Hopp til innhold

Høvding over Dúnedain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Høvding over Dúnedain var en tittel i Midgard i J.R.R. Tolkiens bok Ringenes Herre. Tittelen ble dannet etter at Arthedain hadde falt, og ble brukt av etterkommere av den siste kongen av Nordariket til Dúnedain. Den første høvdingen var Aranarth, som var sønnen og arvingen til Arthedains siste konge, Arvedui. I stedet for å gjenetablere Arthedain eller Arnor, valgte han å styre sitt folk som en høvding. Etter han ble alle høvdinger oppdratt i Kløvendal, hvor arvestykkene fra Isildurs slekt også ble oppbevart.

Alle høvdinger var etterkommere av Isildur gjennom kongene av Arthedain og Arnor, og av Anárion gjennom Fíriel av Gondor. På grunn av dette, og faktumet at kongeslekten i Gondor hadde blitt brutt, anså høvdingene seg selv som rettmessige arvinger til både Gondor og Arnor. De fortsatte også å bruke navn som begynte med den kongelige prefiksen ar(a)-, som symboliserte deres krav til tronen av begge rikene. Sammenlignet med Riksforstanderne som styrte Gondor i samtiden, levde Høvdingene over Dúnendain lengre, med mindre de ble drept.

Høvdinger over Dúnedain i tredje tideverv

[rediger | rediger kilde]
Aragorn II ble kronet som kong Elessar av gjenforente kongeriket Gondor og Arnor.

Linjen ble brutt da Elessar ble kronet. Etter Elessars død, ble hans sønn, Eldarion, konge/høvding over de sammenslåtte rikene Gondor og Arnor.

Autoritetsdata