Goryeo
| Kongedømmet Goryeo | |||
|---|---|---|---|
| Kongedømmet Goryeo Hangul: 고려국 (고려왕조) Hanja: 高麗國 (高麗王朝) RR: Goryeo MR: Koryŏ | |||
| Grunnlagt | 918 | ||
| Opphørt | 5. august 1392 (Julian) | ||
| Hovedstad | Gaegyeong (919-1232) Ganghwa (1232-1270) Gaegyeong (1270-1392) | ||
| Areal | 220 750 km² | ||
| Befolkning | 2 100 000 | ||
| Bef.tetthet | 9,51 innb./km² | ||
| Styreform | Kongedømme | ||
| Monark | Taejo 918–943 Hyejong 943–945 | ||
| Militær leder | Yi Go 1170-1171 Yi Ui-bang 1171-74 Jeong Jung-bu 1174-79 Gyeong Dae-seung 1179-83 Yi Ui-min 1183-96 Choe Chung-heon 1196-1219 Choe U 1219-49 Choe Hang 1249-57 Choe Ui 1257-58 Kim Jun 1258-68 Im Yeon 1268-70 Im Yu-mu 1270 | ||
| Offisielle språk | Mellomkoreansk | ||
| Religion | Koreansk buddhisme, Koreansk konfucianisme, Koreansk taoisme, Koreansk sjamanisme | ||
| Eksisterte | 918–1392 | ||
Kongedømmet Goryeo (hangul: 고려, hanja: 高麗, rr: Goryeo, mr: Koryŏ) var et koreansk kongedømme som ble etablert i 918 av keiser Taejo. Goryeo erobret de tre koreanske kongedømmene Silla, Hubaekje og Hugoguryeo og forente disse i 936. Goryeo utvidet de koreanske grensene nordover til dagens Wonsan i nordøst (936–943) og til Yaluelva (993). I 1374 bestod landet av det aller meste av Koreahalvøya. I 1392 ble Goryeo avløst av et annet koreansk kongedømme, Joseon, som i likhet med Goryo skulle vare i nær 500 år.
To av Goryeo-periodens mest kjente produkter er celadonporselen og Tripitaka Koreana — buddhisttekstene (Tripitaka) skåret inn i vel 80 000 treblokker og lagret i Haeinsatempelet. Goryeo produserte også verdens første metallbaserte løse typer i 1234, den eldste bevarte boka laget med de løse metalltypene, Jikji, er fra 1377.
I 668 erobret Silla Baekje og Goguryeo i en allianse med Tang-Kina, men sent på 800-tallet ble kongedømmet ustabilt med monarker uten ideer og visjoner som ble sterkt påvirket av innflytelsesrike politikere. Til slutt gjorde Gyeon Hwon opprør i 900, i regionen Jeolla og etablerte Hubaekje. Året etter var det Gung Ye sin tur, og opprøret i de nordlige regionene ble til kongedømmet Hugoguryeo (Taebong). En av regionens adelsmenns sønner, Wang Geon, ble general i Hugoguryeo.
Taebong falt da Wang Geon gjorde opprør og drepte den tyranniske Gung Ye i 918, Wang Geon ble innsatt som ny konge og Kongedømmet Goryeo ble proklamert. Det fremdeles ustabile Silla ikke hadde noe å stille opp og overgav seg til Goryeo i 935. I 936 overgav Hubaekje seg til Goryeo og dette la grunnlaget for det moderne kongedømmet Goryeo og kongehuset Wang som skulle dominere Koreahalvøya de neste 474 årene. Dette var første gang de ulike koreanske monarkiene på halvøya hadde blitt samlet.
På 1300-tallet var også Goryeo blitt ustabilt dels under innflytelse fra Yuan-Kina. Goryeo-kongen Gongmin klarte å slå tilbake mongolenes angrep, men Goryeo-general Yi Seonggye gjorde opprør og kastet den siste av Goryeo-kongene, kong Gongyang i 1392.
