Hans-Jürgen von Arnim

Hans-Jürgen von Arnim
Født	4. apr. 1889; Dzierzoniów
Død	1. sep. 1962 (73 år); Bad Wildungen
Beskjeftigelse	Offiser, militær leder
Nasjonalitet	Tyskland
Utmerkelser	8 oppføringer Jernkorsets ridderkors; Det tyske kors i gull; Hausorden von Hohenzollern; Hansakorset; Tilleggsspenne til jernkorset; Æreskorset; Wehrmacht tjenestemedalje; Østfrontmedaljen
Troskap	Det tyske keiserrike
Våpenart	Den tyske keiserlige hær
Militær grad	Generaloberst
Kommandoer	17. Panzer-Division
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
	Hans-Jürgen von Arnim på Commons

Hans-Jürgen von Arnim (født 4. april 1889 i Ernsdorf i Schlesien i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 1. september 1962 i Bad Wildungen i Hessen i Vest-Tyskland) var en tysk general under andre verdenskrig.

Liv og virke

Bakgrunn

Hans-Jürgen von Arnim var sønn vg general Hans von Arnim (1861–1931) og hans hustru Martha Honrichs (1865–1953).

Militær karriere

Han inntrådte i den tyske hær i 1907 og gjorde tjeneste inntil avslutningen av Andre verdenskrig.^[4]^[5]^[6]

Under Første verdenskrig kom han i kamp på såvel Østfronten som på Vestfronten. Etter krigen ble han i Reichswehr og steg i gradene til han fikk kommandoen over 68. infanteriregiment, som var et eliteregiment i Berlin.

Etter nazistenes maktovertagelse blev von Arnim forfremmet til generalmajor i 1938. Han hadde kommandoen over 52. divisjon under invasjonen av Polen i 1939 og Slaget om Frankrike i 1940.

I oktober 1940 fikk von Arnim kommandoen over 17. panserdivisjon. Under angrepet på Sovjetunionen i 1941 ble han forfremmet til generalløytnant under Heinz Guderian, men ble alvorlig såret noen få dager inn i felttoget.

Han ble forfremmet til general av pansertroppene den 1. oktober 1941 og hadde kommandoen over 39. panserkorps inntil november 1942 da han fikk kommandoen over 5. panserarmé under Erwin Rommel i Nordafrika.

Da Adolf Hitler avslo å la Rommel vende tilbake til Tunisia, ble von Arnim forfremmet til full general (generaloberst) den 4. desember 1942, og ble øverstkomamnderende for Heeresgruppe Afrika og de facto leder av styrkene i Afrika fra 9. mars til britene tok ham tilfange to måneder senere den 12. mai 1943^[7]. Han var den siste kommandanten for Afrikakorpset (som var i kamp med allierte i Nord-Afrika) og han reddet mannskapet ved å overgi seg og gå i krigsfangenskap. Han unngikk formelt å overgi hele korpset til britene. Arnim og hans stab overga seg til 12. mai 1943 til 4. indiske divisjon i den britiske hær. Han og hans stab var en av de siste som overga seg.

Arnim tilbragte resten av krigen som tysk krigsfange i krigsfangeleir i England, og ble frigitt den 1. juli 1947.

Han vendte tilbake til Tyskland og døde i Bad Wildungen i Hessen.

Etter sin tilfangetagelse skulle von Arnim etter sigende ha forventet å bli feiret av sin motstander, og bad om et møte med Dwight D. Eisenhower. Den amerikanske general svarte til sine hjelpere at de skulle få så meget informasjon ut av ham som mulig, men et personlig møte var utelukket. Eisenhower møtte først en nazioffiser ved den avsluttende kapitulasjon.^[8]

Litteratur

MacDonogh, Giles (2007). After the Reich. New York: Basic Books. ISBN 978-0-465-00337-2.
Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives (på German). Jena, Germany: Scherzers Militaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2.
Wegmann, Günter (2004). Die Ritterkreuzträger der Deutschen Wehrmacht 1939–1945 Teil VIIIa: Panzertruppe Band 1: A–E (på German). Bissendorf, Germany: Biblio-Verlag. ISBN 978-3-7648-2322-1.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Jürgen von Arnim, Munzinger IBA 00000004913, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, oppført som Hans von Arnim, BNF-ID 12771720w^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kellerhoff, Sven Felix (15. april 2013). «Hans-Jürgen v. Arnim: Der General, der an Rommels Stelle kapitulierte». DIE WELT. Besøkt 6. juni 2020. «Generaloberst Hans-Jürgen von Arnim war der letzte Befehlshaber des deutschen Afrikakorps. Statt seine Männer sinnlos zu opfern, rettete er sie und sich in die Kriegsgefangenschaft.»
^ «North Africa campaigns - Rommel’s final offensive in Africa». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 6. juni 2020.
^ Krüger, Paul-Anton. «Rommels explosives Erbe». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 6. juni 2020.
^ I Was There! – How Von Arnim Surrendered at Last Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-01-06 hos Wayback Machine, The War Illustrated, 11. juni 1943.
^ ALLIES, by John S. D. Eisenhower

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2c01820fc764ed44bb64a579f942eefb20a50a9d-2] Munzinger Personen, oppført som Jürgen von Arnim, Munzinger IBA 00000004913, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2ee1474f42e36140b7c110379f2ef5277b002228-3] Autorités BnF, oppført som Hans von Arnim, BNF-ID 12771720w^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Kellerhoff, Sven Felix (15. april 2013). «Hans-Jürgen v. Arnim: Der General, der an Rommels Stelle kapitulierte». DIE WELT. Besøkt 6. juni 2020. «Generaloberst Hans-Jürgen von Arnim war der letzte Befehlshaber des deutschen Afrikakorps. Statt seine Männer sinnlos zu opfern, rettete er sie und sich in die Kriegsgefangenschaft.»

[5] «North Africa campaigns - Rommel’s final offensive in Africa». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 6. juni 2020.

[6] Krüger, Paul-Anton. «Rommels explosives Erbe». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 6. juni 2020.

[7] I Was There! – How Von Arnim Surrendered at Last Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-01-06 hos Wayback Machine, The War Illustrated, 11. juni 1943.

[8] ALLIES, by John S. D. Eisenhower

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]