John Buchan
| John Buchan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1875[1][2][3][4] Perth (Skottland) | ||
| Død | 11. feb. 1940[1][3][5][4] (64 år) Montréal (Canada) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, Canadas generalguvernør (1935-1940) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Brasenose College University of Glasgow Hutchesons' Grammar School[6] Kirkcaldy High School | ||
| Ektefelle | Susan Buchan (1907–)[7][8][9] | ||
| Far | John Buchan[7][10] | ||
| Mor | Helen Jane Masterson[7][10] | ||
| Søsken | O. Douglas | ||
| Barn | John Buchan, 2nd Baron Tweedsmuir William Buchan, 3rd Baron Tweedsmuir[10] Alice Buchan[10] Alastair Francis Buchan[10] | ||
| Parti | Unionist Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Oxfordshire | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | Scottish History Society | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden James Tait Black Memorial Prize (1928) Companion of Honour Kong Georg VIs kroningsmedalje Æresdoktor ved université Laval (1937)[11] Offiser av Italias kroneorden (1918) Newdigate Prize | ||
| Debut | Scholar-Gipsies, 1896 | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Buchan, baron Tweedsmuir, (født 26. august 1875, død 11. februar 1940) var en britisk romanforfatter, best kjent for romanen De 39 trinn (The Thirty-Nine Steps), og en politiker som tilhørte unionistene og var Canadas generalguvernør.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Buchan var eldste barnet i en familie med fire sønner og en datter (romanforfatteren Anna Buchan). Foreldrene var en prest, som også hadde navnet John Buchan (1847–1911), og Helen Jane (1857–1937), datter av John Masterton, en bonde, fra Broughton Green, i langt fra Peebles. Selv om han var født i Perth, vokste han opp i Fife og tilbrakte mange sommerferier med sine besteforeldre i Broughton i Borders, hvor han utviklet en forkjærlighet for fotturer og landskapet og dyrelivet i området som ofte ble gjenspeilt i romanene hans. Et eksempel er sir Edward Leithen, helten i et antall av Buchans bøker. Navnet er lånt fra Leithen Water, en sideelv til den større elven Tweed. Landsbyen Broughton huser John Buchan-senteret [12] og markerer slutten på John Buchan-ruten.[13]
Etter å ha gått ved Hutchesons' Grammar School, vant Buchan et stipend for å gå på Universitetet i Glasgow hvor han studerte klassiske og humanistiske fag, og skrev samtidig poesi og første gang fikk han utgitt noe av sine skrifter. Han utførte videregående studier i humaniora (Literae Humaniores) ved Brasenose College ved Universitetet i Oxford, og vant Newdigate-prisen for poesi. Han ble del av et livslangt åndelig fellesskap og vennskap her og blant hans venner fra Oxford-tiden var Hilaire Belloc, Raymond Asquith og Aubrey Herbert.
Livet som forfatter og politiker
[rediger | rediger kilde]Buchan begynte sin karriere innen jus i 1901, men nesten umiddelbart fortsatte han innenfor politikken. Han ble privatsekretær for den britiske koloni administratoren Alfred Milner, som var høykommissær for Sør-Afrika, guvernør for Kappkolonien og koloni-administrator for Transvaal og Oranjefristaten. Buchan ble kjent med landet som skulle få en fremtredende plass i skrivingen hans. Da han vendte tilbake til London, ble han en partner i et forlagshus mens han fortsatte å skrive bøker. Buchan giftet seg med Susan Charlotte Grosvenor (1882–1977), kusine av hertugen av Westminster, den 15. juli 1907. Sammen fikk de fire barn, to av dem tilbrakte mesteparten av livet i Canada.
I 1910 skrev han Rubinslangen (Prester John), den første av hans eventyrromaner, hvor handlingen er fra Sør-Afrika. I 1911 led han av sår på tolvfingertarmen, en sykdom som han seinere ga til en av karakterene i en bok som ble skrevet seinere. Han gikk også inn i politikken og stilte som kandidat for de det konservative skotske Unionistpartiet i valgkretsen Border. I løpet av denne tiden støttet Buchan frihandel, kvinnelig stemmerett, nasjonal forsikringsordning og begrensning av makten for Overhuset.[14] Men han motsatte seg de liberale reformene fra 1905 til 1915 og det som han anså som «klassehat» og som han mente ble hisset opp av politikere som særlig David Lloyd George.[15]
Under første verdenskrig skrev han for Krigspropagandakontoret og var korrespondent for The Times i Frankrike. I 1915, publiserte han sin mest kjente bok De 39 trinn, en spionthriller fra tidsrommet like før utbruddet av første verdenskrig. Helten hans, Richard Hannay, var basert på en venn fra dagene i Sør-Afrika, Edmund Ironside. Det neste året ga han ut en fortsettelse Greenmantle. I 1916 gikk han inn i britiske hærens etterretning hvor han skrev taler og kommunikeer for Douglas Haig.
