Hopp til innhold

Genève-konferansen (1954)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra konferansen
Traktatdokumentet fra 1954
USS Montague tar med flyktninger sørover fra Haiphong i august 1954

Genève-konferansen (26. april21. juli 1954) var en fredskonferanse avholdt med sikte på å få avsluttet stridighetene i Fransk Indokina og Korea.

Konferansen ble innkalt av Frankrike, USA, Storbritannia og Sovjetunionen.[1] Det deltok ni land, og i tillegg til de nevnte var det Folkerepublikken Kina, Den demokratiske republikken Vietnam (Nord-Vietnam), Laos, Staten Vietnam (Sør-Vietnam) og Kambodsja. Staten Vietnam og USA deltok ikke direkte i forhandlingene men opptrådte som observatører.[2]

Forhandlingene om Koreahalvøya

[rediger | rediger kilde]

Den første delen av konferansen (26. april15. juni) behandlet konflikten i Korea, men intet gjennombrudd skjedde. Ingen av partene ville gi etter og oppdelingen i Sør-Korea og Nord-Korea langs den 38. breddegrad forble slik den var.

Forhandlingene om Indokina

[rediger | rediger kilde]

I den andre delen av konferansen (8. mai21. juli) var det forhandlinger for å få avsluttet krigen i Indokina. Disse forhandlingene startet dagen etter at Frankrike led nederlag i slaget ved Dien Bien Phu.[2]

Resultatet ble at Kambodsja, Vietnam og Laos ble anerkjent som selvstendige stater. Den førte også til en deling av Vietnam i henholdsvis Nord- og Sør-Vietnam langs den 17. breddegrad.[1]

Det ble inngått våpenhvileavtale for Laos, Kambodsja og Sør-Vietnam. Frankrike undertegnet på disse landenes vegne.

Avtalen innebar en storstilt militær og sivil omgruppering. Viet Minh-soldater reiste nordover, og kanskje så mye som en million mennesker sørover. Av disse var 75 % katolikker.

Slutteriklæringen innebar at det skulle holdes valg i 1956. Valget skulle overvåkes av en internasjonal kontrollkommisjon. Valget ble avlyst etter at begge parter brøt fredstraktatens bestemmelser, blant annet gjennom oppbygging av de militære styrkene.[2]

USA overtok etter franskmennene som politisk støtte for Ngô Đình Diệm som da etablerte seg som statsminister i den sørlige delen av landet, kalt Republikken Vietnam. Geriljaaktivitetene i sør ble trappet opp, og amerikanske militære rådgivere fortsatte sin virksomhet i etableringen av Sør-Vietnams hær. Situasjonen utviklet seg videre til Vietnamkrigen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Internasjonal politikk (trykt utg.). 1976 Nr. 1B, Vietnamkronologi». www.nb.no. Besøkt 15. oktober 2024. 
  2. ^ a b c Stein Tønnesson (2023). «En kort introduksjon til Vietnamkrigen». www.nb.no. Besøkt 15. oktober 2024.