Navnet «Goryeo» er avledet fra «Goguryeo», et av de historiske kongedømmene i Korea, som endret navn til «Goryeo» under kong Jangsu på 400-tallet. «Korea» er avledet fra «Goryeo».[1] Se også Koreas navn.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Silla var nær ved å forene hele Koreahalvøya etter seieren over Goguryeo i 668, men en Gogoryeo-generalen, Dae Jo-yeong etablerte i 696 kongedømmet Balhae nord på halvøya. De to kongedømmene eksisterte side om side som Sør-Nord statene fra 698 til 926. Silla ble med tiden svekket og den sentrale kongemakten mistet kontrollen over de lokale lederne mot slutten av 800-tallet. Landet gikk inn i en periode med borgerkrig og opprør ledet av Gung Ye, Gi Hwon, Yang Gil og Gyeon Hwon.
Gung Ye etablerte Hugoguryeo (senere Majin og Taebong), mens Gyeon Hwon etablerte Hubaekje. Sammen med det skjøre Silla, utgjorde disse tre kongedømmene det som er kjent som perioden for de senere tre kongedømmer eller Husamguk.
Grunnleggelse
[rediger | rediger kilde]Wang Geon, etterkommer etter en handelsfamilie fra Songdo (dagens Kaesong), sluttet seg til Taebong men kastet senere Gung Ye og etablerte kongedømmet Goryeo og det nye kongehuset i 918.[2]
Goryeo etablerte en Silla-vennlig og Hubaekje-fiendtlig holdning i perioden senere tre kongedømmer, men i 927, ble Goryeo slått av Hubaekje i dagens Daegu. Wang Geon mistet flere av sine mest lojale støttespillere i slaget. De neste tre årene dominerte Hubaekje de tre kongedømmene, men etter et slag ved Andong i 930 tapte Hubaekje, og dermed mye av sin nyvunnede makt.
Perioden senere tre kongedømmer sluttet ved at Goryeo annekterte Silla i 935 og slo Hubaekje militært i 936. Wang Geon flyttet hovedstaden til hjembyen Gaegyeong og hersket over Koreahalvøya som den første keiser av Goryeo. Wang Geon giftet seg med en datter fra kongefamilien som hadde hersket over Silla, og lot de fleste adelsmenn beholde sin jord. Selv om Wang Geon regjerte den forente nasjonen bare sju år før han døde og hans egen sønn overtok makten, ble tronfølgeren ikke utfordret.[3]
Politisk struktur
[rediger | rediger kilde]
Goryeo-hoffet beskrev sin egen nasjon som et keiserdømme, ikke som et kongedømme. Hovedstaden Gaegyeong (hangul: 개경，hanja: 開京,) ble kalt for «keiserlig hovedstad» (hangul: 황도, hanja: 皇都) og kongepalasset for «keiserpalass» (hangul: 황성, hanja: 皇城). Nasjonen utviklet et system med flere hovedsteder: Gaegyeong som viktigste hovedstad og Seogyeong (hangul: 서경, hanja: 西京) (dagens Pyongyang), Namgyeong (hangul: 남경, hanja: 南京) (dagens Seoul) og Donggyeong (hangul: 동경, hanja: 東京) (dagens Gyeongju) som underordnede hovedsteder. Bruken av tegnet «京» indikerer at Goryeo internt fungerte som et keiserdømme eller imperium.
