Drottningholms slotts skulpturpark

Herkulesfontänen

Stegrande häst med orm av Adriaen de Vries på balustraden foran slottet

Neptunus med treudd på sjøparterren

Apollo di Belvedere på Teaterplanen foran slottsteateret

Apollo kitharoides i det sydvestre løvteateret i lysthagen

Egyptisk løve utenfor slottsteaterets Déjeunersalongen

Diana på Dianas øy

Drottninghomls slotts skulpturpark er Sveriges eldste skulpturpark og ligger i Drottningholm på Lovön i Mälaren.

Drottningholms slottspark i sin nåværende form ble påbegynt på 1670-tallet under enkedronning Hedvig Eleonora i forbindelse med at første byggetrinn på det nåværende slottet nærmet seg ferdigstillelse. Skulpturer var en selvfølgelig del av barokkens hagekunst og allerede fra 1684 begynte Hedvig Eleonora å plassere ut et antall skulpturer av Adriaen de Vries i parken utenfor slottet. Disse skulpturene var en del av det krigsbyttet som var tatt av svenska arméer, dels i juli 1648 i tredveårskrigens avslutning i Praha og dels under krigen med Danmark i 1658–60 på Frederiksborg slott i 1659.

På slutten av frihetstiden var 28 skulpturer utplassert i slottsparken, noe som var et betydelig antall i det da forøvrig skulpturfattige Sverige. Hele tiden etterpå har Drottningholms slott vært den største skulpturparken i Sverige. Parken har nå 46 friskulpturer.

Barokkhagens skulpturer

De fleste av skulpturene ved Drottningholms slott har blitt utplassert i to perioder: til dels i forbindelse med anleggingen av barokkhagen under Hedvig Eleonora på slutten av 1600-tallet, og til dels i forbindelse med anleggingen av den engelske parken under Gustav III på slutten av 1700-tallet.

I barokkhagen dominerer et drøyt tjuetalls bronseskulpturer av Adriaen de Vries, hvorav flertallet tidligere har stått i Wallensteinträdgården i Praha. De mest framtredende av dem er Herkulesfontänen sentralt i lysthagen og Neptunus med treudd på sjøparterren på en høy sokkel med tre mindre stående elvegudsskulpturer i nisjer i sokkelen.

I tillegg til bronseskulpturene finnes det fire marmorskulpturer utenomhus fra denne tiden. På begge sider av inngangen på sjøsiden finnes en løve i marmor, som eventuelt kommer fra Frederiksborg slott. I to nisjer i slottets vestre yttervegg finnes marmorskulpturer av to stående mannsfigurer: Herkules og Efab.

Skulpturer på Gustav IIIs tid

Gustav III overtok Drottningholms slott fra sin mor Louise Ulrike i 1777 og tok initiativ til en betydelig utvidelse av slottsparken mot nordvest i en friere stil enn den, i hovedsak franske, barokkstil som den eksisterende lysthagen hadde blitt skapt i. I den forbindelse gikk han til innkjøp av fjorten marmorskulpturer fra Italia. Mange av disse kopiene av antikke skulpturer valgte han selv ut under sitt besøk i Italia i 1783-84, blant annet i Roma og i Carrara. Den mest kjente av antikkskulpturene i parken er en italiensk 1700-tallskopi av Apollo di Belvedere, som ble plassert på plassen foran slottsteateret og som også ble utgangspunkt for Johan Tobias Sergels senere Gustav III-statue på Skeppsbron i Stockholm.

De fleste av de hvite marmorskulpturene ble etter tidens mønster plassert ut i den nye engelske parken på en måte som gjorde at, som Gustav III uttrykte det, «de blir effektfullt sedda på långt håll», det vil si at de utgjorde perspektiviske blikkpunkter eller tjente som overraskende blikkfang ved promenader i parken. De står oftest en og en i den nyere delen av parken, men Castor och Pollux ble plassert som fondskulptur på toppen av Munckens kolle i enden av hovedaksen gjennom barokkhagen, med Faun i skråningen nedenfor, og Apollo med lyran ble plassert i løvteateret sydvest i barokkdelen.

Forandringer på den senere tid

Oskar II kjøpte i 1845 inn marmorskulpturen Amor med juvelskrinet av Johan Niclas Byström, som ble plassert på Josefinaholmen mellom Karusellplan og Svanhusholmen. Bronseskulpturen Liten pojke av ukjent kunstner ble satt opp i 1890 på grindstolpen nær Sjöflygeln.

