Jakob Sverdrup
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Jakob Liv Rosted Sverdrup (født 27. mars 1845 i Kristiania, død 11. juni 1899 i Østre Aker) var en norsk teolog, folkehøyskolestyrer, stortingsmann og statsråd for Venstre, fra 1888 for Moderate Venstre.
Folkehøyskolestyrer og prest
[rediger | rediger kilde]Sverdrup ble cand.theol. i 1869, og etter studier i Danmark ble han inspirert av folkehøyskoleideene til N.F.S. Grundtvig. I 1871 grunnla han Sogndal Folkehøgskule som han ledet frem til 1878. Hans folkehøyskole skilte seg fra den frilynte danske ved å ta i bruk lærebøker, innføre religionsundervisning og ha mindre lek i undervisningen.
Han var ordfører i Sogndal i 1878 og ble samme år utnevnt til sogneprest til Leikanger.
Som prest var Jakob Sverdrup konservativ og pietistisk, og ble en sentral skikkelse i det lavkirkelige kristenlivet på Vestlandet. Samtidig var han liberal og radikal i mange kirke- og livssynsspørsmål. Sverdrup jobbet aktivt for innføring av folkevalgte menighetsråd, fjerning av konfirmasjonstvangen, valgfritt borgerlig ekteskap og økt rettsvern for dissentere. Som en reaksjon mot de konservative, etablerte Sverdrup og Ole Vollan bladet Ny Luthersk Kirketidende i 1877.
Sverdrup sto også bak flere omarbeidinger av katekismeforklaringen til sin far, sogneprest og stortingsmann Harald Ulrik Sverdrup.[4]
Stortingsmann
[rediger | rediger kilde]Jakob Sverdrup etterfulgte sin far da han ble innvalgt til Stortinget fra Nordre Bergenhus amt i 1877, men på grunn av sykdom kunne han ikke møte før i 1878. I 1883–84 var han leder av kirkekomitéen.
Han ble nærmeste rådgiver til sin farbror, Venstre-leder Johan Sverdrup. Politiske motstandere mente at han etter hvert dominerte og villedet sin aldrende farbror.[5] Jakob presset sin farbror Johan og hele stortingsgruppen i pietistisk retning i avgjørende spørsmål, som da Jakob ville forby prevensjonsmidler, og stod sentralt i beslagleggelsen av bøkene til Hans Jæger og Christian Krohg. Ikke minst nedla Jakob veto mot dikterlønn til Kielland.[6]
Jakob Sverdrup ble gjenvalgt til Stortinget i 1880 og 1883, og senere i 1892 og 1895.
Statsråd
[rediger | rediger kilde]Da Johan Sverdrup skulle danne Norges første parlamentariske regjering i 1884, ønsket han Jakob Sverdrup som kirkeminister. Han fikk sterk støtte fra moderate og lavkirkelige venstremenn på Sør- og Vestlandet, men kong Oscar II ville ikke ha Jakob Sverdrup som kirkestatsråd. Han måtte derfor nøye seg med en ministerpost ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Sverdrup overtok likevel som kirkeminister etter Elias Blix 1. august 1885.
Sverdrup startet umiddelbart arbeidet med å innføre menighetsråd, men ble nedstemt etter hard kamp. Striden førte til at Elias Blix kom tilbake som kirkestatsråd i august 1886. Flere statsrådkolleger krevde at Jakob Sverdrup måtte ut av regjeringen, men Johan Sverdrup vernet nevøen og ga ham Revisjonsdepartementet. Denne striden mellom Sverdrupene og andre regjeringsmedlemmer medførte at Hans Rasmus Astrup, Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg fra regjeringen i 1888. Jakob Sverdrup tok da igjen over Kirkedepartementet og ledet det fram til regjeringen Sverdrup gikk av i juli 1889.