Terminologi som «deres keiserlige majestet» (hangul: 성상, hanja: 聖上), «keiserinne» (hangul: 황후, hanja: 皇后) «keiserlig krinprins» (hangul: 태자, hanja: 太子), «keiser-enke» (hangul: 태후, hanja: 太后), og «keiserlig ordre» (詔 eller 勅) tyder på at Goryeo hadde etablert et slikt system. Men Goryeo benyttet ikke keisertitler når en skulle gravlegge egne herskere («keiser», hangul: 황제, hanja: 皇帝). I stedet benyttet en tittelen «store konge» (hangul: 대왕, hanja: 大王) som posthumt navn på gravlagte Goryeomonarker. I tillegg ble det benyttet «tempelnavn» som Taejo (hangul: 태조, hanja: 太祖); dette ble ikke praktisert i andre kongedømmer. Imperietitler, som keiser eller «Haedongkeiser» (hangul: 해동천자, hanja: 海東天子, oversatt sønn av himmelen hersker i landet øst for havet) ble også benyttet.
Etter mongolinvasjonene ble alle disse titlene forbudt av de mongolske herskerne, og Goryeomonarkene ble tvunget til å inkludere tegnet «忠» (hangul: 충, romanisering: chung), som betyr «lojal» i sitt posthume navn. Dette er grunnen til at alle monarker etter Wonjong har tegnet «忠» i sitt posthume navn inntil kong Gongmin. Ettersom mongolenes makt ble svekket, valgte de koreanske monarkene å droppe «忠», men kunne fremdeles ikke gjenetablere bruken av tempelnavn.
For å styrke den sentrale kongemakten, etablerte Gwangjong, rikets fjerde monark, en rekke lover som inkluderte frigivning av slaver i 958, en annen som etablerte en eksamen for ansettelse til offentlige stillinger. For å få makt internasjonalt, proklamerte Gwangjong Goryeo som et imperium, uavhengig av alle andre nasjoner.
Femte monark Gyeongjong, lanserte en jordreform, Jeonsigwa (hangul: 전시과, hanja: 田柴科) og hans etterkommer Seongjong av Goryeo utnevnte embedsmenn i landets distrikter, embeder som tidligere hadde gått i arv. Mellom 993 og 1019, herjet Goryeo-Khitan-krigene langs den nordlige grensa.
Rikets 11. monark, Munjong av Goryeo, sørget for at sentralmyndigheten fikk full kontroll over de lokale herskerne rundt om i landet. Munjong og senere monarker la sterk vekt på den sivile kontrollen over militærvesenet.
Khitaninvasjonene og angrepene mot Jursjenerne
[rediger | rediger kilde]I 993 invaderte khitanerne Goryeo's nordvestre grense med rundt 60.000 soldater. Etter at Seo Hui forhandlet med angriperne trakk de seg tilbake og leverte tilbake territoriet øst for Amnokelva, i bytte mot at Goryeo avviklet sin allianse med Song-Kina. Goryeo behold imidlertid forbindelsen med Song-Kina og styrket sin stilling i sitt nyervervede område i nord ved å bygge en ny festning.
I 1009 ledet Goryeo-general Gang Jo et kupp mot keiser Mokjong, de drepte monarken og etablerte et militærstyre. Året etter angrep khitanerne igjen, denne gangen med 400.000 soldater midt under en intern maktkamp i Goryeo. Gang Jo klarte å holde angriperne unna, inntil han selv ble drept, etter å ha nektet å overgi seg. Keiser Hyeonjong ble tvunget til å flykte fra hovedstaden til Naju. Khitanerne klarte imidlertid ikke å etablere et brohode på Koreahalvøya og i frykt for et motangrep, trakk de seg tilbake.
I 1018 invaderte Khitanerne for tredje gang, denne gangen med 100 000 soldater. General Gang Gam-chan beordret at Heunghaejin-elva skulle demmes opp inntil fienden begynte å krysse den. Da fienden var midtveis over elveleiet beordret Gang dammen ødelagt. Vannet flommet over fiendesoldatene og store deler av khitanhæren druknet. General Gang ledet deretter et massivt motangrep i slaget ved Kwiju mot de gjenværende soldatene. Bare noen få tusen overlevde.
