Johannes Sarkander
| Johannes Sarkander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1576[1][2][3] Skoczów | ||
| Død | 17. mars 1620[4][1][2][3] (43 år) Olomouc[5][6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter, forkynner, katolsk prest | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz Karlsuniversitetet i Praha Univerzita Palackého v Olomouci | ||
| Gravlagt | Wenceslas katedral | ||
Johannes Sarkander (tsjekkisk og polsk Jan Sarkander; videre også Johann Fleischmann; født 20. desember 1576 i Skotschau i hertugdømmet Teschen på område som i dag 2016 er i Polen; død 17. mars 1620 i Olmütz), var en mährisk prest og böhmisk hellig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johannes Sarkander var sønn av Gregor Matthias Sarkander og hans hustru Helene, født Gurecki von Kornitz (Gurecky z Kornicz). I 1589 flyttet moren, etter farens død, med sine fem barn til Freiberg i Mähren. Her gikk Johannes på tsjekkisk menighetsskole. Tre år etter begynte han på jesuittenes skole i Olmütz, senere til Praha. Her avla han i 1602 sin bakkalaureatseksamen og tok det følgende år mestereksamen i de frie kunster.
I 1604 begynte han på teologiestudiet i Graz, men avbrøt det idet han inngikk ekteskap.
Han promoverte til doktorgrad i filosofi og fant seg et verdslig yrke.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter hustruens død gjenopptok han teologistudiet, tok doktorgrad i teologi og ble presteviet 22. mars 1609 i Brünn.
Johannes Sarkander birket først i bispedømmet Olmütz i Jaktar ved Troppau og i Unczow. Etter at hans bror Nikolaus, likeså en katolsk sogneprest, ble arrestert for sammensvergelse mot keiser Rudolf II, tok det ikke lang tid før Johannes led samme skjebne, med den begrunnelse at han skulle ha hjulpet broren til å flykte fra fengselet. Etter sin løslatelse overtok han mellom 1611 og 1615 menighetene i Charváty, Kroměříž, Zdounky og Boskovice.
I 1616 ble han sogneprest i Holleschau, i landegoddset til hauptmann Ladislav Popel von Lobkowitz. Hans virke ble vanskeliggjort av de protestantiske stenders opprør mot habsburgerne (ved begynnelsen av trettiårskrigen 1618), og da ble også hans herre von Lobkowitz arrestert. Fader Sarkander begav seg deretter på pilegrimsreise til Częstochowa og oppholdt seg også en kort tid i Kraków Dette avfødte rykter som gikk ut på at han som keiserens sendemann skulle ha anmodet om militær hjelp fra kommandanten av Lisów styrker.
Mistanken forsterket seg etter hans hjemkomst i november 1619, da Holleschau ble forskånet fra plyndringene som de fremrykkende hærer under A.J. Lisowski for frem med. Slik skulle fader Sarkander ha kommet den fremrykkende hær i møte med en religiøs prosesjon, hvorpå den katolske polske hæren skulle ha sluttet seg til prosesjonen. Derette rble de omliggende protestantiske landbyer plyndret.
Han ble arrestert på ordre av dommeren Václav Bítovský z Bítova og ført til Olmütz, der han ble forhørt under tortur. Blant annet ble det under forhøret den 18. februar 1620 krevd av ham at han skulle røpe skriftemålets hemmelighet og fortelle om sin herre von Lobkowicz' skriftemål. Fader Sarkander nektet dette.
Død, ettermæle
[rediger | rediger kilde]Han døde en måned etter som følge av torturen. Senere historiske undersøkelser har fastslått at Sarkander ikke begikk noe forræderi. Ønsket om hjelp var kommet i stand ved formidling av den keisertro greve Althann og Druget Hommonay.
En del levninger ble bisatt i domkirken i Olmütz, andre ben i St.-Michael-kirken og i andre kirker.
Hans død ble raskt kjent i landet, men også o Polen og Böhmen begynte befolkningen å ære ham som martyr. Den 11. september 1859 erklært salig i Roma, med en høytydelighet ble dette feiret i Peterskirken den 6. mai 1860. Helligkåringsprosessen ble opptatt av erkebispedømmene Olomouc og Katowice i 1981. Den 5. april 1993 erklærte pave Johannes Paul II ham som helgen.
Patronat
[rediger | rediger kilde]Johannes Sarkander er vernehelgen for skriftemålets hemmelighet. Navnedagen er 17. mars.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 67229, oppført som Jan Sarkander[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID J/Johannes_Sarkander.htm[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720272, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Edmund Piszcz: Jan Sarkander. In: Hagiografia Polska, Posen 1971, Bd. 1, 575-584
- Józef Swastek: Błogosławiony Jan Sarkander. In: Polscy Święci (Polnische Heilige) Bd. 11, 101-134.
- František Hrubý: Kněz Jan Sarkander - moravský mučedník doby bělohorské a jeho legenda. 1939
- (de) Janusz A. Szteinke: «SARKANDER, Johann» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 1363–1364.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Sarkander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Der heilige Johannes Sarkander - Patron des Beichtgeheimnisses Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Ein Beitrag des Kirchenhistorikers Rudolf Grulich