Bronseskulpturene av Adriaen de Vries er nå byttet ut mot støpte kopier. Fjorten av originalene oppbevares i Museum de Vries på Drottningholmsmalmen. De innkjøpte italienske kopiene av marmor fra 1700-tallet av antikke skulpturer er erstattet av nystøpte kopier i kunststein. Flora Farnese i marmor står nå i Orangerimuseet ved Ulriksdals slott i Solna. I noen tilfeller har også plasseringen blitt endret, først og fremst ved at de fire statuene av Demosthenes, Germanicus, Antinous og Herkules i 1955 ble flyttet fra Filosofernas lund nær Ekerövägen til kaien mellom slottet og dampskipsbryggen.

Noen av bronsestatuene står fra 1981 innenfor slottets avstengte område og er dermed ikke tilgjengelig for å beskues av allmennheten på nært hold. Noen av dem kan beskues i original i Museum de Vries.

Utplasserte skulpturer

På Hedvig Eleonoras tid

• Herkules, marmor, i nisje i slottets vestre vegg
• Efab, marmor, i nisje i slottets vestre vegg
• två lejon i marmor, ved den østre inngangen til slottet
• Herkulesfontänen, med Herkules i strid med draken og elvegudinner i bronse, i lysthagen mellom parterrene, av Adriaen de Vries
• Neptunus med treudd med tre elveguder i nisjer i sokkelen, bronse, av Adriaen de Vries, sjøparterren
• Dygdens seger över lasten, bronse, av Adriaen de Vries, ved den østre inngangen til slottet
• Stegrande häst med orm, Merkurius som håller en krona över ett lejon, Viktoria som håller en krans över ett lejon og Häst i trav, bronse, balustraden på slottets vestre side mot broderiparterrene, av Adriaen de Vries
• Sittande flodgud med treudd och kruka og Sittande kvinna med gås, bronse, av Adriaen de Vries, på muren nær Herkulesfontänen
• Neptunus med treudd och hund og Laokoon och hans söner, bronse, av Adriaen de Vries, i høyde med Herkulesfontänen i lysthagen
• Bacchus med ung satyr og Apollo med båge, brons, av Adriaen de Vries, ved hagegrindene til lysthagen
• Brottare og Venus och Adonis, bronse, av Adriaen de Vries, ved midtgangen nedenfor trappen til lysthagen
• To tritoner, bronse, av Adriaen de Vries, fontener i små ovale bassenger ved parterrene nær trappen til terrassen

På Gustav IIIs tid

• Apollo di Belvedere, kunststein, teaterplanen foran slottsteateret
• Castor och Pollux, kunststein, Munckska backen
• Apollo med lyran (Apollo kitharoides, Amphion) kunststein, sydvestre løvteateret
• Herkules Farnese, Antinous, Germanicus og Demostenes, kunststein, kaien mellom slottet og dampskipsbryggen
• to egyptiske løver, marmor, ved slottsteaterets déjeunersalong
• Diana. kunststein, Dianas øy
• Faun, i den engelske parken mot Ekerövägen
• Mars, kunststein, mellan Karusellplan och lustträdgården
• Ares Ludovosi, kunststein, på ängen mellan Götiska tornet och Grindstugan
• Flora Farnese, kunststein, Floras kolle

På den senere tid

• Liten pojke, bronse, ukjent kunstner, trolig fra 1600-tallet, søndre grindstolpe ved Sjöflygeln

Fotogalleri

• 
  Dygdens seger över Lasten av Adriaen de Vries utenfor den østre fasaden
• 
  Laokoon och hans söner av Adriaen de Vries i lysthagen
• 
  Marmorløve ved inngangen på den østre fasaden
• 
  Faun i den engelske parken mot Ekerövägen
• 
  Demostenes med flere på kaien mot dampskipsbryggen
• 
  Flora Farnese på Floras kulle

Litteratur

• Nils G. Wohlin: Antikerna i Drottningholms park och deras ursprung, Saxon & Lindströms förlag Stockholm 1964
• Magnus Olausson: Lustträdgård och generalplan i Görel Alm och Rebecka Millhagen (redaktörer): Drottningholm slott - från Hedvig Eleonora till Lovisa Ulrika, Band I, Byggförlaget, Stockholm 2004, ISBN 91-7988-257-9
• Lars Wesslau: De Vriesskulpturerna i Drottningholmsparken, Stockholm 2005, ISBN 91-631-7405-7
• Lars Wesslau: Vita skulpturer i Drottningholmsparken, Stockholm 2005, ISBN 91-631-7406-5

Eksterne lenker

• Drottningholms slottspark på www.kungahuset.se

Autoritetsdata