Hopp til innhold

Eikehjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eikehjort
En hannlig eikehjort
Nomenklatur
Lucanus cervus
L., 1758
Populærnavn
eikehjort[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieSkarabider
FamilieHjortebiller
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
(arten er ikke vurdert av Artsdatabanken)

NE — Ikke vurdert

Økologi
Habitat: morkne eiketrær
Utbredelse: Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, ett dokumentert funn fra Norge

Eikehjort (Lucanus cervus) er en billeart i familien hjortebiller (Lucanidae). Arten er Europas største bille.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]
Hunnen mangler hannens forstørrede kjever

En meget stor og kraftig bille, hannene av noen underarter kan bli opptil 10 centimeter lange. Oversiden er nokså blank. Eikehjorten har svart hode og forbryst, mens dekkvingene er mørkt kastanjebrune. Hunnen er mindre enn hannen, dersom totallengden varierer mellom 2,5 til 7,5 cm. Hannen har forlengede, kastanjebrune overkjever. Hos større individer er disse krumbøyd, hjortetakket og inntil 3 cm lange. Som vanlig hos slekten Lucanus har hannen høye tverrkjøler langs hodets bakkant på sidene, disse er mest utviklet hos store individer.

Overkjevene brukes som våpen under kampen om hunnene, hannene låser kjevene sammen og forsøker å kaste hverandre på rygg. Hannene er aktive og aggressive, tross den store kroppen flyr de også ganske godt. De kan være aktive både om dagen og om natten. Eikehjorten drikker utflytende saft fra eiketrær, og det er der den liker seg. Larven lever i morkent eiketre. I Nord-Europa finnes den stort sett bare i grove, gamle eiketrær, lenger sør virker det som om arten er mindre krevende. Det tar ca. 5 år for den å utvikle seg.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten har vært utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, men den har gått mye tilbake og man antar at den i dag er utdødd i Danmark og bare finnes på noen få lokaliteter i Sverige. Østover finnes det underarter i Lilleasia (Lucanus cervus akbesianus) og Midtøsten (Lucanus cervus judaicus). Man har antatt at billen ikke finnes i Norge, men det er registrert et usikkert funn nær Arendal i 1875, og tidlig på 1980-tallet av Emil J. M. Rosseland ved Øynesvann i Holt.[3] Billen ble funnet ved en innsamling av biller til et 4H prosjekt. Billen lå i billesamlingen på gutterommet i barndomshjemmet i over 25 år, før den ble oppdaget av professor i molykylær vitenskap ved Universitetet i Oslo, Göran Nilsson, som er venn av finneren. Funnet blir offentliggjort i Norwegian Journal of Entomology (Nilsson, Rosseland og Zachariassen, 2009).

Rødlistevurdering

[rediger | rediger kilde]

Eikehjorten ble publisert som ny for Norge i 2009, etter et funn av en bille ved Øynesvann i Agder på begynnelsen av 1980-tallet. Det har i ettertid imidlertid vist seg at eksemplaret som ble publisert ikke er en eikehjort, men en amerikansk hjortebilleart som heter Lucanus (Pseudolucanus) capreolus (det. Luca Bartolozzi). Eksemplaret må derfor betraktes som innført, og det er derfor ingen bekreftede funn av eikehjort i Norge.[2]

Systematisk plassering

[rediger | rediger kilde]

Underartene blir hovedsakelig skilt på tallet på blader i antenneviften, som varierer fra fire til seks. Det er ganske usikkert om dette er en pålitelig karakter til å skille bestander i denne svært variable arten [4]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  2. ^ a b Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av eikehjort Lucanus cervus som CR→NE for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Agderpostens papirutgave 8. juni 2009 s. 6
  4. ^ «Sabatinelli, G. (2008) The Scarabs of the Levant - Lucanus cervus». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 11. juni 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]