Hopp til innhold

Finsk

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Finsktalende»)
«Finsk» kan også referere til Finland og finner.
Finsk
suomi
Brukt iFinland,[1] Estland,[2] Sverige,[3] Norge,[4] Russland[5]
Antall brukere5 413 380 (2012)[6]
Lingvistisk
klassifikasjon		Uralsk
Finsk-ugrisk
Finsk-samisk
Østersjøfinsk
Finsk
Skriftsystemdet latinske alfabetet, skandinavisk braille
Offisiell status
Offisielt iFinlands flagg Finland
EUs flagg EU
Normert avForskningsinstituttet for Finlands språk
Språkkoder
ISO 639-1fi
ISO 639-2fin
ISO 639-3fin
Glottologfinn1318
lenke=:: Wikipedia på finsk
Finsk på Wiktionary

Finsk er ett av Finlands to offisielle språk, sammen med svensk. Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk. I den mer omfattende gruppen finsk-ugriske språk inngår også ungarsk, og de samiske språkene. Se lingvistisk klassifikasjon i sidepanelet for bedre oversikt over gruppeinndelingen.

Finsk-ugriske språk i Nord-Europa.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Finsk er offisielt språk i Finland. Finsk blir snakket av over 6,5 millioner mennesker, hovedsakelig i Finland, men også av store finske emigrantgrupper i Nord-Amerika og i et større område i Nord-Sverige, hvor dialekten heter meänkieli eller tornedalsfinsk. Også i Norge brukes det finske dialekter i Finnmark og Nord-Troms. Dialektene her kalles ofte kvensk. Finsk språk har også en lang historie i deler av dagens Russland, for eksempel i den karelske republikken og i Ingermanland, området mellom St. Petersburg og Estland. I disse områdene lever finsktalende ennå i noen lokalsamfunn. En finsk språkøy fantes fra 1600-tallet fram til 1800-tallet på Finnskogen, både på norsk og svensk side av grensa mellom Hedmark og Värmland.

Status

[rediger | rediger kilde]

I Finland er finsk det overlegent mest talte språket. I Sverige har finsk minoritetsstatus. I Norge har kvensk språk en offisiell minoritetsstatus, og er også et offisielt språk i Porsanger kommune.

Kvenene

[rediger | rediger kilde]

Språket til kvenene, de om lag 6000 etterkommerne av finske innvandrere fra 1700-tallet og senere i Troms og Finnmark, ble tidligere regnet som dialekter av finsk, men det fikk i 2005 status som ett eget minoritetsspråk med navnet kvensk. Også i Sør-Norge fantes det finske innvandrere på Finnskogene, men det finske språket der er utdødd.

De finske dialektene i Tornedalen fikk i 2002 status som ett eget minoritetsspråk i Sverige, med navnet tornedalsfinsk eller meänkieli.

Emigrantfinsk

[rediger | rediger kilde]

Finske emigrantmiljø finnes særlig i USA, Canada og Sverige. I USA er andelen finske immigranter stor på Michigans øvre halvøy. I Canada finnes det mange finskættede i området rundt Thunder Bay i den vestre delen av Ontario. Innvandrermiljøene i Sverige stammer fra årene etter 2. verdenskrig.

I Norge

[rediger | rediger kilde]
Språkgrupper i Norden og Baltikum
  Nordgermansk (Island og Skandinavia)
  Finsk-ugrisk (Finland, Estland)
  Baltisk (Latvia, Litauen)

