Drosje

«Taxi» omdirigeres hit. For annen bruk, se Taxi (andre betydninger).

Bærestoldrosje i Togo i Afrika omkring 1885

Sykkeldrosje i San Salvador Atenco

Hestedrosje på Cuba

Motorsykkeltaxi i Brasil

Tuk-tuk i Thailand

Drosjebil (Yellow Cab) i New York

Båttaxi på New Zealand

Taxifly i 'Aeroporto di Foligno

Drosje, også kjent som taxi, er et transportmiddel med sjåfør som man kan leie for en bestemt distanse eller for et avtalt tidsrom. Begrepet taxi stammer fra det engelske ordet taxicab, som betyr «drosje med taksameter». Drosjer skiller seg markant fra andre former for kollektivtransport, ved at kunden selv bestemmer avreise- og destinasjonssted og tidspunktet for avreise.

Det hender at behovsbaserte kollektivselskap rekvirerer drosjer som et supplement til den ordinære rutetrafikken, som oftest for å betjene kunder i grissgrendte strøk.^{[trenger referanse]}

Etymologi

Ordet «drosje» kommer gjennom tysk Droschke fra russisk дрожки, dróžki – «lett vogn»; det russiske ordet er diminutiv form av droga, «arbeidsvogn».

Betegnelsen «taxi» kommer av en forkortelse av fransk taximètre, «taksameter»; taksameter kommer fra tysk Taxameter, et nydannet ord sammensatt av latinske taxa, «vurdering», og tyske meter, «meter».

Historie

Den aller eldste formen for «drosjevirksomhet» foregikk trolig med såkalte bærestoler. Slike er fortsatt i bruk noen steder i verden. Bærestolen er kjent fra mange tusen år tilbake i tid, men om den kunne leies på regulær basis vet man lite om i dag. En gullbelagt bærestol ble blant annet funnet i graven til Tutankhamon.

På begynnelsen av 1600-tallet dukket det i Paris og London opp hestedrosjer, en kusk med hest og vogn som kunne leies for et begrenset tidsrom eller over en bestemt distanse. Den første dokumenterte regulære drosjevirksomheten ble etablert av Nicolas Sauvage i Paris, i 1640. Kjøretøyene han betjente var kjent som fiacres, angivelig fordi vognstallen hans lå vis-à-vis kapellet Sankt Fiacre. Begrepet fiacre brukes fortsatt i Frankrike for å beskrive en hestekjerre, mens det tyske uttrykket fiaker blant annet brukes i Østerrike. The Hackney Carriage Act fra 1635 ble den første reguleringen av drosjetjenesten i England.

Tyskeren Wilhelm Bruhn fant i 1891 opp taksameteret. Dette var en mekanisk innretning som beregnet turkostnaden. Den første moderne drosjen med taksameter var Daimler Victoria, bygget i 1897 av Gottlieb Daimler. Det første moderne drosjeselskapet ble etablert i Stuttgart samme år. Bensindrevne drosjer gjorde sitt inntog i Paris i 1899, London i 1903 og New York i 1907.

Den teknologiske utviklingen har ført til at moderne drosjer gjerne er utstyrt med elektroniske taksametere. Drosjer som inngår i en drosjesentral har ofte også flåtestyring med GPS og skriver. Betalingsterminal for kredittkort har også blitt vanlig utstyr.

Uniformering av drosjer tok til da de karakteristiske gule drosjene (såkalte yellowcabs) oppsto i New York. Bilene ble i starten importert fra Paris av Harry N. Allen. Han var den første drosjeeieren som lakkerte drosjene sine gule, etter å ha lært at gult er den fargen som lettest blir sett på avstand. I dag har mange land uniformerte drosjer.

Drosje kontra annen kollektivtransport

Valg av drosje som transportmiddel gir kunden stor fleksibilitet med hensyn til destinasjoner og reisetidspunkt, selv om det gjerne blir mer kostbart enn med annen kollektivtransport. Passasjerene betaler for transporten i henhold kjørt distanse og medgått tid, som breregnes av taksameteret, dersom det ikke på forhånd er inngått avtale om fastpris for turen. Reiser man flere i sammen kan det allikevel bli billigere med drosje enn med annen kollektivtransport.

