Frisprog
| Frisprog | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Avis | ||
| Grunnlagt | 1953; 71 år siden | ||
Frisprog var en avis som ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk og senere uavhengig fra 1953 til 1986. De første redaktører var Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert, og senere ble Frisprog overtatt av Arne Bonde, André Savik og Stig Michaelsen. Avisen var innledningsvis først og fremst et kamporgan, men utviklet seg etterhvert til et organisatorisk uavhengig kulturorgan med hovedvekt på litteratur og annen kunst.[trenger referanse]
Første nummer kom ut i mai 1953. Våren 1954 flyttet Frisprog inn i den gamle stallen i bakgården til Universitetsgaten 14. Stallen hadde tilhørt Francis Bulls far, Edvard Bull, som var huslege for Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og ble tegnet om av arkitekt Arnstein Arneberg mens fru Sofie Helene Wigert spadde ut hestemøkk som lå igjen.[trenger referanse] Det første året stod Øistein Parmann for redaksjonen, på permisjon fra Morgenbladet. Etter at Jan E. Hansen var redaktør 1976–1980 ble den i 1981 solgt til Arne Bonde, og var deretter ikke lenger Foreldreaksjonens avis. Da Bonde ble sjef for NRK P2, lå avisen nede et halvt års tid, før den gjenoppstod under Media Invests eierskap høsten 1984. I april 1986 ble den lagt ned.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Frisprog – mer enn ord (s. 9–11), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0