Icing
Icing er en regel i ishockey. Den kommer til anvendelse når en spiller «skyter, slår eller forandrer retning på pucken fra sin egen banehalvdel og pucken går over motstanderlagets mållinje.»[1]
Etter en icing stoppes spillet, og det tas avslag i det feilende lagets forsvarssone.[1] Laget som har brutt icing-regelen har ikke lov til å gjøre bytter før avslaget.[2]
Det dømmes ikke icing hvis laget som begår forseelsen er i undertall, hvis pucken går i mål, hvis pucken berører motstanderen, hvis hendelsen skjedde direkte fra avslag, dersom målvakten beveger seg i retning av pucken, eller linjedommeren vurderer det til at en motstander kunne ha stoppet pucken.[1]
I de fleste profesjonelle ligaer i Nord-Amerika bruker man en noe modifisert icing-regel, såkalt touch icing. Da kanselleres icingen dersom en spiller fra laget som skjøt pucken eller målvakten når den først, noe som ofte fører til situasjoner der begge lag i full fart forsøker å nå pucken. Dette var også regelen internasjonalt og i Europa frem til 1990, da den tsjekkoslovakiske spilleren Luděk Čajka døde etter å ha blitt slått inn i vantet i forsøket på å nå pucken først. Den internasjonale/europeiske icingregelen kalles automatic eller no-touch icing.
I National Hockey League fra 2013 og i National Collegiate Athletic Association og noen andre ligaer benyttes hybrid icing. Det vil si at spillet stoppes allerede når en forsvarende spiller er først over droppepunktet. Dermed unngås farlige situasjoner når det kjempes om pucken.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «OFFISIELL REGELBOK 2006–2010» (.pdf). Norges Ishockeyforbund. 2006. Besøkt 2. oktober 2011.[død lenke]
- ^ «2009/10 IIHF RULES BULLETIN» (.docx). 2009. Besøkt 2. oktober 2011.[død lenke]
- ^ Ny icingregel skal hindre kollisjoner i NHL. VG (1. oktober 2013)