I
Denne artikkelen omhandler bokstaven I. For annet bruk, se I (andre betydninger).
- «ı» omdirigeres hit som følge av at I er dens majuskel. Se I (med og uten prikk).
I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet. I det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er i tegnet til trang fremre urunda vokal, og dette er den lyden bokstaven oftest representerer i ulike språks ortografier.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Bokstaven I har kommet fra fønikisk.[1] Bokstaven kalles jodh på semittisk, og tilsvarer J, og iota på gresk som tilsvarer vokalen I.[1] På latin og gresk brukte en ikke prikk over i-en, men dette diakritiske tegnet oppstod som en strek for å skille den lange i-lyden fra den korte j-lyden.[2][3] På 1300-tallet ble streken over tegnet skrevet som en prikk.
Koder for datamaskinen
[rediger | rediger kilde]| Tegnsett | stor I | liten i |
|---|---|---|
| Unicode | U+0049 | U+0069 |
| ASCII | 73 | 105 |
| Binært | 01001001 | 01101001 |
Alternative representasjoner av I
[rediger | rediger kilde]-
-
-
I i fransk tegnspråk
Bruk
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Rosbach, Johan Hammond (1921-2004) (1997). Polydoras bok: etymologi : kunnskap og kuriositeter. Oslo: Pax. s. 54. ISBN 8253018622.
- ^ Tryti, Ivar (1923-2004) (1997). Språkets ville vekster: metaforer og kuriositeter. [Oslo]: Aschehoug. s. 73. ISBN 8203222153.
- ^ I - bokstav i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2020 fra https://snl.no/I_-_bokstav
- ^ UNECE. Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016. (en)