Jursjenske stammer nord for Goryeo betalte tributt til det koreanske monarkiet, men etter hvert hadde stammene vokst seg sterke, og samlet seg under Wanyan. Små grenseovertredelser endte til slutt i en invasjon. Samtidig, i 1087 ble første utgave av Tripitaka Koreana gjort ferdig etter mange års arbeid.
I 1107 ledet general Yun Gwan en nyetablert hær på 17.000 soldater (Byeolmuban) i et angrep på jursjenerne. Krigen varte i flere år og jusjenerne ble til slutt slått tilbake og overgav seg til Yun Gwan. For å markere seieren bygde general Yun ni festninger nordøst for den goryeo-jursjenske grensa (Hangul:동북 9성, Hanja:東北九城). Året etter fikk general Yun ordre om å trekke sine styrker tilbake av den nye Goryeo-monarken, keiser Yejong. Etter intern maktkamp mellom ulike fraksjoner i goryeo-hoffet ble fortene til slutt overlevert til jursjenerne og Yun ble avsatt og fengslet. I 1110 ble han satt fri og tilbudt å vende tilbake til sin stilling som general, noe han avslo. Han han dro tilbake til hjembyen og døde der året etter. Deretter erobret jursjenerne det kinesiske Liao-dynastiet og etablerte sitt eget jursjenerdynasti. Goryeoriket ble mer isolert etter at en mistet all handel med Song-Kina og ble med tiden svekket.
Maktkamp
[rediger | rediger kilde]Huset Yi av Inju (인주 이씨, 仁州李氏) sørget for ektefeller til keiserne fra og med Munjong til og med den 17. keiseren, Injong. Yi fikk med dette økt innflytelse, endog mer enn monarken selv. Dette ledet fram til kuppet gjennomført av Yi Ja-gyeom i 1126. Kuppet mislyktes men monarkens makt ble svekket. Innad i adelsskapet utviklet det seg en borgerkrig.
I 1135 argumenterte Myo Cheong for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens P'yŏngyang). Forslaget delte adelsskapet i to. En fraksjon, ledet av Myo Cheong, ville flytte hovedstaden til Pyongyang og ekspandere riket inn i Mandsjuria. Den andre fraksjonen, ledet av Kim Bu-sik (forfatter av Samguk Sagi), ville beholde status quo. Myo Cheong mislyktes i å overtale keiseren og gjorde derfor opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Det ble med forsøket, opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik og Myo Cheong ble drept.
Militærregime
[rediger | rediger kilde]I 1170 gjennomførte en gruppe militære offiserer et militærkupp. Lederne var Jeong Jung-bu, Yi Ui-bang og Yi Go, og de lyktes med å ta makta i landet. Keiser Uijong ble sendt i indre eksil og keiser Myeongjong ble plassert på trona. Den reelle makta lå imidlertid hos kuppmakerne som brukte en elitestyrke, Tobang, for å kontrollere hoffet og kongemakta. I 1179 etablerte den unge general Gyeong Dae-seung seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon.
Han døde i 1183 og ble etterfulgt av Yi Ui-min, som hadde slavebakgrunn.[4] Hans hemningsløse korrupsjon og brutalitet[4] førte til et kupp ledet av general Choe Chungheon, som drepte Yi Ui-min og overtok makta i 1197. De neste 61 årene hersket Choe-familien som militærdiktatorer, men de beholdt Goryeo-kongene som marionetter. Choe Chungheon ble etterfulgt av sin sønn, Choe U, hans barnebarn Choe Hang og hans barnebarns barn Choe Ui. Choe Chungheon tvang Myeongjong til å abdisere og fikk han erstattet med keiser Sinjong, men etter at Sinjong døde, tvang han de neste to monarkene til å holde seg unna, inntil han fant den lettpåvirkelige keiser Gojong.
