Hopp til innhold

Hermann Hesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Hesse
FødtHermann Karl Hesse
2. juli 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Calw[5][6]
Død9. aug. 1962[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (85 år)
Montagnola[8][5]
BeskjeftigelseRomanforfatter, lyriker,[9][10][11] litterat, kunstmaler,[12][11] filosof,[9] motstandskjemper, illustratør,[9] skribent,[9][10][13][11] Nobel Prize winner,[11] bokhandler,[11] pasifist,[11] librettist[11]
Utdannet vedJohannes-Kepler-Gymnasium
Evangelical Seminaries of Maulbronn and Blaubeuren
EktefelleRuth Wenger (1924–1927)[5]
Ninon Hesse (1931–1962)[5]
Mia Hesse-Bernoulli[5]
FarJohannes Hesse[5]
MorMarie Hesse[5]
SøskenMarulla Hesse
BarnBruno Hesse[5]
Martin Hesse[5]
Heiner Hesse
NasjonalitetDet tyske keiserrike (1890–)
Sveits (1924–)[5][14][15]
Tyskland[5][15]
GravlagtSant'Abbondio Cemetery in Gentilino[16][17]
SpråkTysk[18][19]
Medlem avPreußische Akademie der Künste (1926–1930)[20]
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1946)[21][22]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bauernfeld-prisen (1905)
De tyske bokhandlernes fredspris (1955) (taler: Richard Benz, Ninon Hesse)[23]
Gottfried-Keller-prisen (1936)
Goetheprisen (1946)
Wilhelm Raabe Prize (1950)[24]
Pour le Mérite
PseudonymEmil Sinclair
PeriodeEksistensialisme
DebutDie beiden Brüder (1887, utgitt i 1951).[25]
Viktige verkGlassperlespillet, Demian, Steppeulven, Siddhartha, Peter Camenzind, Narsiss og Gullmunn
Påvirket avpietisme, Buddhism as a religion, psykoanalyse
IMDbIMDb
Signatur
Hermann Hesses signatur
Hermann Hesse på Commons
Nobelprisen i litteratur
1946

Hermann Karl Hesse (pseudonym: Emil Sinclair; født 2. juli 1877 i Calw, død 9. august 1962 i Montagnola, nær Lugano i kantonen Ticino i Sveits) var en tysk-sveitsisk forfatter og hobbymaler.

Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1946 og Goetheprisen samme året. I 1954 ble han utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. I 1955 ble han tildelt Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.

Biografi

[rediger | rediger kilde]
Hesses fødested i Calw, på et bilde fra 2008

Hermann Hesse ble født i Schwarzwald-byen Calw i kongeriket Württemberg. Faren Johannes Hesse (1847–1916) var tysk-balter, født i Weißenstein i Estland, som da var en del av Det russiske keiserdømmet. Han hadde derfor russisk statsborgerskap, noe også sønnen Hermann av den grunn fikk ved fødselen.[26] Moren Marie Gundert (1842–1902) stammet fra tyske misjonærer i India, og faren Hermann Gundert (1814-1893) var en kjent misjonær, språkforsker og bibeloversetter. Begge Hesses foreldre var misjonærer for Basler-Mission, et økumenisk preget misjonsselskap.

Familien hadde etablert seg i Calw fra 1873, hvor faren var medarbeider i Calwer Verlagsvereins, et forlagshus som spesialiserte seg på teologiske utgivelser og skolebøker, hvor svigerfaren Hermann Gundert satt i styret og ledet forlaget, en stillingen Johannes Hesse overtok etter svigerfarens død og hadde fram til 1905.

Hesse i 1905

Hesse vokste opp i en beskyttet og intellektuell familieatmosfære, men han var viljesterk og kunstnerisk anlagt, og trivdes ikke i det pietistisk pregede miljøet. Deler av ungdommen tilbrakte han på ulike anstalter, og følte seg forlatt av Gud, foreldrene og verden for øvrig. I Unterm Rad, en bok med selvbiografiske trekk, forteller han historien om en begavet ungdom som går til grunne på grunn av de høye kravene omgivelsene stiller.

I 1912 flyttet Hesse til Sveits, hvor han giftet seg med Ninon Dolbin i 1931, hans tredje hustru. Han ble sveitsisk statsborger i 1923.

Hesse meldte seg som frivillig på tysk side under første verdenskrig, tjente dog i Sveits som hjelper for krigsfanger og tok senere avstand fra den nasjonalismen krigen innebar. I september 1914 skrev han sitt første essay direkte mot krigen, «O Freunde, nicht diese Töne». Efterhvert utviklet denne holdningen seg til en tilnærmet pasifisme.

