Hopp til innhold

Jerry Reed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jerry Reed
Født20. mars 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Atlanta
Død1. sep. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Nashville
BeskjeftigelseSanger, gitarist, komponist, låtskriver, skuespiller, filmskuespiller, militært personell, offiser, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
EktefellePriscilla Mitchell
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrammy Award
Musikalsk karriere
SjangerCountrymusikk, rockabilly, rock and roll, popmusikk, countryrock, outlaw country, Truck driving country, Swamp rock, country pop, bluegrass, folkemusikk
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1955–
PlateselskapCapitol Records, RCA Records, National Recording Corporation
Nettstedhttp://www.r2krecords.com
IMDbIMDb
Jerry Reed på Commons

Jerry Reed Hubbard (født 20. mars 1937 i Atlanta i Georgia, død 1. september 2008) var en amerikansk gitarist, vokalist, låtskriver og skuespiller.[5] Jerry Reed ble inkludert i Country Music Hall of Fame i 2017, sammen med Don Schlitz og Alan Jackson.

Jerry Reed var Robert Spencer Hubbard og Cynthia Hubbards andre barn. Fire måneder etter Reeds fødsel, ble foreldrene skilt. De neste seks årene tilbrakte Jerry og hans søster Patricia på diverse barnehjem og fosterhjem i Atlanta. I 1944 flyttet de igjen hjem til sin mor, da hun giftet seg med Hubert Howard.[6]

Musikk spilte en viktig rolle i familien, og da Jerry Reed var sju år gammel kjøpte moren en brukt gitar til ham og lærte ham noen få akkorder. Noen av Jerrys inspirasjonskilder på den tiden var Merle Travis, Hank Williams, Phil Harris og Tommy Collins.[6]

I 1954 ble Jerry Reed introdusert til Bill Lowery, som på den tiden hadde et populært country-program på en av radiostasjonene.[7] I tiden framover jobbet Jerry Reed som diskjockey i radiostasjonen, samtidig som han spilte i band.

17. oktober 1955 dro Reed til Nashvilles Castle Studios for å spille inn sin første singel for Capitol, som hadde If the good Lord's willing and the creeks don't rise på side A og Here I am på side B.

I 1958 gikk Reed fra Capitol til Bill Lowerys plateselskap NRC, hvor han spilte inn tre singler. I 1960 skrev han imidlertid sin første store hit, That's all you gotta do, som ble spilt inn av Brenda Lee.

Reed giftet seg 7. juli 1959 med Pricilla Ann Mitchel (født 18. september 1941).[5] De flyttet til Nashville i 1961, hvor Reed fikk kontrakt med plateselskapet Columbia. Her spilte han inn 10 singler før han kom i kontakt med en av sjefene i plateselskapet RCA, Chet Atkins.

Atkins løste Reed fra Columbia-kontrakten i 1964. Samme året slapp Reed sin første RCA-single, If I don't live it up/I feel a sin coming on. Den første LP-en, som fikk navnet The unbelievable guitar and voice of Jerry Reed, kom i 1967, og inneholdt låtene Guitar man og U. S. Male, som senere ble innspilt av Elvis Presley.

Jerry Reeds første virkelig store hit kom i 1970 med Amos Moses. Dette var Reeds første singel som solgte over en million eksemplarer. Samme året hadde han også stor suksess med singelen When you're hot, you're hot.

Reed hadde en framgangsrik karriere som plateartist gjennom hele 1970-tallet, men forsøkte seg også som skuespiller. Først i 1975 med filmen W. W. and the Dixie Dancekings (med Burt Reynolds), så i 1976 med Gator (med Burt Reynolds), i 1977 med Smokey and the Bandit (med Burt Reynolds),[7] i 1978 med High ballin, i 1979 med Hot stuff, i 1980 med Smokey and the Bandit på farten igjen (med Burt Reynolds), i 1983 med The survivors (med Robin Williams) og Smokey and the Bandit 3 (med Jackie Gleason), i 1985 med What comes around og i 1988 med Bat 21 (med Gene Hackman). I 1998 spilte han sammen med Adam Sandler i suksess-komedien Waterboy.

I 1985 gikk Reed fra RCA til Capitol og spilte inn et par album. Deretter ble det stille rundt den legendariske country-gitaristen fram til 1992, da han slapp albumet Sneakin' around sammen med Chet Atkins. I 1995 kom konsertalbumet Flyin' high og i 1998 dannet han gruppen Old Dogs sammen med Bobby Bare, Waylon Jennings og Mel Tillis.

Siden 2000 hadde Jerry Reed for det meste turnert rundt i USA og spilt inn plater på sitt eget selskap R2K Records. I 2005 trakk Reed seg tilbake fra turnévirksomheten. Han spilte inn sin siste plate, "The Gallant Few" i 2008. Det albumet var dedisert til amerikanske krigsveteraner. Før albumet ble utgitt, fikk Reed hederen The Silver Helmet Special Award den 5. mars 2008 for sin støtte til krigsveteranene.[8]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 283281, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Broadway Database, oppført som Jerry Hubbard, Internet Broadway Database person-ID 413229, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 29506138, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6334dsk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Stevens, Michael (2013) Reedology – A Jerry Reed Reference Guide. ISBN 978-0-9898185-0-6
  6. ^ a b «– Medium: Club Hot Rod – RIP Jerry Reed – Snowman». Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 19. august 2013. 
  7. ^ a b The Essential Jerry Reed (RCA 07863 665922) – informasjon i CD-heftet
  8. ^ Reed mottar heder fra amerikanske krigsveteraner.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jerry_Reed&oldid=22815543»