Mongolinvasjonene
[rediger | rediger kilde]
I 1231 invaderte Mongolene under ledelse av Ögedei Khan Goryeo. Dette skjedde etter at Goryeo og Mongulene hadde sendt en felles styrke mot khitanerne i 1219.[5] Kongehoffet flyttet til Ganghwa i Gyeonggibukta i 1232. Militærstyrets leder, Choe U (최우), insisterte på å slå tilbake. Goryeo holdt angriperne unna i 30 år før de måtte be om fred i 1259.
Mellom 1231 og 1259 gjennomførte mongolene en militær kampanje som resulterte i store ødeleggelser i Gyeongsang og Jeolla. Kampanjen var inndelt i seks deler; 1231, 1232, 1235, 1238, 1247 og 1253. Mellom 1253 og gjennomførte mongolene under ledelse av Möngke Khans general Jalairtai Qorchi fire ødeleggende invasjoner i det som skulle bli den siste og endelige seieren over Korea. Kostnadene for det sivile samfunnet på Koreahalvøya var enorme.
Blant befolkningen var det stor motstand mot de nye herrer, og det kongelige hoffet på Ganghwa forsøkte å styrke befestningene. Selv om Goryeo-hæren vant flere slag, kunne en til slutt ikke motstå de mange invasjonsforsøkene. Invasjonene var ødeleggende både materielt og menneskelig. Ikke bare direkte, men også indirekte ved at landet ble rammet av matmangel. I 1236 beordret Gojong at Tripitaka Koreana skulle lages på nytt, etter at den var ødelagt under invasjonen i 1232. Det tok 15 år å gjenskape de 81 000 treblokkene med buddhist-skrifter. Denne versjonen eksisterer den dag i dag. I mars 1258 ble Choe Ui drept av Kim Jun, og med han også militærdiktaturet. De lærde som hadde insistert på fred med mongolene fikk ny makt. De fikk sendt en utsending til mongolene som inngikk en fredsavtale med Mongolriket. Noen av de militære nektet å være med på en slik avtale og samlet seg i det tre år lange Sambyeolcho-opprøret på øya Jeju.[6]
Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og landet beholdt sin tradisjonelle kultur, mongolene hadde ingen planer om å kontrollere Goryeo.[7] Mongolene annekterte de norlige delene av Koreahalvøya etter invasjonene og la de under sitt eget rike. Etter fredsavtalen med Goryeo, planla Mongolriket å erobre Japan sammen med Goryeo. I 1274 og 1281 ble det gjennomført to invasjonsforsøk av Japan, men lyktes ikke på grunn av uvær (kalt for kamikaze )og sterk militær motstand.
Goryeo starter 80 år med suzerenitet til Mongolriket, et forhold som ble styrket ved ekteskapsinngåelser mellom de to statenes kongefamilier. Goryeo-kongene fikk en viktig status lik tilsvarende blant Mardin, Uighurene og Mongolene (Oirater, Hongirat og Ikeres).[8] Det er hevdet at en av Goryeomonarkene var et kjært barnebarn av Kublai-khan.[9] Mongolene var aktivt engasjert i Goryeo-hoffets aktiviteter. De hadde fremdeles makt, blant annet til å sende den koreanske monarken i eksil, og hadde dessuten egne troppestyrker stående i hovedstaden, tropper som fulgte de mongolske dronningene til sine nye ektemenn i Goryeo.
Kongedømmet Goryeo og kongehuset levde under mongolsk innflytelse inntil kong Gongmin begynte med sine motangrep mot de mongolske garnisonene i 1350. I løpet av tiåret hadde Goryeo gjenvunnet det meste av sine tapte områder i nord.
