Gullgubbe

Gullgubbe er en type kunstgjenstand fra merovingertida. Den er laget av en tynn plate av gull, som regel mellom en og to kvadratcentimetre stor. Motivet er presset inn i relieff og forestiller ofte en mann og en kvinne vendt mot hverandre, av og til i omfavnelse. Gullgubber er også kjent med motiver av enkeltindivider eller dyr, mens andre plater er klippet ut av gullblikk, men ikke preget.

Gullgubbene er datert til perioden fra slutten av folkevandringstid og fram til tidligste vikingtid, med et tyngdepunkt i merovingertid, og er funnet i alle de skandinaviske landene. De blir som regel funnet i takbærende stolpehull etter langhus, og settes som regel i forbindelse med lokale maktsentra. Et fåtall gullgubber har også blitt påvist i forbindelse med gravfunn. Gullgubbenes funksjon er ikke kjent, men det antas at de kan være nedlagt i ritualer som har markert ættens høye status.

Det er kjent rundt 3000 gullgubber fra rundt 30 funnsteder i Skandinavia. Ved boplassen Sorte Muld på Bornholm, har man funnet ikke mindre enn 2350, mens over 100 ble funnet på Lundeborg ved Gudme på Fyn. Relativt få gullgubber har foreløpig blitt funnet i Norge. De største funnene er 29 stykker fra Hov i Oppland, nær Vingrom kirke, i utgravninger fra 1993 til 2008 og 22 gullgubber fra Mære kirke i utgravninger på 1960-tallet. Utgravningen på Hov i Oppland er ennå ikke vitenskapelig publisert, men i flere intervjuer har både arkeologen som fant de første gullgubbene i 1993, Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet, og professor emeritus Heid Gjøstein Resi ved KHM bekreftet at antallet er 29 gullgubber. Noen få er hele, men mange er deformert eller har brettet inn et hjørne. Samtlige gullgubbemotiver fra Hov i Oppland er såkalte «dobbeltgubber», det vil si avbildning av en mann og kvinne som står i relieff mot hverandre.

Tolkning

En vanlig tolkning av motivet på gullgubbene er at det symboliserer det hellige bryllup mellom vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd, slik vi kjenner det fra eddadiktet Skirnismål. Tanken er derfor at nedleggingen av gullgubbene skulle sikre en rik avling eller at det skulle være en framstilling av det mytiske paret som danner utspring for en fyrsteætt. Fra historiske kilder vet vi for eksempel at Ynglingeætten regnet sitt opphav tilbake til Fjolne, sønn av Gerd og Frøy. En annen mulig tolkning er at gullgubbene var en slags «tempelpenger»,slik det er foreslått av den danske forskeren Margrethe Watt. Kanskje ble gullgubbene deponert som verdifulle gudegaver eller ofringer i rituelle bygninger som var bygget for formålet. Særlig på Sorte Muld kan en slik tolkning være mulig, siden motiver og utforming av gullgubbene er mer variert enn i de norske funnene, og en stor del av gullgubbene er funnet nokså konsentrert på et sentralområde i det som var jernalderbyen på Sorte Muld på Bornholm. Kanskje kan en videre, vitenskapelig diskusjon om funnet fra Hov i Oppland gi nye momenter til tolkningen av hvilken rolle gullgubbene hadde i religiøse riter i yngre jernalder. Siden det også er funnet bortimot 30 ildstål av forskjellig utforming i jernalderhuset på Vingrom, kan dette ses i sammenheng med at den mannlige guden Frøy i norrøn mytologi noen ganger har nettopp ildstål som sitt symbol. Frøy og Frøya blir noen ganger beskrevet som et androgynt fruktbarhetspar.

Noen funnsteder

Borg, Lofoten
Borge, Østfold
Mære kirke, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag – 800-tallet, funnet ved utgravninger i 1968
Vingrom kirke, Lillehammer kommune, Oppland – funnet ved utgravninger mellom 1993 og 2008
Kongsvik – funnet på 1740-tallet
Hauge, Klepp kommune – ca. 700-800 e.Kr.
Slöinge i Halland – ca. 690 e.Kr.
Helgö i Uppland
Sorte Muld på Bornholm
Lundeborg ved Gudme på Fyn

Eksterne lenker

Gullgubber fra Slöinge
Gullgubber fra Mære kirke
Gullfunnet i Kongsvik
Tolkning av gullgubber som mulige uttrykk for rettslige handlinger Arkivert 28. april 2010 hos Wayback Machine.
Artikkel om program i NRK om Gullgubbene fra Vingrom
Politisk makt samlar seg, artikkel hos Norgeshistorie.no om gullgubber og funnsteder i Norge

Autoritetsdata