Igo Etrich
| Igo Etrich | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 25. des. 1879[1][2][3][4] Horní Staré Město[5] Trutnov[2] | ||
| Død | 4. feb. 1967[2][5] (87 år) Salzburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, ingeniør, flyingeniør | ||
| Far | Ignác Etrich[7] | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Sudettyske parti | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Salzburger Kommunalfriedhof | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1955) Rudolf-Diesel-medaljen (1962)[8] Honorary doctor of the Vienna Technical University (1944) Karl Renner Prize | ||
Ignaz «Igo» Etrich (født 25. desember 1879 i Horní Staré Město i Trutnov i Bøhmen, død 4. februar 1967 i Salzburg i Østerrike) var en østerriksk flypioner, pilot og flykonstruktør.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Igo gikk på skole i Leipzig der han kom i kontakt med Otto Lilienthals arbeider. Hans hovedinteresse var flyvning, problemene omkring fuglenes flukt. Med farens hjelp, han var fabrikkeier, fikk han bygd et laboratoratorium for å utvikle fly. Etter Lilienthals død fikk faren tak i noen avanserte glidefly. Etter å ha lest en bok av professor Ahlborn om hvordan frø kunne fly, eller sveve, utviklet han i 1903 sitt første glidefly som han kalte Zanonia, inspirert av det flyvende frøet til Zanonia macrocarpa. Han samarbeidet med Franz Xaver Wels og Karl Illner, to menn som skulle bli meget viktige for den fremtidige utvikling av flyvning. I 1906 var Karl Illner den første østerriker til å fly et glidefly som var bygget i Østerrike.
Karriere
[rediger | rediger kilde].jpg)
Neste stopp for Etrich var Wien hvor han fikk sitt andre laboratorium i Wiener Prater. I 1907 bygde han sitt Etrich I, Praterspatz. På grunn av den lave motorkraften (24 h/k) og det begrensede område for flyving, var flyet mislykket.
I 1909 ble den første flyplassen i Østerrike-Ungarn anlagt i Wiener Neustadt. Etrich leide to hangarer (eller flyskur, som vi kanskje heller kan kalle dem) og fortsatte med Taube (Duen). I mellomtiden besøkte han og hans samarbeidspartner Franz Xaver Wels Paris for å studere brødrene Wright og drøfte med Etrich spørsmålet om å bygge endekker eller dobbeltdekker.
I 1910 bygde han Etrich II, og med Taube gjennomførte han en flyvning der han nesten brakk nakken da Tauben crashet. Fra nå av var det Karl Illner som utførte alle Etrichs testflyvninger. Han fortsatte å forbedre flyet for å kunne møte alle krav og spesifikasjoner fra det militære, noe som omfattet bl.a. at flyet måtte kunne lande på en nypløyd åker.
Til Polen
[rediger | rediger kilde]I 1912 grunnla han Etrich Fliegerwerke i Liebau (dagens Lubawka i Polen), og tegnet et fly med passasjerkabin. Flyet ble kalt Luft-Limousine.
Senere flyttet Etrich til Tyskland hvor han grunnla Brandenburgische Flugzeugwerke, som senere skulle bli Hansa-Brandenburg, som han solgte til Camillo Castiglioni i 1914. Fra Liebau tok han med sin sjefkonstruktør - Ernst Heinkel.
En annen flykonstruktør, Edmund Rumpler modifiserte noe i tegningene til Taube og hevdet at det var han som hadde utviklet flyet. Rumpler nektet å betale lisens til Etrich. Da første verdenskrig brøt ut stilte Etrich konstruksjonen av Taube fritt tilgjengelig, og stoppet rettssaken mot Rumpler.
Til Tsjekkoslovakia
[rediger | rediger kilde]Etter krigen flyttet Etrich til Trautenau, nå Trutnov i det nylig etablerte Tsjekkoslovakia og bygde Sport-Taube. Det ble hevdet at dette kunne fly raskere med sin 40 h/k motor enn noe annet tsjekkisk militærfly på den tid. Myndighetene hevdet at han hadde bygget det for å bruke det til smugling og beslagla flyet. Etter det stoppet han videre arbeide med å bygge fly og viet seg isteden til bygging av maskiner for tekstilindustrien.
NSDAP
[rediger | rediger kilde]Han meldte seg inn i NSDAP i 1939.
Museale fly
[rediger | rediger kilde]Tre av hans fly finnes i bevart:
- Etrich II i Technisches Museum i Wien.
- Etrich Sport-Taube med lukket cockpit, endekker og Wells/Etrich Zanonia glidefly i National Technical Museum i Praha
Numismatikk
[rediger | rediger kilde]Igo Etrich ble valgt som hovedmotiv for en euro-mynt, (euro samlermynt) en østerriksk luftfarts minnemynt. Den ble utgitt 28. februar 2007. På myntens bakside vises “Etrich-Taube” så vel som “Zanonia” glider og en vinkende Igo Etrich som sitter i en åpen cockpit.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c regional database of the Research Library in Hradec Králové, www.svkhk.cz, besøkt 2. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006423, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, oppført som Ignaz Etrich, Salzburgwiki ID 9202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700492, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.idnes.cz, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på engelsk[Hentet fra Wikidata]