Blant de mest fruktbare aspektene ved mongolrikets innflytelse var den kulturelle utvekslingen og den voksende internasjonale handelen mellom øst og vest.[10] Blant de fordelene koreanerne fikk under innflytelse av et verdensrike var ny kunnskap om kartografi og pottemakeri.[10][11]
Den høye militære aktiviteten, særlig i forbindelse med Sambyolcho-opprøret på Jeju og ellers i det sørlige Korea, samt overvåkenhet hos det japanske Kamakura-shōgunatet, gjorde det stadig vanskeligere for den Wokoupiratene å gjennomføre raid i Korea.[12] De tok helt slutt fram til 1350 da mongolene var utsatt for flere kinesiske opprør.[13]
Den siste reformen
[rediger | rediger kilde]
Kong Gongmin kom til makta som en stat under sterk innflytelse av det mongolske Yuan-Kina. Han ble tvunget til et langt opphold ved Yuan-hoffet, fra 1341 i realiteten som en fange, før han ble koreansk konge. Han giftet seg med den mongolske prinsessa Noguk. Men mot midten av 1300-tallet ble Yuan-Kina ustabilt, og ble erstattet av Ming-Kina i 1368. Kong Gongmin begynte deretter sitt reformarbeid i statsadmnistrasjonen, samt for å fjerne den mongolske innflytelsen over landet.
Først fjernet han alle pro-mongolske aristokrater og offiserer. Deretter gikk han til angrep på gammelt koreansk territorium: Mongolriket hadde annektert Goryeos nordlige provinser etter invasjonene og innlemmet disse i sitt eget rike som prefekturene Ssangseong (쌍성총관부, 雙城摠管府) og Dongnyeong (동녕부, 東寧府). Goryeohæren klarte å gjenerobre områdene, dels etter at en koreansk tjenestemann i mongolenes tjeneste i Ssangseong, Yi Ja-chun og hans sønn, Yi Seong-gye hoppet av til Goryeo.
Etter at Gongmins kone, Noguk, døde i 1365, ble han deprimert. Mot slutten ble han svært ineffektiv og overlot det meste av statsstyringen til buddhistmunken Shin Don (신돈, 辛旽). Shin Don mistet sin posisjon seks år senere. Gongmin ble drept av Choe Man-saeng (최만생) og andre i 1374. En av disse, Hong Ryun, hadde hatt et forhold til en av Gongmins konkubiner, og Gongmin hadde hatt planer om å drepe Hong Ryun, men rakk det ikke før han selv ble drept.
Yi In-im overtok statsledelsen, og utnevnte Gongmins 11 år gamle sønn, U til ny konge. For Goryeo var dette begynnelsen på slutten.
Kongedømmets oppløsning
[rediger | rediger kilde]
U overtok som Goryeo-konge i 1388. General Choe Yeong planla å invadere området som i dag er det kinesiske Liaoning. Kong U gav ansvaret til general Yi Seong-gye, men på vei nordover til den koreansk-kinesiske grensa gjorde han opprør. Han snudde styrkene sine sørover og ledet de mot Goryeo-hovedstaden, dagens Gaegyeong, der han gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for hans sønn, kong Chang i 1388. Året etter drepte han kong U og hans sønn etter en mislykket resturasjon. Yi tvang en annen kongelig til å ta trona, også han het Yi og ble kong Gongyang. I 1392 fikk general Yi Jeong Mong-ju, en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til Wonju, deretter Samcheok der han døde. Kongedømmet Goryeo var ved veis ende.
Forbindelser med utlandet
[rediger | rediger kilde]På 900-tallet forsøkte Khitanerne ved minst to anledninger å etablere diplomatiske relasjoner med Goryeo. I 942 sendte khitanernes hersker, Taizu diplomater med en gave på 50 kameler til Goryeo, men Taejo avviste de, sultet kamelene til døde og sendte diplomatene i eksil.
Goryeo hadde beholdt forbindelsen med de fleste av de de fem dynastiene og sørlige monarkiene i Kina. I 962 ble formelle relasjoner opprettet med Song-dynastiet. Forbindelsene her var tette og det ble etablert flere diplomatiske stasjoner. Disse ble imidlertid ødelagt av dynastiene Liao og Jin.
