Dorothea Stoud Fischer
| Dorothea Stoud Fischer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1903 | ||
| Død | 25. aug. 1992 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
| Ektefelle | Gerhard Fischer (1932–1977) (avslutningsårsak: ektefelles død)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Dorothea Stoud Fischer (født Dorothea Stoud Platou 23. september 1903, død 25. august 1992) var en norsk kunsthistoriker og forsker.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dorothea Stoud Platou var datter av fylkesmann Theodor Christian Stoud Platou (1858–1942) og Helene Boe (1874–1957).
Utdannelse og virke
[rediger | rediger kilde]I 1926 ble hun ansatt som «volontør» ved Norsk Folkemuseum; museet opprettet i 1923 to volontørstillinger, som var lønnede stillinger for studenter.[2] 1928 ble hun ansatt ved Folkemuseet i en nyopprettet stilling som magister (mag.art.) ved museets bysamling, og arbeidet der frem til 1931.[2]
I 1926 utarbeidet hun en utstillingskatalog for Folkemuseet over tekstile museumsgjenstander i veveteknikkene damask og dreil.[2][3] Museets konservator Henrik Grevenor skrev forordet til katalogen.[2][3] Katalogen med tittelen Gammelt dekketøi av damask og dreil 1550–1850 ble 20 år senere fremhevet, blant annet av museumsmannen Thor B. Kielland[4] som særlig viktig innen arbeidet med å ta vare på kunnskapen om den tekstile kulturarven.[2]
Hun giftet seg med arkitekten Gerhard Fischer, og ved siden av og etter sitt virke som museumsansatt samarbeidet hun også nært med ektefellen om kartlegging av kulturminner og utarbeidelse av planer for restaurering og vedlikehold av de samme kulturminnene. Arkitekturhistorikeren Arne Gunnarsjaa beskriver at ekteparet sammen «la grunnen for nyere norsk bygningsarkeologi».[5] Deres arbeid ved Nidarosdomen ble banebrytende. De var også i en årrekke blant de fremste i arbeidet med å undersøke og restaurere Utstein kloster. Om deres innsats på Utstein skrev forfatteren og journalisten Alfred Hauge:
«Men to navn skal der stå, disse to først av alle: Dorothea og Gerhard Fischer. Siden 1937 har de arbeidet der ute, en lengre periode nær sagt hvert eneste år. Når Utstein Kloster blir hva det blir, er det deres kunnskap og innsikt, deres kjærlighet - ja, deres lidenskap for stedet som er å takke.»[6]
På 1960-tallet arbeidet hun som konservator ved Universitetets Oldsaksamling.[7]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1926: Gammelt dekketøi av damask og dreil 1550–1850, Norsk Folkemuseum[3][4][8]
- 1928: Anders L. Smith. En norsk billedskjærer fra 1600-årene, Dreyer[9][10]
- ?: Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen – medforfatter: Gerhard Fischer
Priser og hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]Sammen mottok ekteparet Fischer Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1965 «for deres arkeologiske og antikvariske arbeider, særlig verket Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036458007804[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kjellberg, Reidar (1945). Et halvt århundre : Norsk folkemuseum 1894-1944. Oslo: Museets styre : Hovedkommisjon: Tanum. s. 100, 106–107.
- ^ a b c Stoud Platou, Dorothea; Grevenor, Henrik (1926). Gammelt dekketøi av damask og dreiel, 1550-1850. Oslo: Norsk folkemuseum.
- ^ a b Kielland, Thor; Engelstad, Eivind (1945). «Kunstindustri». Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. [Oslo]: Cammermeyer. s. 217.
- ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 243. ISBN 8279350071.
- ^ «Utstein Kloster - et arnested for ånd». Det gjelder mennesket. Stavanger: Nomi Forlag. 1965. s. 104. «Men to navn skal der stå, disse to først av alle: Dorothea og Gerhard Fischer. Siden 1937 har de arbeidet der ute, en lengre periode nær sagt hvert eneste år. Når Utstein Kloster blir hva det blir, er det deres kunnskap og innsikt, deres kjærlighet - ja, deres lidenskap for stedet som er å takke.»
- ^ Maihaugen 1961-1963. Lillehammer: De Sandvigske samlinger. 1964. s. 105. «Konservator Dorothea Fischer ved Universitetets Oldsaksamling har overlatt meg følgende beskrivelse av hornet til offentliggjøring: [---]»
- ^ Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. [Oslo]: Cammermeyer. 1945. s. 217.
- ^ Raabe, Gustav E. (1940). Norsk skulptur og maleri : bibliografi. [Oslo]: Cammermeyer. s. XII.
- ^ Den retrospektive utstilling av skulptur og maleri : utstillingsplanen av 1940. Oslo: Cammermeyers boghandel. 1940. s. XII.