Hopp til innhold

Frankrike i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frankrike i
Eurovision Song Contest
KringkasterFrance 2 (1993–98, 2015–)
France 3 (1999–2014)
Antenne 2 (1983–92)
TF1 (1975–81)
ORTF (1965–74)
RTF (1956–64)
Nasjonal finaleEurovision France, c'est vous qui décidez !
Deltakelse
Deltatt66 ganger per 2024
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1958, 1960, 1962, 1969, 1977)
Dårligste resultatSisteplass (2014)
Eksterne lenker
Fransk TVs hjemmeside
Frankrikes side på eurovision.tv

Frankrike debuterte i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 og har deltatt nesten hvert år siden, unntakene er 1974 og 1982. Med fem seire og ytterligere 22 topp fem-plasseringer er Frankrike et av de mest suksessrike landene i Eurovision Song Contest.

Landet er en av de fem store – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen. Frankrike har bare kommet sist én gang i konkurransen, i 2014.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Flere tv-kanaler har stått bak Frankrikes bidrag til Eurovision Song Contest. I dag er det allmennkringkasteren France 2 som sender konkurransen i Frankrike, og som velger landets sang og artist til Eurovision Song Contest.

André Claveau skaffet Frankrike sin første seier i 1958.

Landet var ett av syv som deltok i den aller første utgaven av Eurovision Song Contest, og har bare stått over konkurransen ved to anledninger: i 1974 og 1982. I 1974 hadde Frankrike valgt både artist og sang til konkurransen, men landets president, Georges Pompidou, døde fire dager før finalen. I respekt for sin avdøde statsleder valgte derfor Frankrike å trekke seg fra konkurransen.[1] I november 1981 trakk TF1 seg fra Eurovision Song Contest 1982. Bakgrunnen var at tv-kanalens underholdningssjef, Pierre Bouteiller, mente konkurransen besto av middelmådige sanger og lite talent. Året etter tok imidlertid konkurrenten Antenne 2 over jobben, og Frankrike var tilbake igjen i Eurovision Song Contest 1983.[2]

Suksess og nedtur

[rediger | rediger kilde]

Frankrike dominerte konkurransen frem til begynnelsen av 1980-årene og er sammen med Storbritannia et av de mest suksessrike landene i Eurovision Song Contest.[3] Landet har vunnet konkurransen fem ganger og kom stort sett på topp fem hvert eneste år i 1960- og 1970-årene. Frankrike har fem andreplasser og syv tredjeplasser, og bare Storbritannia kan måle seg med dette.[3]

De siste par tiårene har imidlertid Frankrikes dominans gradvis blitt svekket, og i 1998 innledet landet en lang serie elendige resultater. Med unntak av et par topp ti-plasseringer har Frankrike stort sett kommet blant de fem siste siden 2005. I 2014 var bunnen nådd, da Frankrike kom sist for første gang i historien med gruppen Twin Twin. I 2016 sang artisten Amir Frankrike på en sjetteplass – landets beste plassering på 14 år. I 2021 kom Frankrike på andreplass, som var den beste franske plasseringen siden 1991.

Catherine Ferry fikk en stor hit i Norge med «Un, deux, trois» i 1976.[4]

Frankrike har heller ikke vunnet konkurransen siden 1977, selv om landet var nær ved å vinne både i 1991 og 2021. Særlig nær en seier var Frankrike i 1991, da franske Amina og svenske Carola begge endte med 146 poeng. Dermed måtte man telle antall 12-poengere. Både Carola og Amina hadde fått fire tolvere, men Carola hadde fått flere 10-poengere. Dermed vant Sverige på målstreken foran Frankrike.

