Hopp til innhold

HV-016

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
HV-016
Basisdata
Aktiv1987 - 2011
LandNorge
TypeHurtig mobiliseringsstyrke
Størrelse140[1]
NettsideHV-016
Operativt oppdrag
Oppdrag"Heimevernets spesialavdeling (016) er en fleksibel og gripbar enhet som skal kunne løse militære livvaktsoppdrag og offensive operasjoner nasjonalt "
RolleVerne viktige innstilasjoner og livvaktsoppdrag

HV-016 var en spesialavdeling i Heimevernet, men ikke spesialstyrke. Den besto av vervet personell, gjerne soldater som har vært på utenlandsoppdrag for andre avdelinger i forsvaret. Opprinnelig lå styrken ved oppstart i 1988, direkte under kommando av forsvarssjefen og var administrativt ledet av Heimevernet. Siden avdelingen lå under Heimevernet kunne den kun brukes i Norge, men personellet kunne ta utenlandsoppdrag for andre avdelinger dersom de ønsket dette.

HV-016 var Heimevernets skarpeste styrke, og hadde som oppgave å sikre nøkkelpersonell og installasjoner. Styrken ble opprettet i 1987 og ble etter hvert kjent som «HV-SPES». Styrken fantes i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Organisatorisk lå styrken under Heimevernets innsatsstyrker, dette fra 2005 og ut sin levetid frem til 2010 da den ble nedlagt.

016-avdelingene ble opprettet i 1987. Initiativet til styrken ble først tatt av General Fredrik Bull Hansen og Kåre Willoch. Stortingets ønske var å opprette ”HV-spesialavdelinger” for å hindre terror og/eller sabotasjeaksjoner som kunne svekke eller lamme landets mobiliserings- og motstandsevne. En motiverende faktor var frykten for Spetsnaz, sovjetiske spesialstyrker og deres offensive kapasiteter.

Under Stortingsbehandlingen forut for opprettelsen av styrken, konkluderte man med at: «Fiendtlige sabotasjeavdelinger trolig ville bestå av topptrente elitesoldater med meget gode kunnskaper om sine mål. Forsvarsledelsen fikk derfor i oppdrag å utrede behovet for styrker med spesialutdannelse, som kunne bidra til å motvirke sabotasje- og terrortrusselen» (Heimevernet 50 år, 1946 – 1996, s. 178)

Da generalløytnant Bull-Hansen i 1984 ble utnevnt til general og forsvarssjef fulgte han opp Stortingets intensjoner ved å gi Heimevernet i oppdrag å sette opp og utdanne et visst antall egnede styrker. Avdelingen som ble etablert ble av mange i Forsvaret omtalt som ”HV-SPES”, en uformell betegnelse som har holdt seg fram til i dag.

HV-016 endret seg i takt med endringene i trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten på personellet har ført til at avdelingen har fungert som en styrkebrønn for andre avdelinger i Forsvaret som har rekruttert dem inn for oppdrag i utlandet. Personell med bakgrunn fra HV-016 blir jevnlig brukt som instruktører ellers i Forsvaret.

De siste årene har Forsvaret og Heimevernet vært gjennom en radikal omstilling. Som et ledd i omstillingen ble HV-016 reorganisert og fikk sterkt økte ressurser. HV-016 var en av de aller best utstyrte avdelingene i Forsvaret. HV-016 hadde flere yrkestilsatte offiserer og mer og bedre utstyr enn noen gang tidligere i avdelingens historie.

Nedleggelse

[rediger | rediger kilde]

I april 2010 ba forsvarssjef Harald Sunde sjefen for Heimevernet, Kristin Lund, vurdere nedleggelse av HV-016. Den 20. oktober ble styrkesjefen i HV-016 orientert om den planlagte nedleggelsen.[2]

Kontroverser rundt nedleggelsen

[rediger | rediger kilde]

Den 24. november 2010 informerte de tillitsvalgte på en pressekonferanse i Oslo at de ville overprøve nedleggelsen rettslig, fordi de mente den var ulovlig.[3][4] Den 30. november trakk Heimevernets leder tilbake forslaget, blant annet fordi forsvarsminister Grete Faremo ikke overbeviste Stortinget om at terrorberedskapen opprettholdes hvis gruppen legges ned.[5] Den 3. desember slo likevel politiet fast at HV-016 ikke var en del av den norske terrorberedskapen.[6] HV-016 ble likevel til slutt besluttet nedlagt,[7] noe som førte til at 120 av Heimevernets personell sa opp stillingene i protest.[8]

Ombudsmannen for Forsvaret kritiserte prosessen rundt nedleggelsen og kalte den for «til dels uforståelig, til dels unødvendig og lukket og uryddig». Han mente nedleggelsen var i strid med heimevernsloven og at saken burde vært politisk behandlet først.[9]

Journalist Kjetil Stormark hevdet i en artikkel i magasinet Alfa at nedleggingen var et resultat av Haralds Sundes personlige antipatier mot avdelingen. Innholdet i artikkelen ble tilbakevist av Forsvaret.[10]

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening kalte korrespondansen mellom Forsvaret og Alfa som «underlig og betenkelig fra et statlig organ».[11]

HV-016 brukte hovedsakelig MP-5 som primærvåpen, men byttet til HK416 som primærvåpen da denne ble tilgjengelig for HV. De brukte også P-80/Glock 17 som sekundærvåpen, og HK417, NM149 og MSG-90 som skarpskyttergevær.

Krav til søker

[rediger | rediger kilde]
  • Ha gjennomført førstegangstjeneste
  • Kunne sikkerhetsklareres for Hemmelig
  • Må kunne delta i minimum 30 døgn i året

Fysiske opptakskrav

[rediger | rediger kilde]
  • 3000 meter løping på maksimalt 13 min og 10 sek.
  • Dips: 10 stk
  • Rygghevinger: 15 stk
  • Situps: 30 stk.
  • Heving i bom med overtak: 7 stk.

Disse kravene burde man klare med god margin om man skulle man hevde seg.

Det ble stilt strenge krav til søkernes vandel, men alle søkerne ble vurdert individuelt. Hvem som slapp inn i avdelingen ble bestemt av et opptaksråd som foretok en helhetsvurdering av de enkelte kandidatenes skikkethet. Heimevernets 016-avdelinger hadde behov for personell med variert militær og sivil bakgrunn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata