Hopp til innhold

Fu (lyrikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fu (kinesisk: 賦, pinyin: , «ode») er en form for dikt som oppsto i KinaHan-dynastiets tid. De betegnes i vestlig faglitteratur som prosadikt, poetiske beskrivelser eller rapsodier.

Opprinnelsen er uklar, men det er vanlig å tilbakeføre Fu til datidens politiske rådgiveres retoriske skoler, til filosofen Xunzi, til gåter, og til chuci. Metrikken kan med stor sikkerhet tilbakeføres til chuci; fra den stammer fus såkalte Sao-stil (騷, sāo):

Versene er delt opp i tre og to stavelser, adskilt av bindeleddet ér 而. Første vers avsluttes med utropspartikkelen 兮. Sammenlignet med chucis sanger har fu en særdeles lang form, noe som gjerne forklares med at de religiøse elementer i chuci-diktningen har gjennomgått en sekulariseringsprosess. I stedet for å kretse om shamaner og gudinner, dreier det seg i fu om en herskerepifani, en framstilling av herskerens bedrifter.

Fu er rimende lyrikk. Et vers kan bestå av mellom tre og syv skrifttegn (og mange ganger av flere). Ofte innledes de av et forord i prosaform, og mange ganger også av et etterord i verseform. I tillegg til enderimene, forekommer også hyppig både alliterasjoner og assonanser.

Innholdsmessig preges fu av lange kataloger av planter, dyr, personer og hendelser, på en slik måte at det kan tydes som en slags ordmagi. Likeledes er det stadige gjentagelser og variasjoner av lydmalende art, av synonymer, parallellismer, hyperboler og antiteser som kan utlegges som en form for besvergelser som er ment å gi de verdslige herskere en aura av det hellige.

Fu var den viktigste lyrikkform under Han-dynastiet. Den fortsatte imidlertid å ha en sterk stilling fram til og inn i Tang-dynastiets tid.

De fleste fu-dikt er gått tapt for ettertiden.

Et av de mest kjente fu fra Han-tiden er Sima Xiangrus Tianzi Youlie Fu (天子遊獵賦, «Rapsodien om den himmelske sønn på en behagelig jakt»). Filosofen Yang Xiong, historikeren Ban Gu og astronomen Zhang Heng skrev også viktige rapsodier i fu.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wolfgang Kubin: Geschichte der chinesischen Literatur; Band 1: Die chinesische Dichtkunst. K.G. Saur, München 2002 ISBN 3-598-24541-6
  • Gong Kechang: Studies on the Han Fu. American Oriental Society, New Haven, Connecticut 1997
  • Helwig Schmidt-Glintzer: Geschichte der chinesischen Literatur, Bern 1990.