en tempeltjener pisket for å ha sagt at det var blasfemi om en utenforstående gjorde noe slikt. Herodot nevner ikke at selve byen ble angrepet, men andre kilder oppgir at noen - Kleomenes eller noen fra hæren hans - var ved bymuren. Plutark nevner at i mennenes fravær organiserte en kvinne, lyrikeren Telesilla, forsvaret av bymuren ved hjelp av unggutter, kvinner, slaver og oldinger som tok i bruk de våpen de fant egnet; også Herodot ser ut til å kjenne denne overleveringen, for orakelet han siterer, hedrer Argos' kvinner i forbindelse med byens nederlag. Kleomenes' felttog førte til en samfunnsomveltning i Argos, for Herodot forteller at etter slaget ved Sepeia gjorde slavene i Argos opprør og grep makten. Aristoteles mente at argiverne måtte godta dette. Noe valg hadde de neppe, for Argos fikk ikke fremforhandlet en slik fredsavtale som de ønsket. Plutark mener at mennene som Herodot beskrev som «slaver» (doûloι), heller var menn fra omlandet (períoιkoι), og at det store tapet av argivske menn resulterte i at enker og ungjenter i Argos giftet seg med disse i stedet.

Da det i tillegg ble avslørt at Kleomenes kvittet seg med sin bror Demaratos ved å bestikke oraklet i Delfi, skal han ha måttet flykte fra Sparta under damnatio memoriae rundt 490 f.Kr., men fikk vende tilbake da han begynte å samle en hær i nærliggende områder. Men ifølge Herodot ble han på denne tiden sinnssyk, og holdt innesperret på ordre fra sine halvbrødre Leonidas og Kleombrotos. En blodig kniv ble funnet nær ham, samt biter av kjøtt skåret av føttene, hoftene og magen hans. Likevel ble hans død regnet som selvmord.

Moderne forskere anser selvmordet som suspekt. Dødsfallet kan like godt ha vært arrangert av Leonidas, som var den neste i arverekken. Han ble etterfulgt av Leonidas som var gift med Kleomenes' datter Gorgo.