Hopp til innhold

Festspillene i Nord-Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Festspillene i Nord-Norge
Forsvarets Musikkorps Nord-Norge spiller i Generalhagen i Harstad under Festspillene i Nord-Norge med Jan Høiland som solist og Terje Boye Hansen som gjestedirigent
Org.formStiftelse
Org.nummer958 581 645
Stiftet22. juni 1964
LandNorge
HovedkontorHarstad
DirektørRagnheiður Skúladóttir
UtmerkelserTroms fylkeskommunes kulturpris (2018)[1]
Grunnlegger(e)Jan Kr. Nilsen
Nettstedwww.festspillnn.no (no)
Kart
Festspillene i Nord-Norge
68°47′52″N 16°32′25″Ø

Festspillene i Nord-Norge er et årlig kulturarrangement og festival i Harstad i Troms som blir arrangert av en stiftelse med samme navn. Festspillene varer vel ei uke rundt sankthans. Direktør er Ragnheiður Skúladóttir.

Innhold

[rediger | rediger kilde]

Festivalen er «de arktiske festspillene» med ambisjoner om å bli verdens viktigste kunstfestival for hele det sirkumpolare nord.

Festspillene i Nord-Norge forvalter tilskuddsordninger der det til sammen deles ut 1,3 millioner kroner årlig. Hovedmålet er å stimulere kunst- og kulturlivet i landsdelen og legge til rette for dristige grenseoverskridende prosjekter både innen scenekunst, musikk og visuell kunst. Gjennom Ungkunststipend og Open Call oppfordres det til nyskapende sceniske samarbeidsprosjekter som utfordrer kunstnernes egne uttrykk i møter med andre.

Festspillene i Nord-Norge arrangerer årlig NUK (Ny Ung Kunst) i festspilluka.

Barnas festspill

[rediger | rediger kilde]

Festspillene ble etablerte i 1964, og ble arrangert for første gang i 1965. Fra 1966 var tilbud til barn og ungdom en del av festspillene.[2][3] Begrepet «Barnas festspill» ble introdusert i 1968, og fra 1970 «Barnas festspillhus».[4][5][6]

Tilbudet til barn omfatter både forestillinger og verksteder i flere ulike kunstfag.[7]

Fra 1997 har Festspillene årlig tildelt to stipendier til unge uetablerte kunstnere.[8]

«Barnas festspill» ble tildelt Teskjekjerringprisen i 1986. I juryens begrunnelse het det at «Barnas Festspill er blitt et kraftsentrum i landsdelen, med klare virkninger mange andre steder.»[9]

Historikk og aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Festspillene ble første gang arrangert i 1965 med åpningsdag 5. juni. Ideen til Festspillene kom fra Jan Kristian Nilsen («Nilas»), journalist i Harstad Tidende. 8. april 1964 møttes et antall representanter fra sang- og musikklivet i Harstad. Møtet foregikk på Grand Hotell og et interimsstyre ble nedsatt. Følgende personer fra dette styret, foruten idehaveren, hadde viktige roller i mange år: Leif Arne Heløe, Erling Hall-Hofsø, Svein Hauanog, mens ordfører Bjarne Berg-Sæther var leder av festspillrådet (1964-1971). 22. juni samme år ble det så arrangert et stiftelsesmøte hvor det ble vedtatt en programprofil som skulle bli stående gjennom mange år.[10]

De første festspillene var nærmest som et stort nordnorsk sang- og musikkstevne på frivillig basis. Jazz (jazzklubb) var en sentral ingrediens. Etter få år kom et nytt viktig element inn med sagaspill ved Laugen på Trondenes. De tre sagastykkene Vargtid, Selshemnaren og Asbjørn Selsbane ble skrevet av Vera Henriksen og dramatisert og instruert av skuespilleren Asbjørn Toms. I 1999 og 2001 ble et fjerde stykke, Vardøger/Vaigasat, skrevet av dramatikeren Hilde Skancke Pedersen og oppført.

I noen år var det i forbindelse med festspillene et nordnorsk symfoniorkester som tidvis hadde med verdenskjente solister, som for eksempel den russiske pianisten Vladimir Asjkenazi. Orkesteret ble ledet av Ernst Glaser.

Blant de ulike elementene som etter hvert kom inn i arrangementet var «markeringsdistrikter» fra 1974 til 2001, hvor én nordnorsk kommune ble hvert år ble trukket frem for å demonstrere sine kulturelle kvaliteter.

I 2014 feiret Festspillene sitt 50 årsjubileum. Kunstner Amund Sjølie Sveen ble invitert for å lage åpningsforestilling i Harstad kulturhus, og resultatet ble første versjon av NORDTING, et sjangeroverskridende kunstprosjekt som fikk mye oppmerksomhet både i 2014[10][11][12] og i 2019[13], da Sveen og NORDTING ble invitert tilbake av daværende direktør Maria Utsi for å skape en utendørs åpningsseremoni på busstorget[14].

Festspillkomponister

[rediger | rediger kilde]

Festspillprofiler

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.tromsfylke.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Barnas eget festspill er 25 år». NTBtekst 25.6.1991
  3. ^ «Festspillene i Nord-Norge 30 år». Nord-Norge danser : Den Norske opera i samarbeid med Riksteateret og Rikskonsertene presenterer Nasjonalballetten. Oslo: Den norske opera. 1994. s. 6. 
  4. ^ Råd for uråd : Norsk kulturråd gjennom 30 år. Grøndahl Dreyer. 1994. s. 104. ISBN 8250421671. 
  5. ^ Festspillene i Nord-Norge: Grensekryssende øvelser; ballade.no, 15.5.2007
  6. ^ Festspillene i Nord-Norge – Barnas festspillhus; NRK TV, 4. juli 1991
  7. ^ Barnas 2018 Arkivert 1. januar 2019 hos Wayback Machine.; festspillnn.no
  8. ^ Ungkunstnere på Festspillene; festspillnn.no
  9. ^ «Teskjekjerringpris til Barnas Festspill og Anne Cath Vestly» NTB, 7.12.1986
  10. ^ a b Hoseth, Børge (23. juni 2014). «(+)Raser mot åpningsforestillingen». ht.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  11. ^ «Kunsten å holde kjeft | Nordnorsk Debatt». web.archive.org. 26. desember 2019. Arkivert fra originalen 26. desember 2019. Besøkt 6. februar 2022. 
  12. ^ Jangås, Lasse (22. juni 2014). «Vedtok nordnorsk selvstyre». Nordlys (på norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  13. ^ Ytreberg, Rune (26. juni 2019). «Kunstner viser frem skattelister på torget og arrangerer riking-safari i Harstad». www.dn.no. Besøkt 6. februar 2022. 
  14. ^ tak@ht.no, Tone Anita Karlsen (22. juni 2019). «(+)Avdekket makta i byen og skjenket sprit». ht.no (på norsk). Besøkt 7. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Festspillene_i_Nord-Norge&oldid=23891349»