Hopp til innhold

Flores og Blanseflor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Le Conte de Floire et Blanchefleur (1288), Orbigny-versjonen

Flores og Blanseflor (fransk Floire et Blanchefleur) er en fortelling fra middelalderen som finnes i flere versjoner og oversettelser. Den eldste versjonen ble skrevet på vers av en ukjent fransk trubadurdikter omkring 1160. Fortellingen ble oversatt til gammelnorsk som Flóres saga ok Blankiflúr.

Fortellingen om Flores og Blanseflor

[rediger | rediger kilde]

Handlingen i den gammelfranske versjonen er i korthet følgende: Felix, kongen av Andalusia (al-Andalus) angriper et følge av pilegrimer på vei til Santiago de Compostela. Blant pilegrimene befinner det seg en fransk ridder som nylig er blitt enkemann og hans datter. Felix dreper ridderen og fører datteren med seg til byen Napoli, hvor hun blir selskapsdame for Felix' dronning. På samme dag føder begge et barn til verden: Dronningen føder sønnen Flores, mens selskapsdamen føder datteren Blanseflor.

Flores og Blanseflor vokser opp sammen ved hoffet og står hverandre nær. Kong Felix frykter at Flores vil gifte seg med den «hedenske» Blanseflor og bestemmer seg for å rydde henne av veien. Han selger henne til slavehandlere, som selger henne videre til emiren av Babylon. Til Flores sier han at Blanseflor er død, men Flores tar seg så nær av denne beskjeden at kongen bestemmer seg for å si sannheten.

Flores begir seg nå ut for å lete etter Blanseflor. Han kommer til Babylon, hvor han får vite om «jomfrutårnet». Hvert år tar emiren en ny hustru derfra og lar den gamle drepe. Ryktet sier at Blanseflor er utvalgt til å være den neste hustruen. Flores beseirer emirens vaktmann i sjakk og forplikter ham til å gi ham adgang til tårnet. Her treffer han Blanseflor, men etter en tid blir de oppdaget av emiren. Emiren spør sine rådgivere hva han skal gjøre med dem. Forbløffet over de elskendes villighet til å dø for hverandre, overtaler rådgiverne emiren til å la dem leve. Flores blir slått til ridder og de to blir gift. Litt senere får de beskjed om at kong Felix er død. Flores og Blanseflor vender hjem, overtar kongeriket og omvender seg og undersåttene til kristendommen.

Fortellingen har paralleller i indisk litteratur, og mange av detaljene (slik som jomfrutårnet eller haremet) tyder på østlig påvirkning. Den gammelfranske «aristokratiske» versjonen oppsto omkring 1160. En mer «folkelig» versjon oppsto omkring 1200. Romanen ble i løpet av middelalderen oversatt til en rekke andre vesteuropeiske språk, for eksempel middelhøytysk (ca. 1220), middelengelsk (før 1250) og mellomgresk (ca. 1400). Boccaccio skrev sin egen versjon av fortellingen i romanen Il Filocolo (1335).

Flóres saga ok Blankiflúr

[rediger | rediger kilde]

Fortellingen er blitt oversatt til gammelnorsk og er kjent som Flóres saga ok Blankiflúr. Det nøyaktige tidspunktet for oversettelsen er ikke kjent, men det må ha vært før 1319. Sagen er utgitt i en kritisk utgave av Eugen Kölbing i Halle i 1896.

Flores og Blanseflor-stoffet er også behandlet i de svenske Eufemiavisene fra begynnelsen av 1300-tallet, på grunnlag av den norske oversettelsen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Eugen Kölbing: Flóres saga ok Blankiflúr. Halle a. S.: Max Niemeyer, 1896