Asaf Jah I
Asaf Jah I | |||
---|---|---|---|
Født | 20. aug. 1671 Agra | ||
Død | 1. juni 1748 (76 år) Burhanpur | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Barn | Salabat Jang Asaf Jah II av Hyderabad Basalat Jung Ghazi ud-Din Khan Feroze Jung II | ||
Nasjonalitet | Hyderabad | ||
Gravlagt | Khuldabad | ||
Kamar-ud-din (født 11. august 1671 i Delhi, død 22. mai 1748 i Burhanpur)[1] var en mogulsk adels- og embetsmann og grunnlegger av staten Hyderabad. Han er også kjent med titlene Nizam-ul-Mulk og Asaf Jah. Kamar-ud-din var nizam av Hyderabad fra 1724 til sin død i 1748.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Farfaren kom fra Samarkand og gikk i tjeneste for stormogul Aurangzeb.[2]
Embetsmann
[rediger | rediger kilde]Også Kamar-ud-din var en av Aurangzebs lojale offiserer og embetsmenn. I 1713 ble Kamar-ud-din første gang utnevnt til subahdar eller guvernør i seks provinser i Deccan og faujdar av Karnataka. Embetet beholdt han til 1715.[3] Han ble igjen utnevnt til denne posisjonen i 1720. Imidlertid oppholdt han seg i Deccan bare periodevis.[4] Tittelen Nizam-ul-Mulk ble gitt ham i 1713.
Kamar-ud-din ble i 1722 utnevnt til vesir, eller statsminister, i Mogulriket. Forsøkene hans på å reformere statsadministrasjonen mislykkes og i 1724 tapte han embetet som førsteminister. Samme år dro han til Deccan for å slå ned et opprør og befeste sin makt der.[5]
Staten Hyderabad
[rediger | rediger kilde]Han ble værende, gjorde Aurangabad til hovedstad og etablerte en stat som i praksis ble uavhengig av mogulene i Delhi, selv om stormogulens overhøyhet nominelt ble anerkjent. Han måtte forsvare sitt rike mot angrep fra marathaene.[6] Mogulkeiser Muhammed Shah ga Kamar-ud-din tittelen Asaf Jah.
Kamar-ud-din grunnla et dynasti som styrte Hyderabad inntil staten ble innlemmet i India i 1948. Nizamdynastiet sikret seg kontrollen over landet, beholdt noe som privat eiendom og benyttet øvrige landområder som len til adelsklassen nizamen støttet seg på.
Etter Kamar-ud-dins død fulgte det kamp om tronen mellom hans etterkommere, da han, liksom i Mogulriket, ikke hadde fastsatt regler for arvefølge.[7] Han ble etterfulgt på tronen av sin nest eldste sønn, Nasir Jang, som så ble etterfulgt av Kamar-ud-dins dattersønn Muzaffar Jang. Deretter kom Kamar-ud-dins sønner Salabat Jang og Ali Khan på tronen. Sistnevnte hadde tittelen Asaf Jah II og fra ham gikk staten Hyderabad i arv fra far til sønn inntil den sjuende og siste regjerende nizam, Osman Ali Khan, ble styrtet ved en indisk invasjon i 1948.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ M. A. Nayeem: The splendour of Hyderabad. The last phase of an oriental culture (1591–1948 A.D.), Hyderabad: Hyderabad Publishers, 2011, s. 131 og 138.
- ^ Munis D. Faruqui: «At Empire’s End: The Nizam, Hyderabad and Eighteenth-Century India», Modern Asian Studies, bd. 43, nr. 1, 2009, s. 7f.
- ^ Faruqui, s. 15.
- ^ Faruqui, s. 18.
- ^ Faruqui, s. 16–17.
- ^ Faruqui, s. 20f.
- ^ Faruqui, s. 9.