Etter 30 år med fred invaderte Khitanerne Goryeo. Invasjonen mislyktes og etter nye to invasjonsforsøk som heller ikke lyktes, hersket det fred i Øst-Asia i bortimot 100 år. Munjong styrket forbindelsen med Liao og Song.
I 1102 truet Jursjenerne (Jin-dynastiet) med å invadere Goryeo. Etter at Jin ble enige om å etablere et tributtforhold til Goryeo fortsatte freden, og Jin invaderte aldri Goryeo.
Spenningene fortsatte imidlertid gjennom 1100-tallet og inn i 1200-tallet da mongolinvasjonene startet. Etter en serie med slag, kapitulerte Goryeo til Mongolriket.[5]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Næringsliv
[rediger | rediger kilde]I Goryeo var handel utbredt. I begynnelsen av perioden var viktigste havneby, Byeokrando, blant annet fordi den lå nærmest hovedstaden. Blant handelsvarene var:
| # | Land | Import | Eksport | |
| 1 | Song-dynastiet | Silke, perler, te, krydder, medisin, bøker, instrumenter | Gull og sølv, ginseng, marmor, papir, blekk | |
| 2 | Liao-dynastiet | Hester, sauer, lavkvalitets silke | Moneraler, bomull, marmor, blekk og papir, ginseng | |
| 3 | Jursjenerne | Gull, hester, våpen | Sølv, bomull, silke | |
| 4 | Japan | Kvikksølv, mineraler | Ginseng, bøker | |
| 5 | Abbasidene | Kvikksølv, krydder, støttenner | Gull og sølv |
Samfunn
[rediger | rediger kilde]
Adelskapet
[rediger | rediger kilde]Under Goryeo var adelskapet inndelt i seks klasser.
- Gukgong (국공, 國公), Hertug av nasjonen
- Gungong (군공, 郡公), Hertug av et fylke
- Hyeonhu (현후, 縣侯), Marki av en by
- Hyeonbaek (현백, 縣伯), Greve av en by
- Gaegukja (개국자, 開國子), Vicomte av en by
- Hyeonnam (현남, 縣男), Baron av en by
Tittelen Taeja (hangul: 태자, hanja: 太子) ble gitt til keiserens sønner. I de fleste andre østasiatiske land betyr tittelen kronprins. Den er lik Chinwang (hangul: 친왕, hanja: 親王) i Keiserdømmet Korea.
Religion
[rediger | rediger kilde]Konfucianisme
[rediger | rediger kilde]Keiser Gwangjong etablerte en nasjonal eksamen for statstjenestemenn. Keiser Seongjong var en nøkkelfigur for å etablere konfucianismen i Korea. Seongjong etablerte Gukjagam, landets øverste utdanningsinstitusjon. Til dette kom etableringen av Seonggyungwan i 1398.
Buddhisme
[rediger | rediger kilde]
Buddhism i middelalderens Korea utviklet seg med støtte fra staten.[14]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Tripitaka Koreana
[rediger | rediger kilde]Tripitaka Koreana (팔만대장경) er en Tripitaka som består av over 80000 buddhistskrifter, lagret i tempelet Haeinsa i Sør-Gyeongsang. Tekstene ble produsert i 1251 etter ordre fra kong Gojong, som håpet at de skulle bidra til å bekjempe de mongolske invasjonene.
Kunst
[rediger | rediger kilde]Goryeo celadon
[rediger | rediger kilde]
Goryeo-keramikken er ansett som noe av det beste småskalaarbeidet i koreansk historie.
Gjennomgående mønstre, bladmønstre, geometriske mønstre, eller bånd med blomsterhoder, ellipsepaneler, stilliserte fisker og insekter og bruk av inngraveringer startet i denne perioden. Glasuren varierte med nyanser av celadon, fra brunaktig glasur til nesten svart, benyttet i steingods og til oppbevaring. Celadonglasur kunne være nesten gjennomsiktig for å vise svarte og hvite innlegg.
