Kea
Kea | |||
---|---|---|---|
Κέα | |||
Geografi | |||
Plassering | Egeerhavet | ||
Øygruppe / del av | Kykladene | ||
Areal | 128,9 km² | ||
Høyeste punkt | – (560 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
Største bosetning | Ioulis | ||
Demografi | |||
Befolkning | 2 455 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 19,05 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Kea 37°22′N 24°12′Ø | |||
Kea (gresk: Κέα) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Den het Keos i antikken, men har også vært omtalt som Gia eller Tzia (gresk: Τζια), på latin Ceos. Den er en del av den regionale enheten Kea-Kythnos og øyas hovedstad, Ioulis, ligger høyt oppe i innlandet som beskyttelse mot tidligere tiders pirater. Andre betydelig landsbyer på Kia er havnebyen Korissia og fiskelandsbyen Vourkari. Etter å ha lidd under avbefolkning i mange tiår har øya blitt oppdaget av mange i Athen som et egnet lokalisering i helgene og båtturer. Befolkningen var på rundt 17 000 i 1907, men er i dag på 2 455 (2011).[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kea er den øya i Kykladene som ligger nærmest Attika, rundt en 1 time med ferge fra Lavrio, og er rundt 20 km fra Kapp Sounio foruten 60 km sørøst for Athen. Det klima er tørr og dens terreng er fjellrikt og berglendt. Kea er 19 km lang fra nord til sør og 9 km bred fra vest til øst. Den areal er 129 km² og det høyeste punktet er 560 meter over havnivået.
Kommunen Kea omfatter også øya Makronisos i nordvest.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er lokalisert en bronsealderbosetning på et sted som i dag kalles Ayia Irini. Kulturen nådde høyden på slutten av minoisk og tidlig mykensk tid (1600-1400 f.Kr.).
I løpet av klassisk tid var Kea (Keos) bostedet til poeten Simonides og hans nevø Bakkylides, også lyrisk poet. I tillegg bodde også sofisten Prodikos og av legen Erasistratos. Øyboerne var kjente for å ofre til Hundestjernen (Sirius) og til guden Zevs for å gi dem kjølige havbris mens de ventet på framtoningen av stjernen om sommeren; om stjernen steg klart fram ville de gi god skjebne, men om den var skoddet eller sløret, da varslet det om sykdom og pest. Mynter fra øya på 200-tallet f.Kr. har avbildning av hunder eller stjerner med stråler, noe som indikerer viktigheten av Sirius.[2]
I løpet av den bysantinske tiden ble det bygd mange kirker og øyas framgang økte. Kea forble bysantinsk fram til 1204 da den ble erobret av republikken Venezia i kjølvannet av ødeleggelsene fra det fjerde korstog. Den ble gjenerobret av bysantinerne under hærføreren Ikarios (Licario) i 1278. I 1296 ble den gjenerobret av venetianerne som bygde en festning på den antikke akropolis i Ioulis.
I 1527 ble Kea erobret fra venetianerne av osmanske tyrkere, og forble osmansk fram til Kea rev seg løs fra den osmanske undertrykkelsen etter den greske uavhengighetskrigen som begynte i 1821.
HMHS «Britannic», det største skipet som sank under den første verdenskrig, søsterskipet til RMS «Titanic», sank utenfor Kea i 1916.[3]
Samfunn
[rediger | rediger kilde]- Khavouna
- Ellinika Kea
- Kato Meria
- Ioulis
- Kea by
- Korissia
- Koundouros
- Otzias
- Pisses
- Vourkari
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
- ^ Holberg, JB (2007): Sirius:Brightest Diamond in the Night Sky. Chichester, UK: Praxis Publishing. ISBN 0-387-48941-X. s. 20
- ^ «What Happened to «Gigantic»?». Arkivert fra originalen 23. juni 2013. Besøkt 9. juli 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Kea (island) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kea (island) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- En reiseguide fra 1885 til Keos (Zea) (PDF), utdrag fra James Theodore Bents The Cyclades, or Life among the Insular Greeks