I 1917 vendte han tilbake til Storbritannia og ble informasjonsdirektør under Lord Beaverbrook. Etter krigen begynte han å skrive om historiske emner mens han fortsatte å skrive thrillere og historiske romaner. Buchans omfattende 100 arbeider omfatter nesten 30 romaner og sju samlinger av noveller. Han skrev også biografier om Walter Scott, Cæsar Augustus, Oliver Cromwell og ble tildelt James Tait Blacks minnepris for biografien om James Graham, 1. marki Montrose, men de mest kjente bøkene hans var spionthrillere og det er sannsynligvis for disse han nå er husket først og fremst, Den «siste Buchan» (som Graham Greene kalte sin rosende anmeldelse) av Sick Heart River (amerikansk tittel: Mountain Meadow), 1941, hvor en døende hovedperson står overfor spørsmålet om meningen med livet i Canadas villmark.
De 39 trinn ble filmet (sterkt endret) av Alfred Hitchcock i 1935; seinere versjoner fulgte i 1959 and 1978.
I midten av 1920-årene bodde Buchan nær Oxford. Robert Graves, som bodde på Boars Hill mens han studerte ved Universitetet i Oxford, nevner at oberst Buchan anbefalte ham for en posisjon som foreleser ved det nyopprettede egyptiske Universitetet i Kairo. Buchan ble president for det skotske historiske samfunn. Han hadde verv for den skotske kirken og i 1927 ved et suppleringsvalg ble han valgt som et parlamentsmedlem for det det skotske unionistpartiet for de de skotske universitetene (egen valgkrets 1918-1950). Politisk var han innenfor unionist-nasjonalist-tradisjonen som trodde på å fremme Skottland som en nasjon innenfor Det britiske imperiet og bemerket en gang «Jeg tror på at hver skotte burde være en skotsk nasjonalist. Dersom det ble bevist at et skotsk parlament var ønskelig... ville skottene støtte det». Effekten av depresjonen i Skottland og den påfølgende høye emigrasjon førte også til at han sa «Vi ønsker ikke å bli som grekerne, mektige og velstående hvor vi enn vi slår oss ned, men med et dødt Helles lagt bak oss» (Hansard, 24. november 1932). I løpet av de første månedene av den andre verdens krig leste Buchan John Morleys Life of Gladstone, og den gjorde et dypt inntrykk på ham. Han mente Gladstone hadde lært folk å bekjempe materialismen, selvgodhet og autoritære trekk; skrev han til H. A. L. Fisher, Stair Gillon og Gilbert Murray at han var «i ferd med å bli en gladstonsk liberal».[16]
Livet i Canada
[rediger | rediger kilde]I 1935 ble han Canadas generalguvernør og fikk tittelen baron Tweedsmuir of Elsfield in the County of Oxford. Canadas statsminister William Lyon Mackenzie King hadde ønsket at han ikke kom til Canada som en adelsmann, men kong George V insisterte på å være representert av en adelig.
Buchan fortsatte å skrive også etter han ble utnevnt til generalguvernør. Hans siste bøker omfattet romaner og historier og hans synspunkter på Canada. Han skrev også en selvbiografi, Memory Hold-the-Door, mens han var generalguvernør. Hans ektefelle var også en forfatter, hun skrev mange bøker og skuespill under navnet Susan Buchan. Mens han fortsatte sin karriere som forfatter, fremmet han også utviklingen av en tydelig kanadisk kultur. I 1936, oppmuntret av sin hustru, grunnla han Generalguvernørens priser, som fortsatt er blant Canadas fremste litterære priser.
Lady Tweedsmuir, hans hustru, var aktiv i å fremme lese- og skriveevnene i Canada. Hun brukte den offisielle residens til generalguvernøren (Rideau Hall) som distribusjonssenter 40 000 bøker som ble sendt til ut lesere i avsidesliggende områder vest i landet. Hennes program ble kjent som «Lady Tweedsmuir præriebiblioteksystem». Sammen etablerte de begge det første ordentlige biblioteket i Rideau Hall.
Tweedsmuir tok sine plikter i Canada alvorlig og forsøkte å gjøre generaldirektørens kontor relevant for livene til vanlige kanadiere. I hans egne ord «en generalguvernør er i en unik posisjon for det hans plikt å kjenne hele Canada og alle landets forskjellige typer av folk».
Tweedsmuir reiste overalt i Canada, også i de arktiske regionene. Han brukte enhver anledning til å snakke med kanadiere og oppmuntret dem til å utvikle sin egen tydelige identitet. Han ønsket å bygge opp en nasjonal enighet ved å minske de religiøse og språkmessige barrierene som deler landet. Tweedsmuir var klar over lidelsene som mange kanadiere opplevde på grunn av depresjonen og skrev ofte med medfølelse om deres vanskeligheter. Som mange mennesker som hadde opplevd første verdenskrig var Tweedsmuir fullt klar over hvilke redsler en væpnet konflikt innebar og han arbeidet både med USAs president Roosevelt og den kanadiske statsminister Mackenzie King i forsøket på å avverge den stadig voksende trusselen om en ny verdenskrig.