En av de store

[rediger | rediger kilde]

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret de fire største økonomiske bidragsyterne direkte plass i finalen. De fire landene var Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Spania, og gruppen ble kalt de fire store.[5] I 2011 kom Italia tilbake i konkurransen, og gruppen ble utvidet til de fem store. Frankrike har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[5]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Frankrikes deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[3] I 1956 stilte hvert land med to sanger. Bare vinneren ble offentliggjort, de øvrige plasseringene er ikke kjent.[6]

Fargekoder
  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1956 Mathé Altéry «Le temps perdu» Tapt tid Ukjent Ingen semifinaler
Dany Dauberson «Il est là» Han er der Ukjent
1957 Paule Desjardins «La belle amour» Den vakre kjærligheten 2 17
1958 André Claveau «Dors, mon amour» Sov, min elskede 1 27
1959 Jean Philippe «Oui, oui, oui, oui» Ja, ja, ja, ja 3 15
1960 Jacqueline Boyer «Tom Pillibi» – 1 32
1961 Jean-Paul Mauric «Printemps, avril carillonne» Vår, april ringer 4 13
1962 Isabelle Aubret «Un premier amour» En første kjærlighet 1 26
1963 Alain Barrière «Elle était si jolie» Hun var så vakker 5 25
1964 Rachel «Le chant de Mallory» Mallorys sang 4 14
1965 Guy Mardel «N'avoue jamais» Innrøm aldri 3 22
1966 Dominique Walter «Chez nous» Hos oss 16 1
1967 Noëlle Cordier «Il doit faire beau là-bas» Været må være bra der 3 20
1968 Isabelle Aubret «La source» Kilden 3 20
1969 Frida Boccara «Un jour, un enfant» En dag, et barn 1 18
1970 Guy Bonnet «Marie-Blanche» Marie-Blanche (refererer til en person) 4 8
1971 Serge Lama «Un jardin sur la terre» En hage på jorden 10 82
1972 Betty Mars «Comé-comédie» Komisk komedie 11 81
1973 Martine Clemenceau «Sans toi» Uten deg 15 65
1974 Dani «La vie à vingt-cinq ans» Livet ved 25 år Trukket
1975 Nicole Rieu «Et bonjour à toi l'artiste» Og god dag til deg, artisten 4 91
1976 Catherine Ferry «Un, deux, trois» Én, to, tre 2 147
1977 Marie Myriam «L'oiseau et l'enfant» Fuglen og barnet 1 136
1978 Joël Prévost «Il y aura toujours des violons» Det vil alltid finnes fioliner 3 119
1979 Anne-Marie David «Je suis l'enfant-soleil» Jeg er sol-barnet 3 106
1980 Profil «Hé, hé M'sieurs dames» Hei, hei, herrer og damer 11 45
1981 Jean Gabilou «Humanahum» – 3 125
1982 Deltok ikke
1983 Guy Bonnet «Vivre» Lever 8 56
1984 Annick Thoumazeau «Autant d'amoureux que d'étoiles» Like mange elskere som stjerner 8 61
