Ibsensangene

Ibsensangene av Edvard Grieg (Opus 25), utgitt i 1876

Disse sangene til dikt av Henrik Ibsen handler om kjærlighetslengsel. Grieg har gjennom sin musikk tilført skjelmeri og lekenhet til disse tekstene, såvel som vemod, tungsinn og alvor. Det tematiske fellestrekket er at kunstnerens forhold hverken til kunsten eller kjærligheten kunne finne seg til rette i datidens moralske normer – kunstneren blir stående utenfor, ensom – med både berømmelse og misunnelse – men viktigst i denne sammenhengen: uten en kvinne å dele kjærligheten med.

• Spillemænd – i denne sangen ber sangeren selve Nøkken (Den Våde af Dybet) om hjelp til å lære å Kogle den Deijliges Sind. Når han omsider er blitt en mester i spillekunsten og er rede til å imponere henne, er hun gift med en annen. Når han snakker med Nøkken er det et voldsomt, urolig tremolo i klaveret med abrupte arpeggioer fra dypet – en opprørt stemning, som kokende vann. Oppsummeringen er et langtrukkent hjertesukk om kunstnerens ensomhet: han vant berømmelse, men tapte kjærligheten.
• En Svane – handler om hemmelige stevnemøter med en uskyldsren pike og leder frem til et heftig elskovsmøte. Klaverstemmen starter med en bølgebevegelse (vannet forbindes ofte med erotiske følelser) og bygges opp fra noe hemmelighetsfullt til et stort klimaks. Oppsummeringen er en meget øm anerkjennelse – hun var dog en Svane – og døden symboliserer hennes overgang fra pike til kvinne.
• Stambogsrim – her løftes en pike frem som hans Lykkebud, men hun forsvinner snart som et Stjerneskud, der slukned i det Fjerne. Det rytmiske mønsteret i klaverstemmen med etterslag uttrykker noe uforløst, noe usynkronisert – og er mye brukt bl.a. av Tsjajkovskij i mange av hans lengselsfulle sanger.
• Med en Vandlilje – er en serenade til en ung pike (Marie), hele sangen er som en flørtete lek. Klaveret og sangstemmen veksler om å bære melodien, som en hermelek, der han leder an og spiller på hennes følelser og hun svarer (i klaverstemmen). Her handler det også om vann, og en farlig blomst med lange røtter ned til mudderet i dypet. Sangen slutter med en musikalsk gest som antyder at det hele kun var en lettsindig lek.
• Borte – er en melankolsk stemning etter en fest, piken han hadde i tankene forlot festen uten å imøtekomme hans forelskelse. Denne komposisjonen er som en blues – en atmosfære av oppgitthet med nedadgående musikalske bevegelser. Helt til slutt en stigende ters – et ørlite håp som neppe vil gå i oppfyllelse.
• En Fuglevise – handler om et svermeri med en ung pike i haven (uten anstand), der sangeren har fått hennes fulle oppmerksomhet – hun er ung og henført og gir ham leende blikk. Det blir med dette ene møtet, men spurvene (de som sladdrer) har lyttet, og etteraper hans Digterbilleder. Klaveret hermer etter sangstemmen så å si i munnen på sangeren – som irritert må finne seg i at brokker av hans Digterbilleder er revet ut av sin kontekst og gjengitt på en irriterende og nedsettende måte.

Innspillinger

• En Svane. Nathalie Hansen med piano. Innspilt i Grand Hotel, Kristiania, i desember 1904. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 83263.
• Med en vannlilje, En Svane, Spillemenn, En fuglevise. Njål Sparbo og Einar Steen-Nøkleberg - Greig & Schubert: SONGS. Utgitt på Quattro Records, QCD 9301 i 1992.