På rutegående kollektivetransport betaler gjerne kunden en mindre fastpris for en aktuell kjørestrekning (avstand). Kunden må forholde seg til tidspunkter og destinasjoner som er definert av transportselskapet. Dette betyr at kunden selv må sørge for å være tilstede ved avreisedestinasjonen til rett tid. I mange tilfeller må også kunden ta seg fra ankomstdestinasjonen og dit denne skal for egen regning. Slik transport er derfor mindre praktisk, men mer økonomisk.

Prisen for kjøring med drosje øker gjerne i takt med antallet passasjerer, men den er som oftest like om det er én, to, tre eller fire passasjerer. Noen steder forekommer det at prisen for 3–4 passasjerer er noe høyere enn for 1–2 passasjerer. Likeledes er det vanlig at taksten øker gruppevis, for eksempel ved 5–8 passasjerer, 9–12 passasjerer, og 13–16 passasjerer. Videre er det gjerne ulike takster om det er dag, kveld, natt, hverdag, helg eller høytid.

I Nord-Amerika leier sjåføren ofte bilen av eieren for en fast sum (rundt $100–$130) per døgn eller 12-timersperiode. Sjåføren beholder da det innkjørte selv, og må selv betale for drivstoffet. På den amerikanske landsbygda ligner systemet mer på det nordiske. Dog har man her ofte fastlønn som drosjesjåfør, noe som også er svært vanlig i Asia.

Drosjesjåfører i Norden avlønnes gjerne på provisjonsbasis. Provisjonen (typisk 40 %–45 %) beregnes av innkjørt beløp, fratrukket merverdiavgift til staten og spesielavgifter som påløper turene (for eksempel fergeavgift, bomavgift og lignende). Av provisjonen betales det inntektsskatt, og det beregnes feriepenger.

Drosjenæringen i Norge

Ifølge nettstedet Transportløyve.no (som eies og driftes av Samferdselsdepartementet og Hordaland fylkeskommune) finnes det omkring 8600 drosjer i Norge (tall fra 2010).

Drosjeløyve

I Norge kreves det transportløyve (drosjeløyve, bopelsløyve eller reserveløyve) for å operere drosjer. Transportløyver utstedes av myndighetene (fylkeskommunen). Det kreves ett løyve for hver motorvogn. Løyvet gjelder for transport innenfor det enkelte løyvedistriktet som det er gitt tillatelse for, samt for transport til og fra løyvedistriktet.

Oslo og Akershus er ett løyvedistrikt fra 2003. Det betyr at A og C-merkede drosjer kan plukke opp og levere hvor som helst i Oslo og Akershus. I tillegg kan disse hente og levere passasjerer enten til eller fra andre destinasjoner i verden, så lenge oppdraget starter eller avsluttes i Oslo og Akershus. De kan dog ikke påta seg oppdrag for passasjerer mellom destinasjoner som både starter og slutter utenfor løyvedistriktet. Til dette trenger man såkalt turvognløyve.

Turvognløyve

Turvogner kan påta seg oppdrag fra hvorsomhelst til hvorsomhelst på samme vilkår som taxi. Slike biler trenger ikke å ha taksameter. Det er imidlertid ikke lov til å drive spotkjøring uten taksameter.

Biler med turvognløyve kan operere som ordinære drosjer i et løyvedistrikt (drive spotkjøring) dersom bilen det gjelder har installert et såkalt rullende taksameter. Turvogner med taksameter har også anledning til å ta på passasjerer fra offentlige drosjeholdeplasser.

Kjøretillatelse

Sjåførene må ha kjøretillatelse for å kunne transportere passasjerer mot godtgjørelse. Kjøreseddel utstedes av politiet etter søknad. Det kreves god vandel (vandelsattest) og god helse (legeattest) for å få kjøretillatelse for drosje. Mange steder kreves det også kjentmannsprøve for å kunne operere som drosjesjåfør. Krav om kjentmannsprøve innføres enten av drosjesentralen eller politiet på stedet, og bestått test påføres kjøreseddelen til den enkelte sjåføren. Bestemmelsen om kjøreseddel finnes i yrkestransportlovens kapittel 7A.

Kjøretøytyper i Norge

I drosjenæringen benyttes i hovedsak tre biltyper. Dette er sedan/stasjonsvogn, med en kapasitet på 3-4 passasjerer. Såkalt minimaxi, med en kapasitet på opp mot 8 passasjerer. Og maxitaxi, med en kapasitet på opp mot 16 passasjerer. Både minimaxi og maxitaxi kan være utstyrt for frakt av passasjer i rullestol og/eller liggetralle. Slike kalles gjerne enten rullestoltaxi eller rullestoldrosje. Begge de to sistnevnte biltypene regnes som spesialtransport når de bestilles spesielt. Når disse bilene frakter 1-4 passasjerer opererer de som vanlige drosjebiler med samme takst som småbilene. Det er således behovet (for eksempel antallet personer) det bestilles bil for som avgjør taksten.

