Kedesj

Ikke til å forveksles med Kadesj i Syria eller Kadesj-Barnea i sørlige Israel

Kedesj var en by i oldtidens Israel. Kedesj nevnes i Josvas bok som en kanaaneisk festning som ble erobret av israelittene under Josvas ledelse. Ruinene ligger innenfor det moderne Kibbutz Malkiya i dagens Israel på den israelsk-libanesiske grensen.^[1]

Historisk sted

Kedesj ble først bevitnet i Josvas bok som en festning i Kanaan som ble erobret av israelittene ledet av Josva. Eierskapet til stedet ble gitt Naftalis stamme ved loddtrekning (følgelig avgjort av Gud). Den ble senere gjort til en levittby og en av tilfluktsbyene vest for Jordanelven sammen med Sikem og Kirjat Arba (Hebron). «Tilfluktsby» er forklart i Josvas bok 7 som et sted hvor en som i vanvare har slått noen i hjel, kan søke dit og ikke bli utlevert til de som søker blodhevn.^[2]

På 700-tallet f.Kr., under kongedømmet til Pekah, konge av det nordlige israelittiske Israel, ble Kedesj erobret av Tiglat-Pileser III, den mektige kongen av Assyria. Alle innbyggerne ble deportert til den assuriske byen Assur.^[3]

Senere, på 400-tallet f.Kr., synes det som om Kedesj ble hovedstaden for den persiskkontrollerte tyriske administrerte provinsen av Øvre Galilea.^[4]

I 259 f.Kr. ble Kedesj omtalt av greske Zenon av Kaunos, en reisende handelsmann og skribent fra Egypt.^[5]

Mellom 145 f.Kr. og 143 f.Kr. ble Kedesj (Cades) ødelagt av Jonatan Apphus, en av makkabeerne, i hans krig mot Selevkiderikets kong Demetrios I Soter.^[6]^[7] Stedet ble deretter forlatt.

I moderne tid har stedet, som Tel Kedesj, blitt arkeologisk utforsket av Universitetet i Michigan.

Annet

I Dommernes bok er det store eiketreet i Elon-Saanannim hevdet å være i nærheten av Kedisj, men det er mulig at dette verset egentlig refererer det andre Kedisj som er lokalisert 3 km sør for Megiddo innenfor området til den israelittiske stammen til Jissakar.^[8]

Referanser

^ Negev, Avraham & Gibson, Shimon (2005): Archaeological Encyclopedia of the Holy Land, London: Continuum, ISBN 0-8264-8571-5, ISBN 9780826485717. s. 278.
^ Nettbibelen: Josvas bok 7^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29^{[død lenke]}
^ Berlin, Andrea & Herbert, Sharon (2005): «Life and Death on the Israel-Lebanon Border» i: Biblical Archaeology Review 31 (5), 34-43.
^ Papyrus Cairo Zenon I 59.004
^ 1 Maccabees 11:63-74 (WikiSource)
^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) 13.154-62; Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) 2.459, 4.104.
^ Nettbibelen: Dommernes bok 4:11^{[død lenke]}

Eksterne lenker

History of the Tel Kedesh Project, arkeologi

[1] Negev, Avraham & Gibson, Shimon (2005): Archaeological Encyclopedia of the Holy Land, London: Continuum, ISBN 0-8264-8571-5, ISBN 9780826485717. s. 278.

[2] Nettbibelen: Josvas bok 7^{[død lenke]}

[3] Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29^{[død lenke]}

[4] Berlin, Andrea & Herbert, Sharon (2005): «Life and Death on the Israel-Lebanon Border» i: Biblical Archaeology Review 31 (5), 34-43.

[5] Papyrus Cairo Zenon I 59.004

[6] 1 Maccabees 11:63-74 (WikiSource)

[7] Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) 13.154-62; Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) 2.459, 4.104.

[8] Nettbibelen: Dommernes bok 4:11^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]