Hopp til innhold

Hans Baur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Peter Baur
Hans Baur
Født19. juni 1897[1]Rediger på Wikidata
Ampfing
Død17. feb. 1993[1]Rediger på Wikidata (95 år)
Herrsching
BeskjeftigelseFlyger, militært personell, flysoldat Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
NasjonalitetTyskland
GravlagtWestfriedhof[3]
Medlem avSchutzstaffel[2]
UtmerkelserJernkorset
Finlands hvite roses orden
NSDAPs partimerke i gull
Ridder av Italias kroneorden
TroskapTyske keiserriket
Nazi-Tyskland
VåpenartLuftwaffe
Tjenestetid19151918, 19331945
Militær gradGruppenführer
EnhetKaiserliche Armee
Schutzstaffel Schutzstaffel
KommandoerDie Fliegerstaffel des Führers
Deltok iFørste verdenskrig
andre verdenskrig

Hans Baur eg. Johann Peter Baur (1897–1993) var en tysk flyver som blant annet tjenestegjorde som Adolf Hitlers personlige pilot. Han hadde graden gruppenführer i SS og var leder av flyenheten Reichsregierung.

Flyverutdannelse under første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Baur ble under første verdenskrig innkalt til feltartilleriet i Kaiserliche Armee i 1915 og fikk opplæring ved Augsburgs flyplass. Han ble deretter overført til hærens flyavdeling. Han skal ha skutt ned seks fiendtlige fly under krigen, og ble tildelt Jernkorset av første klasse.

Som følge av Versaillestraktaten ble tysk militærvesen sterkt nedbygd, og Baur måtte forlate militæret. En periode var han medlem av Freikorps Epp, ledet av Franz Ritter von Epp, men fikk så arbeid som flykurér for militærpost med stasjonering i Fürth.

Pionér i kommersiell flytrafikk

[rediger | rediger kilde]

I årene 1921-23 var han flyver i Bayrische Luftlloyd, deretter for flyprodusenten Junkers Flugzeug und Motorenwerke. Her sto han blant annet for åpningsturen med en Junkers F13 for ruten München-Wien.

Da Lufthansa ble opprettet i 1926, var han en av selskapets seks første piloter, og fløy i mai 1928 åpningsturen på ruten München-Milano-Roma, og 1. april 1931 fløy han åpningsturen på ruten Berlin-München-Roma, og blant passasjerene var nuntius Eugenio Pacelli, Arturo Toscanini og tsar Boris III av Bulgaria.

Adolf Hitlers personlige Focke-Wulf Fw 200, med merket Fliegerstaffel des Führers på nesen.

Hitlers pilot

[rediger | rediger kilde]

Han ble pilot for Adolf Hitler i forbindelse med valgkampen i 1932. Etter at Hitler ble tysk kansler året etter, fløy han et Junkers Ju 52-fly. På bakgrunn av Baurs mange flytimer for Lufthansa, og hans dyktighet under første verdenskrig, da han blant annet hadde greid å starte motoren igjen midt i et stup mot bakken etter en motorstopp, utnevnte Hitler Baur til sin personlige pilot. Baur var medlem av NSDAP siden 1926.

Baur ble også utnevnt til sjef for Hitlers personlige flyskvadron, Die Fliegerstaffel des Führers, som først var plassert i München. Siden Luftwaffe ikke var formelt etablert ennå, ble Baur utnevnt til SS-Standartenführer, og dermed den autoritet han trengte for å kunne innestå for Hitlers personlige sikkerhet. Blant Baurs første oppgaver var å utvide flyflåten og utarbeide sikkerhetsinstrukser. Av Lufthansas direktør Erhard Milch ble ytterligere en Ju-52/3M stilt til disposisjon.

Etter Hindenburgs død i 1934 fikk Hitler friere tøyler til å reorganisere regjeringen, og opprettet da Regierungsstaffell («Regjeringsskvadronen»), med Baur som sjef og stasjonert på Tempelhof i Berlin. Denne hadde ansvaret for transportering av regjeringsmedlemmer og de øverste generalene, og disponerte åtte fly med en kapasitet på 17 passasjerer hver.

Tidlig i 1939 mente Baur at Hitler trengte et bedre fly, og ett av de nyutviklede Focke-Wulf Fw 200 ble anskaffet som Hitlers personlige fly. Det hadde opprinnelig 26 passasjerplasser i kommersiell flytrafikk for Lufthansa, men ble spesialinnredet etter Hitlers behov og forble hans personlige fly fram til det ble ødelagt av amerikanske bomber under et luftangrep 18. juli 1944.

I september 1939 ble skvadronen igjen kalt Die Fliegerstaffel des Führers og fikk en egen logo på flynesene, et svart ørnehode på hvit bakgrunn inne i en rød ring.

I juni 1943 var det mest trolig Baur som satt ved spakene da Knut Hamsun ble fløyet til og fra Berghof i Hitlers privatfly. I samme flyet hadde Fabian von Schlabrendorff i mars samme år[4] plassert en tidsinnstilt bombe, gjemt i en pakke med to flasker konjakk. Men mekanismen virket ikke, og episoden føyde seg inn i rekken av feilslåtte attentatforsøk på Hitler.[5] Hamsun håpet å kunne bruke sitt besøk til å overtale Hitler til å fjerne Terboven fra Norge, men mislyktes.[6]

Krigens avslutning

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen ble Baur først utnevnt til Brigadeführer (31. januar 1944) og deretter Gruppenführer 24. februar 1945. I krigens siste dager var han sammen med Hitler i Førerbunkeren og utarbeidet ulike evakueringsplaner for Hitler og hans krets. Baur sørget for å holde flystriper åpne, til bruk under slaget om Berlin. I de siste dagene før Berlins fall hadde han en Fieseler Fi 156 stående på en improvisert flystripe på en av avenyene gjennom parken Tiergarten ved Brandenburger Tor. Denne flystripen ble benyttet av Hanna Reitsch da hun fraktet Robert Ritter von Greim inn og ut av Berlin i dagene 26.–28. april 1945.

Etter Hitlers selvmord prøvde Baur, sammen med blant andre Martin Bormann, å ta av på denne flystripen, men den var for rasert av de intense sovjetiske angrepene. Under flukten mot de britisk/amerikanske linjene mistet han kontakt med Bormann, og ble selv skutt i det ene benet som senere måtte amputeres.

Han satt deretter ti år i sovjetisk krigsfangenskap før han ble returnert til Tyskland i 1955. Året etter ga han ut sin selvbiografi Ich flog Mächtige der Erde («Jeg fløy verdens mektigste») (forlaget Albert Pröpster, Kempten (Allgaü) 1956). Boken er en ren beskrivelse av hans virke som flyver, inkludert samtaler med Hitler om dagligdagse og flyrelaterte tema. Boken inneholder ingen politiske eller etiske refleksjoner.

Imidlertid forble Baur hele livet en overbevist nazist og holocaust-fornekter. I intervju i etterkrigstiden kalte han Hitler «et sant geni», og benektet holocaust som «alliert propaganda».[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Hans Peter Baur, Find a Grave-ID 7629875, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Peter C. Hoffmann: The attempt to assassinate Hitler
  5. ^ Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun (s. 141), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6
  6. ^ Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun (s. 145)
  7. ^ Blaine Taylor: Hans Baur: Hitler's pilot flew Führer across Europe and history, november 2002