Hopp til innhold

Gemser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gemser
Nomenklatur
Rupicapra
Blainville, 1816
Populærnavn
gemser,
klippegeiter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
TribusSauer og geiter
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk, steile montane regioner
Utbredelse: Sør-Europa, Lilleasia og Kaukasus
Inndelt i

Gemser (Rupicapra) er en slekt som inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) og er en del av kvegfamilien (Bovidae). Gemsene er utbredt fra fjellene i det nordvestre Nord-Spania og langs nordkysten av Middelhavet tvers igjennom Sør-Europa via Alpene og andre fjellkjeder til fjellene i Lilleasia og de fjellrike områdene mellom Svartehavet og Kaspihavet. Her regner vi med to arter med i alt ti taxa.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Gemser har svært karakteristiske horn, med en krok ytterst

Mange regner med to arter av gemser og flere underarter til hver av disse, blant annet IUCNs rødliste.[1] Det er imidlertid ingen konsensus omkring antallet arter og underarter, i det noen autoriteter regner flere av underartene som selvstendige arter og andre som kun lokale variasjoner. Dette gjelder blant annet i de to oppslagsverkene Handbook of the Mammals of the World[2] og feltguiden Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives[3].

Gemser blir i noen grad også kalt klippegeiter, som er en direkte oversettelse av det vitenskapelige slektsnavnet Rupicapra (av lat. rupes som betyr klippe og capra som betyr geit).

Gemser er slanke, hurtige, lette på foten og relativt langbeite antilope-lignende geitedyr med svært karakteristiske horn, som er slanke og vokser opp og lett framover fra det fremre skalletaket og ender i en karakteristisk bakovervendt krok ytterst. Og begge kjønn bærer horn, men geitas horn er typisk tynnere enn bukkens. Gemsene har også svært kort hale, typisk 3–4 cm lang. Likeledes har hodet ei karakteristiske bred mørk stripe på hver side av mulepartiet, som renner fra nesen og oppover langs neseryggen, gjennom øynene og opp mot ørene. Pelsfargen varierer i ulike brune nyanser, fra blekbrun og rødbrun til mørk og nesten sort. Fargen på neseryggen, kinnene og strupen er alltid lys eller lysere enn resten av dyret. Hos noen underarter er også framparten ofte lysere enn bakparten. Ekstremitetene er kan variere fra mørke til lyse, avhengig av underart. Sommerpelsen er dessuten nesten alltid lysere, ofte betydelig, enn vinterpelsen.[3]

En undersøkelse publisert i 2008 slo fast, at gemser sjelden var å finne i zoologiske hager og lignende institusjoner i Europa.[4] Generelt anses gemser som vanskelig å holde i slike institusjoner, fordi de er veldig følsomme for høye temperaturer, men svært motstandsdyktige mot lave temperaturer. München Zoo var på dette tidspunktet den eneste zoologiske institusjonen i Europa som hold en gruppe med gemser (R. pyrenaica ornata).[4]

Gemser er utbredt fra Pyreneene og De franske Alpene østover via Alpene og Apenninene, gjennom fjellene på Balkan, Tatrafjellene, Karpatene, De pontiske fjell, og til fjellmassivene i Kaukasus. Én art (R. r. rupicapra) har dessuten blitt introdusert til Argentina, Tsjekkia og New Zealand, men vi kjenner ikke utbredelsen.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013)[5] og IUCNs rødliste.[1]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b IUCN Redlist (2020) Rupicapra - Genus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2020-2. https://www.iucnredlist.org
  2. ^ Colin Groves, David Leslie, Brent Huffman, Raul Valdez, Khushal Habibi, Paul Weinberg, James Burton, Peter Jarman & William Robichaud. Family Bovidae (Hollow-horned Ruminants). In Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier (eds.), Handbook of the Mammals of the World – Volume 2: Hoofed Mammals, pp. 886, pub. August 2011, Lynx Edicions, Barcelona, ISBN 978-84-96553-77-4
  3. ^ a b c Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 458–465. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  4. ^ a b Murray E. Fowler and R. Eric Miller (eds.) Zoo and Wild Animal Medicine. Current Therapy. 6th Edition, 2008. ISBN 978-1-4160-4047-7 DOI: https://doi.org/10.1016/B978-1-4160-4047-7.X5001-5
  5. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]