1985 Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» Kvinne i sine drømmer også 10 56
1986 Cocktail Chic «Européennes» Europeiske jenter 17 13
1987 Christine Minier «Les mots d'amour n'ont pas de dimanche» Kjærlighetens ord har ingen søndag 14 44
1988 Gérard Lenorman «Chanteur de charme» Smørsanger 10 64
1989 Nathalie Pâque «J'ai volé la vie» Jeg stjal livet 8 60
1990 Joëlle Ursull «White and Black Blues» Hvit og svart blues 2 132
1991 Amina «C'est le dernier qui a parlé qui a raison» Det er den siste som snakker, som har rett 2 146
1992 Kali «Monté la riviè» Gå oppover elven 8 73
1993 Patrick Fiori «Mama Corsica» Mamma Korsika 4 121 Direktekvalifisert
1994 Nina Morato «Je suis un vrai garçon» Jeg er en ekte gutt 7 74 Ingen semifinaler
1995 Nathalie Santamaria «Il me donne rendez-vous» Han ordner et stevnemøte med meg 4 94
1996 Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes «Diwanit Bugale» Måtte dere blomstre, barn 19 18 11 55
1997 Fanny «Sentiments songes» Følelser, drømmer 7 95 Ingen semifinaler
1998 Marie Line «Où aller» Hvor gå? 24 3
1999 Nayah «Je veux donner ma voix» Jeg vil gi min stemme 19 14
2000 Sofia Mestari «On aura le ciel» Vi vil ha himmelen 23 5
2001 Natasha St-Pier «Je n'ai que mon âme» Alt jeg har, er min sjel 4 142
2002 Sandrine François «Il faut du temps» Det trengs tid 5 104
2003 Louisa Baïleche «Monts et merveilles» Fjell og undre 18 19
2004 Jonatan Cerrada «À chaque pas» Med hvert steg 15 40 Direktekvalifisert
2005 Ortal «Chacun pense à soi» Alle tenker på seg selv 23 11
2006 Virginie Pouchain «Il était temps» Det var tid 22 5
2007 Les Fatals Picards «L'amour à la française» Kjærlighet på fransk vis 22 19
2008 Sébastien Tellier «Divine» Guddommelig 19 47
2009 Patricia Kaas «Et s'il fallait le faire» Og hvis det måtte gjøres 8 107
2010 Jessy Matador «Allez Ola Olé» Kom igjen! Heia, heia! 12 82
2011 Amaury Vassili «Sognu» Drøm 15 82
2012 Anggun «Echo (You and I)» Ekko (Du og jeg) 22 21
2013 Amandine Bourgeois «L'enfer et moi» Helvete og meg 23 14
2014 Twin Twin «Moustache» Bart 26 2
2015 Lisa Angell «N'oubliez pas» Ikke glem 25 4
2016 Amir «J'ai cherché» Jeg har lett 6 257
2017 Alma «Requiem» Rekviem 12 135
2018 Madame Monsieur «Mercy» Mercy (refererer til en person) 13 173
2019 Bilal Hassani «Roi» Konge 16 105
2020 Tom Leeb «The Best in Me» Det beste i meg Konkurransen avlyst
2021 Barbara Pravi «Voilà» Og vips 2 499 Direktekvalifisert
2022 Alvan & Ahez «Fulenn» Gnist 24 17
2023 La Zarra «Évidemment» Åpenbart 16 104
2024 Slimane «Mon amour» Min elskede 4 445