Den vanlige formen var bredskuldrede flasker, støtte og lave boller eller grunne og mindre boller, celadonbokser for kosmetikk med høykvalitets dekorasjoner, og små kopper med slipebelegg. Buddhistpotteriene produserte dessuten melon-formede vaser, krysantemumbegre ofte med spektakulært design med blomsterhoder. Boller med innbøyd topp er også funnet. Vinbegre hadde ofte høy stett som hvilte på en tallerkenformet fot.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]
I 1234 ble verdens første løse typer i metall funnet opp av Choe Yun-ui. Sangjeong Gogeum Yemun ble trykt med disse typene i 1234. Koreansk teknologi gjorde et stort sprang i Goryeo-perioden og sterke forbindelser til Song-Kina bidro til dette. I denne perioden ble også koreansk keramikk og papir utviklet og produsert.
Sent i perioden var Goryeo ledende innenfor artilleri plassert på skip. I 1356 startet en forsøk med prosjektiler i tre og metall, skutt ut ved hjelp av krutt. I 1373 forsøkte en å utvike brannbomber plassert på piler skutt ut fra en plattform, som en tidlig form for Hwach plassert på koreanske krigsskip. Utviklingen fortsatte inn i Joseon-perioden og ved 1410 hadde over 160 koreanske krigsskip kanoner av denne typen om bord. En av middelalderens koreanske oppfinnere, militære ledere og vitenskapsmenn, Choe Mu-seon, var den som først innførte krutt til landet. Han fant opp flere kruttbaserte våpen.
Se også
[rediger | rediger kilde]
- The History of the Koryo Dynasty[15](高麗史, Første kilde skrevt med hanja, PDF.) Seoul National University
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopedia of World History, Vol II, P238 Koryo Dynasty
- ^ Statistical Handbook of Republic of Korea 2002 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. Lest 28. mai 2012
- ^ Encyclopedia of World History, Vol II, P238 Koryo Dynasty, Edited by Marsha E. Ackermann, Michael J. Schroeder, Janice J. Terry, Jiu-Hwa Lo Upshur, Mark F. Whitters, ISBN 978-0-8160-6386-4
- ^ a b http://enc.daum.net/dic100/contents.do?query1=b18a0209a |Daum Encyclopædia Britannica
- ^ a b «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 31. mai 2012.
- ^ 국방부 군사편찬연구소, 고려시대 군사 전략 (2006) (The Ministry of National Defense, Military Strategies in Goryeo)
- ^ 국사편찬위원회, 고등학교국사교과서 p63 (National Institute of Korean History, History for High School Students, p64)«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. desember 2005. Besøkt 7. november 2006.
- ^ Ed. Morris Rossabi – China among equals: the Middle Kingdom and its neighbors, 10th-14th centuries, p.244
- ^ Baasanjavyin Lkhagvaa-Solongos, Mongol-Solongosyin harilstaanii ulamjlalaas, p.172
- ^ a b Thomas T. Allsen - Culture and Conquest in Mongol Eurasia, p.53
- ^ Namjil- Solongos-Mongolyin haritsaa: Ert, edugee, p.64
- ^ Henthorn, Korea, the Mongol Invasions, pp. 226- 234.
- ^ Benjamin H. Hazard-The Formative Years of The Wakō, 1223-63, Monumenta Nipponica, Vol. 22, No. 3/4 (1967), pp. 260-277
- ^ Vermeersch, Sem. (2008). The Power of the Buddhas: the Politics of Buddhism during the Koryŏ Dynasty (918-1392), p. 3.
- ^ The official history of Koryo, is printed by woodblock 1580.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vermeersch, Sem. (2008). The Power of the Buddhas: the Politics of Buddhism during the Koryǒ Dynasty (918-1392). Cambridge: Harvard University Press. 13-ISBN 9780674031883/10-ISBN 0674031881; OCLC 213407432
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Goryeo Dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