Hesses forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Hesses pasifisme og dette at hans følelser mot krig finner uttrykk i flere av hans verker står i sterk kontrast til den andre nær samtidige tyske nobelprisvinneren Thomas Mann, som han ellers i stor grad deler skjebne med, idet de begge tok sterk avstand fra nasjonalsosialismen og i flere år levde i eksil i Sveits. Et annet likhetspunkt mellom de to er deres analyser av det tyske borgerskapet, selv om de i livsførsel og forfatterskap er svært forskjellige. Hesses holdning ser ut til å ha vært rent pasifistisk, selv i de første årene av andre verdenskrig, da det så ut til at nazistene kunne komme til å legge hele Europa under seg. Mens Mann på sin side drev propaganda for de allierte. De to forfatternes gjensidige påvirkning er blant annet dokumentert i deres bevarte brevveksling.[27]

Hesses mest kjente litterære verkene er Peter Camenzind, Demian, Siddhartha, Der Steppenwolf, (Steppeulven), Narziß und Goldmund og Das Glasperlenspiel (Glassperlespillet). Hovedtemaer er selvrealisering, selvaktelse, selvrefleksjon og enkeltmenneskets «transendens», og bøkene preges av Hesses interesse for eksistensielle, esoteriske og mystiske temaer, samt av buddhistisk og hinduistisk filosofi. I tillegg til de mer kjente romanene har Hesse også lyriker: Hans samlede dikt fyller mange hundre sider, men bare et lite antall er gjendiktet til norsk av André Bjerke, se litteraturlisten.

Hesse og ettertiden

[rediger | rediger kilde]
Hesse i 1946

Hermann Hesse har hatt en sterk innflytelse på mange forfattere av senere generasjoner. Ikke minst Der Steppenwolf (Steppeulven) var en inspirasjonskilde for eksistensialister, og for beat-generasjonen og Storbritannias «sinte unge menn», slik blant annet Colin Wilson skriver i The Outsider. Etter Hesses død i 1962 og framveksten av en ny bølge av motkultur, først og fremst knyttet til hippie-bevegelsen, fikk Der Steppenwolf og de orientalsk-inspirerte verkene som Siddharta en ny renessanse. Dette gjaldt selvfølgelig i størst grad det tyskspråklige område. Men et eksempel kan vise noe av Hesses innflytelse også utenfor dette: I 1967 grunnla John Lion Magic Theatre i San Francisco i USA. Navnet refererer til "Magisk teater – kun for forrykte" i Steppeulven Teateret har satt opp verker av nye, og til dels kontroversielle forfattere i mange år etterpå, blant annet urframføringer av flere av Sam Shepards skuespill.

Mellom Hesse og antroposofien har det klart vært en gjensidig påvirkning. De tidlige dannelsesromanene Peter Camenzind, Unterm Rad og Demian kan om man vil ses som forløpere for skoleromanen Jonas som Jens Bjørneboe skrev i sin antroposofiske periode.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Alene, dikt i utvalg, ved André Bjerke, 1967
  • Kunstneren og krigen : artikler og brev 1914-1958, ved Trond Berg Eriksen, 1981
  • Eventyr, ved Peter Mejlænder, 1979
  • Reisen til Nürnberg, Norge: 1993. Originaltittel 1953 Die Nürnberger Reise.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hermann-Hesse, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Hermann Hesse», Benezit-ID B00087061[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11855042X, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ SIKART, «Hermann Hesse», SIKART ID 4025371[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d BeWeb, BeWeB person-ID 1506, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  10. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 9617, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  11. ^ a b c d e f g (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11855042X, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  12. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500018217, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  13. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  14. ^ Sveitsisk historisk leksikon, Thomas Feitknecht, «Hermann Hesse», HDS ID 011946, utgitt 13. desember 2007, besøkt 22. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b SIKART, oppført som Hesse, Hermann, SIKART ID 4025371, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Find a Grave, Find a Grave gravlund-ID 639464/cimitero-di-s.-abbondio[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.stabbondio.ch[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119074490, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6741859, Wikidata Q16744133 
  20. ^ www.adk.de, besøkt 21. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Michels: Hermann Hesse. Sämtliche Werke in 20 Bänden. 2002, s. 687
  26. ^ Weltbürger – Hermann Hesses übernationales und multikulturelles Denken und Wirken. Utstilling i Hermann-Hesse-Museum i Calw 2. juli 2009 til 7. februar 2010.
  27. ^ The Hesse/Mann Letters, Amazon (engelsk overs.) utdrag på internett: http://www.amazon.com/Hesse-Mann-Letters-Hermann/dp/0974261556#reader_0974261556

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Gabriela Mistral 		Nobelprisvinner i litteratur
 Neste mottaker:
André Gide
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hermann_Hesse&oldid=24739639»