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Oversikt over poeng til og fra Frankrike i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[7]

Poeng fra Frankrike i finaler 1957–2023
Nr. Land Poeng
1 Israels flagg Israel 237
2 Portugals flagg Portugal 221
3 Storbritannias flagg Storbritannia 209
4 Italias flagg Italia 206
5 Spanias flagg Spania 194
Poeng til Frankrike i finaler 1957–2023
Nr. Land Poeng
1 Sveits’ flagg Sveits 204
2 Belgias flagg Belgia 201
3 Nederlands flagg Nederland 189
4 Norges flagg Norge 183
5 Tysklands flagg Tyskland 181

Tallene over inkluderer bare poeng i finaler. Poeng i semifinalene er ikke med.

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Frankrike

[rediger | rediger kilde]
År Sted Arena Programleder
1959 Cannes Palais des Festivals Jacqueline Joubert
1961
1978 Paris Palais des Congrès Denise Fabre og Léon Zitrone

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]
År Tv-kommentator, finale Sidekommentator, finale Poengoppleser Tv-kommentator, semifinale Sidekommentator, semifinale
1956 Michèle Rebel Ingen sidekommentator Ingen poengoppleser Ingen semifinaler Ingen semifinaler
1957 Robert Beauvais Claude Darget
1958 Pierre Tchernia Armand Lanoux
1959 Claude Darget Marianne Lecène
1960 Pierre Tchernia Armand Lanoux
1961 Robert Beauvais
1962 Pierre Tchernia André Valmy
1963 Armand Lanoux
1964 Robert Beauvais Claude Darget
1965 Pierre Tchernia Jean-Claude Massoulier
1966 François Deguelt
1967 Pierre Tchernia
1968
1969
1970
1971 Georges de Caunes Ingen poengoppleser
1972 Pierre Tchernia
1973
1974 Frankrike deltok ikke
1975 Georges de Caunes Michel Drucker
1976 Jean-Claude Massoulier
1977 Georges de Caunes
1978 Léon Zitrone Denise Fabre Ukjent
1979 Marc Menant Ingen sidekommentator Fabienne Égal
1980 Patrick Sabatier
1981
1982 Andre Torrent Frankrike deltok ikke
1983 Léon Zitrone Geneviève Moll
1984 Gillette Aho ¡
1985 Patrice Laffont Élisabeth Tordjman
1986 Patricia Lesieur
1987 Patrick Simpson-Jones Lionel Cassan
1988 Lionel Cassan Catherine Ceylac
1989 Marie-Ange Nardi
1990 Richard Adaridi Valérie Maurice
1991 Léon Zitrone Marie-France Brière
1992 Thierry Beccaro Laurent Romejko
1993 Patrice Laffont
1994
1995 Olivier Minne Thierry Beccaro
1996 Laurent Broomhead
1997 Frédéric Ferrer og Marie Myriam
1998 Chris Mayne Laura Mayne Marie Myriam
1999 Julien Lepers Ingen sidekommentator
2000
2001 Marc-Olivier Fogiel Dave Corinne Hermès
2002 Marie Myriam
2003 Laurent Ruquier Isabelle Mergault Sandrine François
2004 Elsa Fayer Alex Taylor Ikke sendt Ikke sendt
2005 Julien Lepers Guy Carlier Marie Myriam Peggy Olmi Ingen sidekommentator
2006 Michel Drucker Claudy Siar Sophie Jovillard Eric Jeanjean
2007 Julien Lepers Tex Vanessa Dolmen Yann Renoard ¡
2008 Jean-Paul Gaultier Cyril Hanouna
2009 Cyril Hanouna Julien Courbet Yann Renoard
2010 Stéphane Bern Audrey Chauveau
2011 Laurent Boyer Catherine Lara Cyril Féraud Audrey Chauveau Bruno Berberes
2012 Cyril Féraud Mireille Dumas Amaury Vassili
2013 Marine Vignes
2014 Natasha St-Pier Elodie Suigo
2015 Stéphane Bern Marianne James Virginie Guilhaume Mareva Galanter Jérémy Parayre
2016 Élodie Gossuin Marianne James Jarry
2017
2018 Christophe Willem og Alma Christophe Willem André Manoukian
2019 André Manoukian Julia Molkhou Sandy Herebert
2021 Stéphane Bern og Laurence Boccolini[8] Carla Laurence Boccolini
2022 Élodie Gossuin
2023 Anggun[9] Anggun og André Manoukian[10]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Eurovision Song Contest – Brighton 1974». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023. 
  2. ^ «historique la France à l’Eurovision» (på fransk). eurofans.fr. Besøkt 16. juni 2019. 
  3. ^ a b c «France – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 22. mai 2019. Besøkt 29. mai 2023. 
  4. ^ «VG-lista for 'Un, deux, trois'». VG Nett. Besøkt 10. desember 2016. 
  5. ^ a b Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest – Lugano 1956». eurovision.tv. Den europiske kringkastingsunion. Besøkt 16. juni 2019. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 29. mai 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «France» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  8. ^ «Eurovision». www.france.tv (på fransk). Besøkt 19. april 2023. 
  9. ^ Farren, Neil (7. mai 2023). «🇫🇷 France: Anggun to Reveal Jury’s Votes at Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 7. mai 2023. 
  10. ^ «Concours Eurovision de la chanson 2023 - Les demi-finales». FranceTvPro.fr (på fransk). Besøkt 19. april 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frankrike_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24625347»