Drosjetakster i Norge

Flere faktorer påvirker drosjetakstene i Norge, blant annet tidspunktet på døgnet (dag, kveld og natt har forskjellige takster), hverdager, lørdager, helger og høytider, antallet passasjerer, startsted (holdeplass eller annen adresse), kjøredistansen og tiden drosjen bruker på turen.

Parallelltakst

Parallelltakst ble innført av myndighetene for hele drosjenæringen fra og med 1. september 2011. Taksten fastsettes av myndighetene, som oftest etter såkalt maksimaltakst (jfr. maksimalprisforskriften). På steder der det er god konkurranse (flere drosjesentraler) kan prissettingen etter innvilget søknad være fri (altså styrt av markedskreftene). For spesialtransport (eksempelvis maxitaxi og rullestolbiler) gjelder heller ikke maksimalprisforskriften.

Systemendringen gjelder hvordan tids- og distansetelleren påvirker prisen. Med det nye takstsystemet løper både tids- og distansetelleren samtidig. I det gamle løp enten tids- eller distansetelleren, avhengig av bilens fart.

Det nye systemet skal sikre at grunnlaget for prisberegningen ikke endrer seg i løpet av turen, slik at det blir enklere for publikum å forstå og etterkontrollere taksten for den enkelte tur. Samtidig blir det lettere å sammenligne priser mellom ulike drosjesentraler. Alle drosjer skal derfor ha en såkalt jamførpris, en slags stykkpris eller kilopris for drosjoenæringen som kan direkte sammenlignes, siden jamførprisen skal være beregnet på en nærmere definert standardtur og sentralens takster.

Overgangen til parallelltakstsystemet har ikke hatt til hensikt å øke takstnivået. For enkeltturer kan man allikevel oppleve at endringen gir et marginalt utslag på prisen. Utslaget kan imidlertid være både positivt og negativt for kunden.

Gatetakst

For oppdrag som starter fra holdeplass eller med passasjerer som praier ledige drosjer utenfor holdeplass, skal det benyttes gatetakst. Med gatetakst forstås starttakst med kun påslag. Minstepris gjelder uansett (men rekkevidden økes i forhold til sonetakst før taksameteret begynner å telle).

Sonetakst

For oppdrag som bestilles, enten direkte eller fram i tid, skal det benyttes sonetakst. Med sonetakst forstås starttakst med både påslag og framkjøringstakst. Framkjøring skal starte fra nærmeste holdeplass. Minstepris gjelder uansett.

Påslag/starttakst

Påslag/starttakst er en form for startavgift, en sum som settes automatisk i taksameteret når drosjen starter på en ny tur. Retningslinjene for påslag fastsettes av myndighetene. Summen inngår i minstetaksten og kommer derfor ikke alltid til uttrykk i displayet på taksameteret.

Framkjøring/avstandstakst

Framkjøring/avstandstakst er en sum som kommer til uttrykk når drosje bestilles til en bestemt adresse. Sammen med påslaget skal avstandstaksten dekke kostnadene til drosjen de 10 første kilometerne før kunden plukkes opp i bilen. Framkjøring skal startes fra der drosjen befinner seg i øyeblikket eller nærmeste holdeplass (det som blir billigst for kunden) og beregnes etter en fast kilometerpris. Dersom framkjøring allikevel overstiger 10 km vil kunden måtte betale for det overstigende (altså over minstepris) etter en definert kilometerpris. Taksameteret vil da kunne ha en høyere sum enn minstepris når drosjen ankommer kunden, avhengig av distanse og tid. I områder som er maksimalprisregulert er det myndighetene som fastsetter kilometertaksten.

Minstepris/minimumsvederlag

Minstepris er summen av påslag og framkjøring. Den kommer til uttrykk når en tur avsluttes før taksametersummen når minste tillatte pris/sum for taxikjøring. Taksten varierer med hensyn til sted/drosjeselskap, antallet passasjerer, tidspunktet på døgnet, og hverdager, helger og høytider. Det er myndighetene som fastsetter minsteprisen.

