Hopp til innhold

Herbjørg Wassmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbjørg Wassmo
FødtHerbjørg Margretha Wassmo
6. des. 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Vesterålen
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, romanforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[4]
Utmerkelser

Herbjørg Margretha Wassmo (født 6. desember 1942Myre i Øksnes) er en norsk forfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1981 med sin første romanutgivelse, Huset med den blinde glassveranda, og har i mange år vært en av Norges mest solgte forfattere.

Som liten ville hun bli billedkunstner, og allerede på barneskolen skrev hun dikt, men hun var også flink til å tegne. Stilene var fulle av grammatiske feil, men var likevel fantasifulle. Wassmo utdannet seg til lærer, og hun jobbet som lærer i mange år. Det å skrive var bare noe hun gjorde på hobbybasis, når hun hadde tid til overs. Da hun debuterte med Vingeslag i 1976, hadde hun tatt seg permisjon fra lærerjobben. Etter hvert tok skrivingen mer og mer tid, og det endte med at Wassmo tok sjansen på å si opp jobben. Hun begynte da å studere litteraturvitenskap, og skrev ved siden av studiene.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]
LiteratureXchange Festival, Aarhus/Danmark 2022

De røde trådene i Wassmos forfatterskap er kvinneperspektivet og den nord-norske virkeligheten. Dette var synlig allerede i de to første diktsamlingene, hvor noen av diktene var skrevet på dialekt. Øystein Rottem peker på at forfatterskapet «springer ut av 1970-årenes kvinnekamp [...] en annen viktig forutsetning er den regionale kulturreisningen i Nord-Norge etter stiftelsen av Nordnorsk Forfatterlag i 1972».[6]

Tydeligst i Wassmos forfatterskap står de to trilogiene: Tora og Dina. I trilogien om den incestutsatte tyskerungen Tora skildres et merket, undergangsdømt vesalbarn, mens Dina, som også har barndomstraumer som tung bagasje, framstår som mer av en maktglad væreierfigur med veldige dimensjoner i personligheten, en kritiker har karakterisert Dina som «en blanding av urkvinne og moderne kapitalist».[7] Også Dinas vei fører imidlertid til undergang.

Første bind av Toratrilogien, Huset med den blinde glassveranda, ble Wassmos gjennombrudd; serien ble en stor publikumssuksess og bragte henne dessuten både Kritikerprisen og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Dinas bok ble i 2002 filmatisert av Ole Bornedal som Jeg er Dina med Maria Bonnevie og Gérard Depardieu i ledende roller. Bøkene har blitt oversatt til ei rekke språk.

Wassmo ble i 1996 kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[8]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Romaner
Lyrikk
Diverse
  • 1982 Juni-vinter (skuespill) NRK – 55 bl.
  • 1985 Mellomlanding : skuespill NRK – 56 bl.
  • 1996 Hemmelig torsdag i treet (barnebok) – 26 s. ISBN 82-517-9436-6

Utvalgte verk om Herbjørg Wassmo

[rediger | rediger kilde]
Generelt
  • Hestnes, Å. – Herbjørg Wassmo : et forfatterhefte. – Oslo: Biblioteksentralen, 1998. – 49 s.
  • Krogsveen, R. C. C. (red.) Født av spindel og jern : om Herbjørg Wassmos forfatterskap. – Oslo : Landslaget for norskundervisning : Cappelen akademisk forl., cop. 2000. – 158 s. – (LNUs skriftserie ; nr 135). – ISBN 82-02-19851-8
  • Rottem, Ø. (2011). Herbjørg Wassmo- utdypning. Hentet fra: Norsk biografisk leksikon
  • Stenstad, F. – Et forfatterportrett : Herbjørg Wassmo. – "I:" Stenstad, F: Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi. – Oslo : Universitetsforlaget, 1992. – s. 85-89. – ISBN 978-8200410850
Om Tora-bøkene
  • Bentsen, Anne Grete. – Lanseringen og mottakelsen av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – Bergen : [A. G. Bentsen] , 1991. – 170, [10] bl. – Note: Hovedoppgave
  • Ellefsen, K. E. – Om Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. – [Oslo] : Karnovs forl., 1997. – 137 s. – (Veier til verket). – ISBN 82-91511-58-6
  • Eriksen, H. K. – Tora : en stor kvinneskikkelse i norsk litteratur. – s. 52.- "I:" Nordnorsk magasin.- 9 (1986)
  • Gils, Wenche. – "Det stumme ropet" : en analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi sett i forhold til identitets- og kommunikasjonsproblematikk. – [Trondheim] , [1988], 142 bl. – Note: Hovedoppgave
  • Nilsen, Harald. – Tora og farligheten : En psykodynamisk innfallsvinkel til Tora-trilogien. – Oslo : Universitetet i Oslo , 1990 – 123 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Ovedal, Torill. – Ved språkets grenser : en Lacan- og Kristevainspirert analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – [Kristiansand] : [T. Ovedal] , 1999 – 110 s. – Note: Hovedfagsoppgave
Om Dina-bøkene
  • Holen, Marianne Lisette Lorier. – Dina-trilogien og anmelderne : en resepsjonsanalyse av Herbjørg Wassmos Dina-trilogi i Norge og Nederland. – Oslo : M.L.L. Holen , 2008 – 55 s. Note: Masteroppgave
  • Paulson, S. J. – Melodrama reflektert i det sprengte speilet : Dinas bok av Herbjørg Wassmo. – s. 261-272.- "I:" Edda, 93 (1993)
  • Roald E. K.- Han Petter og ho Dina : Om maskuline og feminine åndelige univers. s. 87-106. – "I:" Maistad T. (red.): Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv: – Oslo, 1996. – Norges forskningsråd
  • Smith, Elisabeth. – Musikk mellom beina : Dina i bok og film. – Kristiansand : E. Smith , 2004 – 127 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Undem, I. – Dinas bok og leserne. – Oslo : Universitetet, 1997. – 96 bl. – Note: Hovedoppgave

Utmerkelser og priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Herbjorg Wassmo, Munzinger IBA 00000020531, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 174562[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wassmo-herbjorg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rottem, Ø. «Herbjørg Wassmo» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg., bd 9. 2005
  7. ^ Referert anonymt hos Rottem
  8. ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015. 
  9. ^ «Slått til ridder og hyllet av kritikere», NRK, 17. mars 2011.
  10. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Åge Rønning
Forrige mottaker:
Anne Karin Elstad
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Torill Thorstad Hauger
Forrige mottaker:
Rói Patursson
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Thor Vilhjalmsson
Forrige mottaker:
Sigmund Mjelve og
Atle Næss
Vinner av Gyldendals legat
delt med Kjartan Fløgstad

Neste mottaker:
Sissel Lie, Steinar Løding og
Tor Fretheim
Forrige mottaker:
Bjørg Vik
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Cecilie Løveid
Forrige mottaker:
Tor Eystein Øverås
Vinner av Havmannprisen
Neste mottaker:
Jorun Thørring