Hopp til innhold

Ediktet i Nantes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik IV av Frankrike
Ediktet i Nantes

Ediktet i Nantes (fransk: édit de Nantes),[1] tidvis også omtalt som Det nantiske edikt,[2] ble signert den 13. april 1598 av kong Henrik IV av Frankrike i Nantes. Ediktet var offentlige forordninger[3] som skulle beskytte de franske hugenottene mot overgrep og undertrykkelse. Hugenottene var kalvinistiske protestanter og en minoritet i den overveiende katolske franske nasjon. Kongen hadde selv vært protestant, men for å bli anerkjent som konge av Frankrike måtte han konvertere til katolisismen.[4]

I ediktet i Nantes hadde Henrik IV av Frankrike først og fremst som mål å fremme sivil og borgerlig enhet.[5] Ediktet skilte sivil fra religiøs enhet, behandlet noen protestanter for første gang som mer enn bare skismatiske[6] og kjettere[7] og åpnet en vei for sekularisme og toleranse. Ved å tilby en generell samvittighetsfrihet til enkeltpersoner, ga ediktet mange særskilte innrømmelser til protestantene, for eksempel amnesti og gjeninnføring av deres borgerrettigheter, blant annet retten til å jobbe på ethvert felt, selv for staten, og å retten til å bringe klager direkte til kongen. Det markerte med hell slutten på de franske religionskrigene, som hadde rammet Frankrike i løpet av andre halvdel av 1500-tallet.

Rettigheter

[rediger | rediger kilde]

De offentlige forordninger ga religiøs toleranse til de protestantiske hugenottene, som hadde ført en lang og blodig kamp for sine rettigheter i Frankrike. Hovedinnholdet var:[8][9]

  • Samvittighetsfrihet og retten til å utøve sin religion (protestantisme) i visse spesifiserte byer i hele Frankrike.
  • Retten til å inneha offentlige verv, også retten til å tjene som dommere og administratorer, uten å måtte gi avkall på sin religion.
  • Retten til å opprettholde sine egne skoler og universiteter, og til å motta statlige midler for dem.
  • Retten til å befeste tettsteder og byer for egen beskyttelse.
  • Retten til å opprettholde sine egne militære styrker (kjent som «huguenot-militsen»), som skulle betales av den franske regjeringen.
  • Retten til å drive visse spesifiserte yrker og yrker, blant annet produksjon og salg av tekstiler og våpen.
  • Retten til å reise fritt i hele Frankrike, uten å bli gjenstand for ransaking eller beslag av eiendeler.
  • Retten til å begrave sine døde på sine egne kirkegårder.

Opphevelse av ediktet

[rediger | rediger kilde]

Ediktet fra Nantes bidro til å avslutte religionskrigene i Frankrike, som hadde vedvart i flere tiår. Den sørget også for at den protestantiske minoriteten i Frankrike ville ha en viss grad av religiøs og politisk frihet, og bidro til å etablere Frankrike som et mer tolerant og pluralistisk samfunn. Ediktet ble imidlertid til slutt opphevet av kong Ludvig XIV i 1685,[10] noe som førte til en masseutvandring av hugenotter fra Frankrike og tap av talent og ressurser for landet.[11]

Den skjedde i tre etapper:

  1. Ludvig XIII opphevet i 1629 protestantenes rett til militær beskyttelse. Det førte blant annet til beleiringen av La Rochelle.
  2. Kong Ludvig XIV prøvde 1660 – 1685 aktivt å fremme protestantenes konvertering til katolisismen. Det førte til dannelsen av katolsk-fiendtlige hemmelige selskaper.
  3. Ludvig XIV tilbakekalte definitivt Nantes-ediktet i 1685. De franske protestanter ble berøvet alle religiøse og borgerlige rettigheter. Det førte i løpet av bare noen måneder til mange hugenotters emigrasjon. De fleste dro til de kalvinistiske deler av Nederlandene, de kalvinistiske kantoner i Sveits, og til Preussen. Også til England og til USA.[11] Mange kom også til Danmark og bosatte seg i Fredericia. Herfra kjennes franske navn som Betacq, Bottelet, Charnique, Collier, Deleuran, Devantier, Dufour, Dufresne, Dupont, Feut, Fournaise, Hermann (Armand), Honoré, Jourdain, Killemond, La Bove, Le Blond, Le Fevre, Logier, Louison, Marot, Stein, Villaume, med mere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «L’Édit de Nantes (1598)», Musée protestant
  2. ^ Anderssen, Otto (1918): Huguenotterne under det Nantiske edikt : Henrik IV - Rohan - Richelieu, Kristiania: Aschehoug
  3. ^ «edikt», NAOB
  4. ^ Cavendish, Richard (4. april 1998): «The Edict of Nantes», History Today
  5. ^ I 1898 feiret trehundreårsdagen for ediktet som grunnlaget for den kommende toleransetiden; 1998-jubileet ble derimot feiret med en bok med essayer: Grandjean, Michel; Roussel, Bernard, red. (1998): Coexister dans l'intolérance, Genève
  6. ^ «skismatisk», NAOB
  7. ^ «kjetter», NAOB
  8. ^ Treasure, Geoffrey (2015): The Huguenots: Possession and Exorcism in the Christian West, Yale Univerity Press, s. 226–229.
  9. ^ Tylor, Charles (1892): The Huguenots in the Seventeenth Century: Including the History of the Edict of Nantes, From its Enactment in 1598 to its Revocation in 1685, Legare Street Press (nyutgivelse 2022), ISBN 978-1016272728, s. 9–10.
  10. ^ «The period of the Revocation of the Edict of Nantes (1661-1700)», Musée protestant
  11. ^ a b «October, 1685: Louis XIV Revokes the Edict of Nantes and French Huguenots Flee to South Carolina», South Carolina Historical Society

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ediktet_i_Nantes&oldid=24504485»