Hopp til innhold

Dronningen av Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En etiopisk fresko i Addis Ababa av dronningen Saba som reiser til kong Salomo.

Dronningen av Saba (hebraisk: מַֽלְכַּת־שְׁבָאmàlkaṯ-Šĕḇấ) omtales i Første Kongebok og Andre Krønikebok i Bibelen, i Koranen og etiopisk historie som herskerinne over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen. I etiopisk tradisjon kalles hun Makeda, i islamsk tradisjon Bilqis. Hun besøkte kong Salomo med store gaver etter å ha hørt om hans store visdom fra en handelsreisende som het Tamrin.[1]

Bibelens fortelling om dronningen av Saba og kong Salomo

[rediger | rediger kilde]

Dronningen av Saba var åpenbart både velstående og gavmild, og kong Salomo likeså. Bibelen sier: «Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til gaver som takk for det hun hadde hatt med til kongen.»[2] Salomo selv skrev: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.»[3]

hvis Saba lå i det som nå er Jemen, måtte dronningen og hennes kamelfølge tilbakelegge over 160 mil for å komme til Jerusalem.

ifølge Første Kongebok 10,1–8 besøkte dronningen av Saba Salomo «for å prøve ham med gåter [og] snakket med ham om alt som lå henne på hjertet.» Så beskrives Salomos reaksjon: «Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om. Det fantes ikke den ting som var skjult for kongen så han ikke kunne gi henne svar.» Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa: «Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom!»[4]

Ifølge noen sagnaktige overleveringer utenom Bibelen fikk dronningen av Saba et barn med Salomo, sønnen Menelik I som ble konge over Etiopia. Dette gjengis blant annet i verket Kebra Negast fra 1300-tallet. Troen på at Salomo fikk etiopiske etterkommere, har spilt en rolle i den etiopiske ortodokse kirke og senere i rastafarianismen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]