Det har sannsynligvis vært kontakt mellom Finland og Nord-Norge i uminnelige tider. Dagens finskspråklige minoritet stammer imidlertid fra finsk innflytting til Nord-Norge fra 1700-tallet og fremover. Det er registrert enkeltpersoner som "Qvæn" i det norske skattemantallet siden 1500-tallet.[7] Den tidligste masseinnvandringen var delvis en følge av den finske bondekulturens ekspansjon nordover, delvis som følge av krigene mot Russland på 1700-tallet. Denne innvandringen kom først og fremst til Nord-Troms, hvor Nordreisa og deler av Lyngen-området ble preget av finsk språk frem til våre dager, samt til Alta og Porsanger i Finnmark. En ny bølge kom på 1860-tallet som følge av hungersnøden i Finland. Denne gangen gikk bølgen til Øst-Finnmark, hvor spesielt Vadsø ble kjent som kvenhovedstaden i Norge. I dag er Bugøynes i Sør-Varanger det stedet i Norge hvor finsk språk holdes best i hevd.

Siden det finske språket i Norge skiller seg noe fra riksfinsk, spesielt i ordforrådet, kalles finsk i Norge gjerne kvensk. Lingvistisk sett kunne man kalt kvensk for en dialekt av finsk, men den gjensidige forståelsen kan være utfordrende, spesielt mellom de eldste kvenske dialektene og dagens moderne finsk. Da de tidligste kvenene kom til Norge på 1500-tallet, fantes det heller ingen finsk stat. Området som i dag er Finland, var bare en del av Sverige. Det var dermed heller ingen ting som het "finlender" på den tiden. Derfor er kvenene i dag en norsk minoritet, og en kven er ikke det samme som en finlender.

Struktur

[rediger | rediger kilde]

Både de uralske og de indoeuropeiske språkene hadde et komplekst system av bøyninger, men de indoeuropeiske språkene har utviklet seg til et mer analytisk system hvor komplisert grammatikk og bøyninger er erstattet av en strengere ordstilling, preposisjoner, og andre tilsvarende ord. De uralske språkene har derimot beholdt den mer sammensatte grammatikken. Finsk har dermed 15 forskjellige kasus (16 i noen østlige dialekter)[8] i motsetning til norsk som bare har to til fire, avhengig av målform eller dialekt. I tillegg har finsk et sammensatt verbsystem. Finsk er altså et syntetisk språk som bruker endelser eller suffikser for å uttrykke kasus, verbform eller utledede ordformer. Likevel er finsken enklere på noen felter; det finnes ikke bestemt og ubestemt form i språket, og heller ikke egen adjektivbøyning eller kjønnsbøyning.

Eksempel på bøyning i alle 15 kasuser:

Auto (bil)
Kasus Singular Plural Oversatt betydning
Nominativ auto autot bil/biler
Akkussativ auton/auto autot bil/biler (avsluttet objekt)
Partitiv autoa autoja bil/biler (uavsluttet objekt)
Genitiv auton autojen bilens/bilenes
Inessiv autossa autoissa i bilen/bilene
Illativ autoon autoihin inn i bilen/bilene
Elativ autosta autoista ut av bilen/bilene
Adessiv autolla autoilla på bilen/bilene
Allativ autolle autoille opp på bilen/bilene
Ablativ autolta autoilta ned fra bilen/bilene
Essiv autona autoina som bilen/bilene
Translativ autoksi autoiksi om til bilen/bilene
Instruktiv* --- autoin ved hjelp av bilene
Abessiv autotta autoitta uten bilen/bilene
Komitativ** autoine- autoine- med bilen/bilene

*Instruktiv forekommer bare i flertallsform, men kan iblant brukes i entallsbetydelse. Den eneste "ekte" entallsformen er jalan = til fots, jfr. flertall jaloin = ved hjelp av føttene

**Komitativsformen etterfølges alltid av et possesivsuffiks, f.eks. autoineni = med bilen min/bilene mine, autoinesi = med bilen din/bilene dine osv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - Finland». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Estonia». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, ISSN 1946-9675, OCLC 43349556, Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 
  7. ^ https://snl.no/kvener
  8. ^ «Cases in Finnish». Arkivert fra originalen 1. august 2015. Besøkt 14. april 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Finnish language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Finnish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finsk&oldid=24607142»