Havgrasslekta

Havgrasslekta
	småhavgras
	Nomenklatur
	Ruppia; L.
	Populærnavn
	havgras
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	karplanter
Gruppe	frøplanter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	enfrøbladete planter
Orden	vassgroordenen
Familie	havgrasfamilien
	Økologi
Antall arter:	11
Habitat:	for det meste salt- eller brakkvann, men av og til i ferskvann
Utbredelse:	kosmopolitisk
	Inndelt i
	se egen seksjon

Havgras (Ruppia) er ei slekt med enfrøbladete planter. I Norge finnes det to arter, skruehavgras og småhavgras.

Havgras har et grasaktig utseende. De lever helt neddykket i saltvann, brakkvann eller sterkt alkalisk ferskvann, og er blant de få karplantene som vokser i dette miljøet. Pollineringen skjer under vann. Havgras er en viktig næringskilde for en rekke sjøfugler.

Disse plantene har en kosmopolitisk utbredelse langs alle kyster, men det finnes også bestander i innsjøer langt inne på kontinentene.^[1]

Tidligere regnet man havgras til tjernaksfamilien, men de er nå plassert som eneste slekt i familien Ruppiaceae i vassgroordenen (Alismatales). Cymodoceaceae og Posidoniaceae er de nærmeste slektningene.^[1]

Ulike kilder angir mellom én og tolv arter i slekta. Zhao og Wu regnet i sin oversikt fra 1980 med fem arter i verden.^[2]

Taksonomien er komplisert på grunn av at plantene har enkel morfologi, men stor fenotypisk plastisitet. Under utviklingen av slekten har det vært flere tilfeller av hybridisering, innfanging av kloroplaster og polyploidi. En molekylærgenetisk undersøkelse fra 2010 viste at det er tre godt definerte arter og et artskompleks med seks linjer (R. maritima).^[3] Seinere studier har oppdaget ytterligere en linje innenfor dette artskomplekset.^[4]

Arter

Plants of the World Online anerkjente elleve arter i 2022:^[5]

Ruppia bicarpa Yu Ito & Muasya – Sør-Afrika
Ruppia brevipedunculata Shuo Yu & Hartog – Kina^[6]
skruehavgras (R. cirrhosa (Petagna) Grande) – kosmopolitisk i tempererte og subtropiske strøk
Ruppia didyma Sw. ex Wikstr. – Mexico, Karibia
Ruppia drepanensis Tineo – det vestlige og sentrale middelhavsområdet
Ruppia filifolia (Phil.) Skottsb. – Sør-Amerika fra Peru til Argentina og Falklandsøyene
småhavgras (R. maritima L.) – kosmopolitisk utbredelse
Ruppia megacarpa R.Mason – Russlands fjerne østen, Japan, Kina, Australia, New Zealand
Ruppia polycarpa R.Mason – sørlige og sørøstlige Australia, New Zealand
Ruppia sinensis Shuo Yu & Hartog – Kina^[6]
Ruppia tuberosa J.S.Davis & Toml. – vestlige og sørlige Australia

^ ^a ^b «Ruppiaceae». APWEbsite. Besøkt 30. august 2022.
^ Liang-Cheng Zhao og Zhi-Yi Wu (1980). «A review on the taxonomy and evolution of Ruppia» (PDF). Journal of Systematics and Evolution. 46 (4): 467–478. ISSN 1759-6831. doi:10.3724/SP.J.1002.2008.07070. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mai 2014.
^ Yu Ito m.fl. (2010). «Hybridization and polyploidy of an aquatic plant, Ruppia (Ruppiaceae), inferred from plastid and nuclear DNA phylogenies». American Journal of Botany. 97 (7): 1156–1167. ISSN 1537-2197. doi:10.3732/ajb.0900168.
^ Yu Ito m.fl. (2013). «Comprehensive phylogenetic analyses of the Ruppia maritima complex focusing on taxa from the Mediterranean». Journal of Plant Research. 126 (6): 753–762. ISSN 0918-9440. doi:10.1007/s10265-013-0570-6.
^ «Ruppia». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 30. august 2022.
^ ^a ^b Shuo Yu og C. den Hartog (2014). «Taxonomy of the genus Ruppia in China». Aquatic Botany. 119: 66–72. ISSN 0304-3770. doi:10.1016/j.aquabot.2014.08.003.