Jørgen Kaas
| Jørgen Kaas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1618 | ||
| Død | 30. jan. 1658 | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Far | Hans Andersen Kaas[1] | ||
| Mor | Birgitte Eriksdatter Norby[1] | ||
| Barn | Hans Kaas Jorgen Grubbe Kaas[1] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jørgen Kaas (født 1618, død 30. januar 1658 på Fyn), til Hastrup og Østergaard, var en dansk oberst, lensherre over Lister len og godseier som tilhørte den yngre adelsslekten Kaas (Kaas med muren). Han er kjent for å ha ledet forsvaret av Fyn da svenskene kom over isen under den første Karl Gustav-krigen 30. januar 1658, og falt selv i kamp. Jørgen Kaas har også mange etterkommere i danske høyadelige slekter og europeiske kongehus.
Liv
[rediger | rediger kilde]Jørgen Kaas var fra 30. desember 1648 lensherre over Lister len i Norge, en utnevnelse han fikk bl.a. mot å selge godset Østergaard til kongens (da mindreårige) sønn Ulrik Christian Gyldenløve etter initiativ fra kong Christian IV.[2] Han bodde aldri i Norge, og lenet ble administrert av lensherren på Nedenes. Jørgen Kaas var oberst og kompanisjef i det fynske rytteri, og gjorde seg bemerket som krigshelt under den første Karl Gustav-krigen da svenskene tok seg over isen fra Jylland til Fyn den usedvanlig kalde dagen 30. januar 1658. Angrepet kom overraskende, og Jørgen Kaas tok opp kampen med noen raskt sammenkalte styrker og falt selv i strid 39 år gammel. Han hadde brent navnet sitt på armen med krutt, for at hans lik skulle bli gjenkjent etter hans død. Som anerkjennelse for hans heltemot fulgte svenskekongen Karl X Gustav med følge hans lik «en fjerdings vei» til fots.[3] Etter få dager var Fyn helt i Karl Gustavs vold og ble grundig plyndret. Jørgen Kaas ble bisatt inne i Egense kirke og biskop Laurids Jacobsen Hindsholm forrettet. Levningene ble i 1811 flyttet ut på kirkegården.
Han var sønn av landsdommer på Fyn Hans Kaas og Birgitte Norby, og var gift med Karen Jørgensdatter Grubbe (f. 1616 på Halsted kloster, d. 1695 på Lerbæk. Hun var søster av Regitze Grubbe, gift med kong Christian IVs sønn Hans Ulrik Gyldenløve.[4] Jørgen Kaas og Karen Grubbe var bl.a. foreldre til stiftamtmann i Christiania og i Trondheim Hans Kaas (1640–1700) og amtmann Jørgen Grubbe Kaas til Rydbjerggård (1643–1711), besteforeldre til stiftamtmann i Bergen og admiral Ulrik Kaas (1677–1746) og general Henrik Bielke Kaas (1686–1773), samt oldeforeldre til admiralene Frederik Christian Kaas (1727–1804) og Ulrik Christian Kaas (1729–1808). Hans Kaas var bl.a. far til poeten Birgitte Christine Kaas (1682–1761) gift med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård, og blant deres etterkommere er riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas.
Jørgen Kaas er stamfar for den nålevende danske grenen av slekten Kaas (men ikke for den norske grenen Munthe-Kaas). Han var videre far til Birgitte («Birthe») Kaas (f. 1644), mor til Elisabeth Sophie Høeg (1669–1739) gift Nissen, som har flere etterkommere i Norge gjennom sønnesønnen Mads Lind Nissen (1756–1827) (som bl.a. heraldikeren Harald Nissen stammer fra) og sønnedatteren Andrea Jaspara Nissen (1725–72) gift med sorenskriver Hans Paus (1721–74). Elisabeth Sophie Høeg var dessuten mor til guvernør på St. Croix Gregers Høeg Nissen (1709–1773).
Jørgen Kaas var også tipp-tipp-oldefar til Louise Danneskiold-Samsøe (1796–1867), gift med hertug Christian August av Augustenborg, et medlem av huset Oldenburg og kongens svoger. Hun var bl.a. farmor til keiserinne Augusta; blant hennes etterkommere er også kong Carl XVI Gustav av Sverige, kong Konstantin II av Hellas, dronning Sofia av Spania, det nåværende overhodet for huset Glücksburg og huset Oldenburg Christoph av Schleswig-Holstein, det nåværende overhodet for huset Hannover Ernst August V av Hannover og det nåværende overhodet for huset Hohenzollern Georg Friedrich av Preussen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kjøpekontrakten er gjengitt med bemerkninger fra kong Christian IV og Henning Walkendorff i Nye Danske Magazin 2, s. 154–156.
- ^ Personalhistorisk Tidsskrift vol. 5 (1884) s. 297
- ^ Hennes gravskrift er gjengitt i Personalhistorisk Tidsskrift R2 bd. 4 (1889).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Danmarks Adels Aarbog, 1917