Mens Tweedsmuir barberte seg den 6. februar 1940 fikk han et slag og skadet hodet stygt i fallet. Han fikk den best mulige behandlingen, men ulykken viste seg å være fatalt. Den 11. februar, bare 10 måneder før hans tjenestetid gikk ut, døde Tweedsmuir. Statsminister Mackenzie King reflekterte over hvilket tap kanadierne følte når han leste opp det etterfølgende på radioen. «Ved bortgangen til hans eksellense, det kanadiske folk har mistet en av de beste og mest aktede og ærede generalguvernører og en venn som fra dagen han kom til dette landet viet sitt liv i landets tjeneste».
Omdømme
[rediger | rediger kilde]
På slutten av 1900-tallet, på samme måte som flere av hans samtidige, har Buchans omdømme minsket av mangelen på politisk korrekthet, for eksempel antisemittisme og rasisme uttrykt i deler av hans forfatterskap, slik som åpningskapittelet av De 39 trinn. Synspunktet i De 39 trinn at «jødene står bak alt» blir faktisk uttrykt av en ubetydelig figur, amerikaneren Scudder. Dette førte til at hovedkarakteren, Richard Hannay, tvilte på Scuddes tilregnelighet. En annen karakter i boken sier seinere i boken Scudder er litt gal når det gjelder jødene.
Det skal også bemerkes at han var aktiv på vegne av jødene i 1930-årene og av den grunn var hans navn med i nazistens liste over personer som øyeblikkelig skulle arresteres under den planlagte invasjonen av Storbritannia, den såkalte «svarteboken».
Buchan var en gjennomført engasjerende historieforteller. Hans arbeider har tålt tidens tann og han undergår nå en periode med fornyet popularitet.
Buchan hadde et ry for diskresjon. Han var involvert i britisk etterretningsvesen som propagandist under første verdenskrig, og han kan ha arbeidet for de samme tjenestene seinere. Han ble sitert på at han i årene før andre verdenskrig var involvert med den kanadiskfødt britisk mesterspionen William Stephenson.
I 1930-årene ga Buchan finansiell og moralsk støtte til den unge og fattige akademikeren Roberto Weiss. Buchan var fascinert av den klassiske antikken som Weiss studerte, og ønsket å støtte dette.
Hans selvbiografi Memory Hold-the-Door (utgitt i USA som Pilgrim's Way) var sagt å være John F. Kennedys favorittbok (selv om en liste gitt til magasinet Life i 1961 hadde Montrose på toppen av listen).
John Buchan minnes i Makars' Court, på utsiden av The Writers' Museum, Lawnmarket, i Edinburgh.
Bibliografi, viktigste verker
[rediger | rediger kilde]
|
|
Norske oversettelser
[rediger | rediger kilde]| Norsk tittel | Utgitt | Oversatt av | Originaltittel | Utgitt |
| Rubinslangen | 1914 | C.W.S. | Prester John | 1910 |
| De niogtredve trinnene | 1949 | Ranka Knudsen | The Thirty-Nine Steps | 1915 |
| Rubinslangen (ny oversettelse) | 1971 | Ulf Gleditsch | Prester John | 1910 |
| De 39 trinn (ny oversettelse) | 1995 | Finn B. Larsen | The Thirty-Nine Steps | 1915 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Lord Tweedsmuir, Munzinger IBA 00000006834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012652[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id buchan-john, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10680[Hentet fra Wikidata]
- ^ Western Morning News, «John Buchan Lies in State», hefte 24996, side(r) 7, utgitt 14. februar 1940[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1101[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p3872.htm#i38713, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Buchan-senteret
- ^ «John Buchan-ruten». Arkivert fra originalen 5. februar 2009. Besøkt 1. januar 2008.
- ^ Parry, J. P. (2002): «From the Thirty-Nine Articles to the Thirty-Nine Steps: reflections on the thought of John Buchan» i: Bentley, Michael (red.): Public and Private Doctrine: Essays in British History presented to Maurice Cowling (Cambridge University Press, s. 226.
- ^ Ibid, s. 227.
- ^ Ibid, s. 234.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lownie, Andrew (2003): John Buchan: The Presbyterian Cavalier, David R. Godine Publisher, ISBN 1-56792-236-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Buchan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Buchan på Internet Movie Database
- (no) John Buchan hos Sceneweb
- (sv) John Buchan i Svensk Filmdatabas
- (en) John Buchan hos The Movie Database
- (en) John Buchan hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) John Buchan hos The Peerage
- (en) Buchanalia Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine. For alle ting som har med Buchan å gjøre
- (en) Biografi fra generalguvernørens nettsted
- (en) Arbeider av John Buchan ved Project Gutenberg Australia
- (en) The Power-House
- (en) The John Buchan Society
- (en) Fulltekst nedlastning i tekstformat som HTML, PDF fra eBooktakeaway.com