Venstre splittes
[rediger | rediger kilde]Striden i Sverdrup-regjeringen førte til splittelse i Venstre. Jakob Sverdrup og Baard Madsen Haugland ledet utbruddet. Sverdrup ble formann i det nye partiet Moderate Venstre, som hadde avholdssak, religion og moral som viktige saker og sto nærmere Høire. Moderate Venstre sto spesielt sterkt på Sørlandet og på vestlandskysten. Kristelig Folkeparti blir gjerne regnet som arvtakeren etter Moderate Venstre.
Jakob Sverdrup ble i 1890 sogneprest til Korskirken i Bergen, og i 1892 og 1895 ble han innvalgt til Stortinget for Moderate Venstre.
Etter oppfordring fra kong Oscar II gjorde Jakob Sverdrup i 1895 to forsøk på å danne regjering, uten å lykkes. Han ble derimot leder for Kirkedepartementet i Francis Hagerups første regjering, før han i 1898 ble utnevnt til biskop i Bergen. På grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet, og døde kort tid etter.
Som kirkeminister tok Sverdrup hevn over forfatteren Knut Hamsun som hadde skrevet svært nedsettende om Sverdrups venn Lars Oftedal. Den norske forfatterforening hadde innstilt Hamsun til statens stipend på kr 1 200, men Sverdrup satte seg imot, slik han hadde motsatt seg dikterlønn til Alexander Kielland. I Hamsuns tilfelle fikk Sverdrup hjelp fra John Lund fra Radikale Venstre da denne overrakte kirkedepartementet et eksemplar av bladet Basta (den nordiske utgaven av Simplicissimus) med Hamsuns novelle «Livets røst», omtalt som «pornografi». Riksadvokaten sa seg enig med politiet i at Basta måtte forbys. Da gikk likevel en samlet forfatterstand - med unntak av Henrik Ibsen og Jonas Lie - ut med en offentlig protest til fordel for Hamsun, underskrevet også av Hamsuns motstander Arne Garborg, og av Bjørnstjerne Bjørnson som selv hadde kalt «Livets Røst» pornografisk, og en innsamling ble organisert til fordel for Hamsun.[7]
Slekt
[rediger | rediger kilde]Slekten Sverdrup kom til Norge fra Danmark på begynnelsen av 1600-tallet.
Jakob Liv Rosted Sverdrup var sønn av sogneprest og stortingsmann Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891) og hustru Caroline Metella Suur (1816–1903), og bror til teologiprofessor Edvard Sverdrup (1861–1923).
Han ble i 1871 gift med sin kusine Marie Bernhardine Suur (1845–1916). Blant deres barn var språkprofessor Jakob Sverdrup d.y. (1881–1938), religionshistorikeren Georg Johan Sverdrup (1885–1951) og zoologen Aslaug Sverdrup Sømme (1891-1955).
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Jakob Sverdrup ble i 1885 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1893 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
Han er kalt «en av de mest omstridte personene i nyere norsk historie».[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 857[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Jakob Liv Rosted Sverdrup, Norsk biografisk leksikon ID Jakob_Sverdrup, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 858[Hentet fra Wikidata]
- ^ Katekismeforklaringer i Norge Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine. Norsk lærerakademi
- ^ a b Sogn og Fjordane fylkesleksikon
- ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 213), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0
- ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 213)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jakob Sverdrup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Jakob Sverdrup hos Virksomme ord
- (no) Jakob Sverdrup i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Sogn og Fjordane fylkesleksikon NRK
- Fødsler i 1845
- Dødsfall i 1899
- Norske statsråder 1884–1905
- Norske utdanningsministre
- Norske revisjonsministre
- Venstre-statsråder
- Stortingsrepresentanter 1877–1879
- Stortingsrepresentanter 1880–1882
- Stortingsrepresentanter 1883–1885
- Stortingsrepresentanter 1892–1894
- Stortingsrepresentanter 1895–1897
- Stortingsrepresentanter fra Venstre
- Stortingsrepresentanter fra Moderate Venstre
- Ordførere i Sogndal
- Norske lutherske prester
- Norske skoleledere
- St. Olavs Orden
- Nordstjerneordenen
- Personer fra Leikanger kommune
- Personer fra Oslo