Ventetakst/tidstakst

Ventetakst er en takst som beregnes etter medgått tid (etter en fastsatt timepris). Ventetaksten kan varierer med hensyn til selskap, antallet passasjerer, biltype, tidspunktet på døgnet, og hverdager, helger og høytider. I maksimalprisregulerte selskaper er det myndighetene som fastsetter timeprisen for oppdrag med inntil 4 passasjerer. Spesialtransport ikke medregnet.

Fastpris

Drosjeselskapene kan avtale en fast pris for en bestemt tur/strekning, for eksempel mellom to faste destinasjoner. I tilfeller der en drosjesentral har definert fastpris for bestemte turer skal alltid kunden underrettes om denne før turen starter. Kunden skal da i maksimalprisregulerte områder betale laveste pris med eventuelle tillegg, uavhengig av om det velges fastpris eller parallelltakst for oppdraget. Kjøring utenfor definert kjørerute, eventuelle stopp og lignende som ikke inngår eller blir avtalt på forhånd, kommer da inn under eventuelle tillegg og må betales ekstra.

Fastpris på strekninger som ikke inngår i selskapets standardtilbud kan avtales i hvert enkelt tilfelle. Slik fastpris må være avtalt på forhånd (senest før turen starter eller når den bestilles). Sjåføren kan uansett nekte å kjøre til fast pris som ikke er forhåndsdefinert i selskapet.

Ordinære taksttillegg

Dag/tidsrom	kl. 06:00 - 15:00	kl. 15:00 - 18:00	kl. 18:00 - 24:00	kl. 00:00 - 06:00
Man-fre	0 %	0 %	+21 %	+35 %
Lørdag	+30 %	+35 %	+35 %	+35 %
Søndag	+35 %	+35 %	+35 %	+35 %

For drosjetransport påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften fra klokken 12:00 til klokken 06:00 den påfølgende dag, og for drosjetransport nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, første og syttende mai og første og andre juledag fra klokken 06:00 til klokken 06:00 den påfølgende dag kan det kreves 45 prosent tillegg til takstene.

Andre tillegg

Det kan også kreves tillegg for andre ting, for eksempel for forhåndsbestilling til et bestemt tidspunkt, frakt av personer som må sitte i rullestol under transporten, sykekjøring av smittefarlige personer som nødvendiggjør desinfeksjon av drosjebilen, og spesielle transportoppdrag som kjøring i bryllup, konfirmasjon, barnedåp, begravelse og lignende som krever at drosjebilen framstår eksemplarisk.

Det kan også beregnes tillegg for plasskrevende bagasje og lignende, avgiftsparkering, bompenger (unntatt bomringer definert av Vegdirektoratet), fergeavgifter, flyplassavgift og lignende.

Annen taksameterpraksis

I prinsippet skal ikke en takst endres når turen er påbegynt. Dette forutsetter imidlertid at kunden har gitt riktige opplysninger ved bestilling av turen, noe denne plikter. Om opplysningene var ufullstendig eller uriktige kan taksten endres av sjåføren, som da også kan kreve dekket eventuelle tap som følge av de ukorrekte opplysningene. Om det er tvil omkring valg av takst skal valget komme kunden tilgode.

Det vil imidlertid kunne inntre forhold etter et påbegynt oppdrag som medfører takstendring opp eller ned: Alle taksametertyper som benyttes i Norge har automatiske takstplaner, og skifter selv mellom dag-, kvelds-, natt-, helge- og helligdagstakst når klokkeslettet for innslag av disse inntreffer. Dette innebærer at et oppdrag som startes på den dyrere nattaksten, automatisk endres til den rimeligere dagtaksten, når det aktuelle klokkeslettet passerer.

Videre kan sjåføren manuelt endre takst underveis i forhold til antall passasjerer i bilen (maxitaxi). Dersom det plukkes opp eller slippes av passasjerer underveis i et drosjeoppdrag, kan sjåføren endre maxitaxi-taksten slik at den hele tiden er overensstemmende med antallet passasjerer.

Merverdiavgift

Alle takster er inklusive merverdiavgift. Merverdiavgiften utgjør, 12 prosent for persontransport og 25 prosent for godstransport.

Se også

• Drosjeløyve
• Turvognløyve
• Kjøreseddel
• Kjentmannsprøve
• Taksameter

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Taxi vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Taxi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Norges Taxiforbund