Hans Hirzel
| Hans Hirzel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1924[1][2] Untersteinbach[1] | ||
| Død | 3. juni 2006[1][2] (81 år) Wiesbaden[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union Republikanerne | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[1] | ||
| Medlem av | Den hvite rose | ||
Hans Hirzel (født 30. oktober 1924, død 3. juni 2006) var en tysk politiker og journalist som var medlem av motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig. Bosatt i Ulm var han med i den såkalte «Ulmer Abiturientengruppe», en gruppe som var tilknyttet Den hvite rose. Etter krigen virket han som politiker og journalist.
I 1942 ble Hirzel kjent med Sophie Scholl, og sammen med Franz Josef Müller og søsteren Susanne Hirzel sendte og delte han ut løpesedlene til Den hvite rose. Hirzel hadde fått løpesedlene i posten, og gjenkjente straks stilen til sin gamle venn Hans Scholl. Selv tok han ned en av plakatene man kunne se overalt på offentlige plasser, med davidsstjernen avbildet og teksten: «Den som bærer dette merket, er en fiende av folket!» Hirzel byttet ut davidsstjernen med hakekorset og spredte den. Faren var prest, og sammen med Franz Müller opprettet Hirzel et kontor bak kirkeorgelet. Der adresserte de nærmere to tusen konvolutter på en skrivemaskin Müller hadde fått tak i, blant annet til Hitler og Goebbels, som dermed ble mottakere av det femte flygebladet. Søsteren Susanne postla konvoluttene i Stuttgart i januar 1943.[4]
Samme år ble han arrestert av Gestapo, men slapp raskt fri. Han underrettet Scholl-familien om at Sophie og Hans Scholl nå var i Gestapos søkelys. Kort tid etter ble han igjen arrestert, og stilt for retten 19. april sammen med sin søster og Müller. Hirzel og Müller ble «som umodne guttunger forført av statsfiender» dømt til fem års fengsel. Hirzel ble løslatt da krigen endte i 1945.
Etter krigen arbeidet han som assistent ved Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main, og som redaktør for Frankfurter Hefte.
I 1976 ble han medlem av CDU. Der var han medlem til 1993, da han gikk over til det høyreorienterte partiet Republikanerne. Året etter stilte han som kandidat for partiet i forbundspresidentvalget. I 1997 ble han valgt inn i bystyret i Wiesbaden. I 2001 gikk han ut av partiet, og var frem til midten av 2006 partiløs bystyrerepresentant. I denne perioden støttet han koalisjonen mellom CDU og FDP.
Hirzel skrev for det liberal-konservative ukebladet Junge Freiheit, og da magasinet i 2006 ikke fikk adgang ved Leipziger Buchmesse, sluttet han seg til protestene.
Han døde etter lang tids sykdom i juni 2006. Hirzel er portrettert i vandreutstillingen Ulmer DenkStätte Weiße Rose.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1012800644, besøkt 8. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 148), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82516-2746-7